Gaver og merkedager uten å sprekke

Gaver er ikke en uforutsett utgift. Bursdagene i familien er de samme hvert år, konfirmasjonene varsles i god tid, og julen kommer på samme dato. Det som gjør at gaver sprenger budsjettet, er at beløpet bestemmes i butikken, én gang om gangen, og aldri summeres.

Løsningen er kjedelig og virker: sett opp hele gaveåret én gang, del summen på tolv, og gjør beslutningen om beløp før du står foran hyllen.

Sett opp gaveåret på tjue minutter

Ta fram kalenderen og skriv opp alt:

• Bursdager i nær familie, med et beløp du er komfortabel med per person.
• Barnas venners bursdager. Dette er posten folk undervurderer mest — i en skoleklasse kan det bli mange invitasjoner i året.
• Jul, med antall personer og beløp per person.
• Store merkedager du vet om: konfirmasjon, bryllup, dåp, runde dager, 18-årsdag, avgangseksamen.
• Vertinnegaver, blomster og de små tingene. Sett et samlebeløp — ikke prøv å planlegge dem enkeltvis.

Legg sammen. Del på tolv. Overfør beløpet til en egen konto den dagen lønnen kommer. Da er gaven betalt før anledningen oppstår, og desember blir en måned som alle andre. Hvordan du bygger dette inn i resten av året, står i artikkelen om årshjul for privatøkonomien.

Avtalene som gjør det enklere for alle

Det vanskeligste ved å kutte i gaver er ikke pengene — det er å ta det opp. Erfaringen er at de fleste er lettet når noen først sier det. Forslagene som pleier å bli tatt godt imot:

• Trekke navn. Hver voksen gir én gave til én person, med et avtalt tak. Barna får som før.
• Tak per gave. «Vi setter 500 kroner i år» er en enklere setning enn du tror.
• Felles gave fra flere. Særlig til konfirmanter og brudepar, der mange små gaver ofte gir mindre glede enn én stor.
• Opplevelser i stedet for ting. Et besøk, en tur, et måltid. Det er ikke en nødløsning — det er ofte det som huskes.
• Slutte å gi mellom voksne. Den vanligste avtalen i familier som har prøvd, og den ingen angrer på.

Slik kan du åpne samtalen: «Vi har lyst til å gjøre julen enklere i år. Skal vi trekke navn og sette et tak per gave?» Ta det i god tid, ikke i november. Flere råd om selve samtalen står i artikkelen om hvordan dere snakker om penger.

Barnebursdagene

Dette er posten som vokser stille. En klasse med tjue barn kan gi mange invitasjoner i året, og med et gjennomsnitt på et par hundre kroner per gave blir det en reell sum. To grep virker: bli enige i foreldregruppen om et tak eller om felles gave fra flere barn, og ha en «bursdagskasse» hjemme med noen gaver kjøpt på salg, slik at du slipper å handle i siste liten til full pris.

De store merkedagene har egne regnestykker

Konfirmasjon, bryllup og runde dager er i en annen størrelsesorden, både for den som arrangerer og den som gir. Kostnadene ved å arrangere står i artiklene om hva et bryllup koster og konfirmasjonspenger og store gaver. Julen har sin egen gjennomgang i artikkelen om julen uten gjeld, og der ligger også det viktigste enkeltrådet: halv skatt i desember er ikke ekstra penger.

Gaver til barn og barnebarn

Det er ingen arveavgift i Norge. Den ble fjernet 1. januar 2014 og har ikke kommet tilbake. Men gaver av større verdi kan ha skattemessige konsekvenser senere gjennom kontinuitetsprinsippet, som betyr at mottakeren overtar giverens inngangsverdi og dermed skatteposisjonen ved et senere salg. Er gaven stor, eller går den til ett av flere barn, bør den ses i sammenheng med arveoppgjøret — se artikkelen om gaver til barn og forskudd på arv.

For mindre beløp er et sparekonto- eller fondsinnskudd ofte en bedre gave enn en ting. Alternativene er sammenlignet i artikkelen om sparing til barn.

Reisen er ofte dyrere enn gaven

Når du er invitert til en merkedag i en annen del av landet, er gaven sjelden den største posten. Flybilletter for en familie, to netter på hotell og transport kan koste flere ganger mer enn det du legger i konvolutten. Legg hele summen inn i gavebudsjettet, ikke bare gaven, og bestill reisen tidlig — det er der beløpet faktisk kan påvirkes.

Er dere flere som skal samme sted, del bil eller leilighet. Og si fra tidlig hvis dere ikke kan komme; en avlyst deltakelse to måneder i forveien er både billigere og enklere for vertskapet enn en i siste liten.

Gaver som ikke koster penger

Dette pleier å stå til slutt i slike artikler som en trøstepremie. Det fortjener bedre plass, fordi det ofte er det som huskes: et gavebrev på en dag sammen, barnepass en helg, en tjeneste du faktisk er god til, en middag hjemme, et fotoalbum. For besteforeldre og andre voksne som har alt de trenger, treffer dette gjennomgående bedre enn en ting til.

Det er også en av de få gaveformene som ikke kolliderer med et stramt budsjett. Ingen trenger å vite hva den kostet, og de fleste husker den lenger.

Gavekortfellen

Et gavekort er et pengekrav mot butikken, ikke penger. Tre ting følger av det. For det første foreldes krav etter tre år etter den alminnelige regelen i foreldelsesloven § 2, med fristen løpende fra det tidligste tidspunktet kravet kunne gjøres gjeldende. For det andre er du en helt vanlig, usikret kreditor hvis butikken går konkurs — da er kortet i praksis verdiløst. For det tredje er et ubrukt gavekort et rentefritt lån du har gitt butikken.

Gaver på kreditt er den dyreste gaven

«Handle nå, betal senere» og delbetaling i kassen markedsføres hardest i de ukene folk handler gaver. Prisen kommer i gebyrer og renter, og på et beløp som skulle vært en engangsutgift. Se hva ordningene faktisk koster i artikkelen om handle nå, betal senere. Regelen er enkel: en gave du ikke har penger til i dag, blir ikke rimeligere av å bli betalt i mars.

Start med kalenderen

Åpne kalenderen i kveld og skriv opp alle datoene i året som utløser en gave. Sett et beløp ved hver. Legg sammen, del på tolv, og opprett en fast overføring. Det er hele systemet, og det tar mindre tid enn én handletur.