Hopp til hovedinnhold

Slik sparer du på klær til barn

Barn vokser ut av klærne lenge før de er slitt. Det gjør barneklær til den posten i familiebudsjettet som er lettest å halvere uten at noen merker det.

Publisert 11. august 2026 · Sist oppdatert 11. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Barneklær er en av de mest forutsigbare utgiftene en familie har, og en av de få der du kan kutte halvparten uten at barnet merker forskjell. Grunnen er enkel: de aller fleste plagg går ut av bruk fordi barnet har vokst, ikke fordi plagget er utslitt. Det gjelder særlig de første årene, der størrelsen skifter omtrent hvert halvår.

Det betyr at bruktmarkedet for barneklær er fullt av plagg som har blitt brukt en håndfull ganger. Prisen er en tredjedel eller mindre, og kvaliteten er ofte høyere enn på nye plagg til samme pris, fordi det er de dyre merkene som selges videre.

Der brukt nesten alltid er riktig valg

Hverdagsklær og yttertøy. Dresser, regntøy, ulltøy, vinterbukser og fleecejakker er de dyreste plaggene å kjøpe nye og de billigste å finne brukt. Ulltøy tåler mange barn, og et godt vinterplagg fra et kvalitetsmerke er ofte i bedre stand etter én sesong enn et billig plagg er etter tre uker.

Festklær og engangsantrekk. Dåpskjole, konfirmasjonsklær, skjorte til 17. mai, dress til et bryllup. Plagg som brukes én gang skal ikke kjøpes nye med mindre du har en spesiell grunn.

Utstyr rundt klærne: vintersko, støvler, kjeledresser, hjelmluer, ullvotter. Alt som byttes ut hver sesong.

Sko er den ene posten der mange velger nytt, og begrunnelsen er slitasjemønsteret: en såle som er skjevslitt etter forrige eier, sitter fortsatt skjevt. Sjekk sålen og innleggssålen før du kjøper brukt, og legg de brukte skoene i den kategorien der du er mest kresen.

Det som bør være nytt eller ha kjent historikk

Sykkelhjelm som kan ha vært i et fall, bilbarnestol som kan ha vært i en kollisjon, og flytevest uten synlig godkjenningsmerking. Du kan ikke se på disse produktene om beskyttelsen er intakt, og prisforskjellen mellom brukt og nytt er liten. Kjøp nytt, eller kjøp bare av noen som kan gå god for historikken. Det samme resonnementet gjelder mer generelt, og står i artikkelen om hva som lønner seg å kjøpe brukt.

Byttegrupper er det som faktisk virker

De billigste barneklærne er de du ikke betaler for. De vanligste kanalene:

  • Byttegrupper i barnehagen eller på skolen. Ofte en kasse i garderoben eller en gruppe på nett. Her går klærne rett videre til neste størrelse i samme miljø.
  • Familie og venner med barn som er ett til to år eldre. Si fra at du gjerne tar imot — de fleste kaster eller gir bort likevel.
  • Loppemarked og bruktbutikker, særlig de som drives av barnehager og idrettslag om våren.
  • Bruktapper og markedsplasser på nett, der du kan søke opp merke og størrelse direkte og finne hele pakker med klær i én størrelse.

Det som skiller de som sparer mye fra de som ikke gjør det, er ikke flaks. Det er at de kjøper i pakker og i forkant: en hel bunke i størrelse 104 når barnet går i 98, ikke ett og ett plagg når behovet oppstår.

Kjøp i motsatt sesong. Vinterdress kjøpes i mars, badetøy i september. Da er både nyprisene på salg og bruktmarkedet fullt av folk som rydder. Kjøp én størrelse opp — barnet vokser inn i det til neste sesong.

Kvalitet lønner seg der plagget skal arves videre

Et dyrt ullsett som brukes av tre barn og deretter selges, koster mindre per barn enn et billig sett som ryker etter én vinter. Det er også de plaggene som har verdi i bruktmarkedet — og bruktverdien er en del av prisen du betaler. Regn med den: et plagg til 900 kroner som selges videre for 400, har kostet deg 500.

For de billigste plaggene finnes ingen slik andrehåndsverdi. Da er det bare prisen som teller, og da handler du der prisen er lavest. Kjedenes prismekanikk er behandlet i artikkelen om å handle billigst uten å bruke tid på det.

Få plaggene til å vare til neste barn

Bruktverdien avhenger av hvordan plagget har vært behandlet, og det gjør også hvor mange barn det rekker til. Fire vaner betyr mest:

  • Vask sjeldnere og kaldere. Ull skal luftes, ikke vaskes. De fleste yttertøy tåler langt færre vask enn de får.
  • Reparer små hull med en gang. Et hull i ull som stoppes tidlig, blir borte. Et hull som får være i fred, blir til et plagg som ikke kan gis videre.
  • Merk med navn på en måte som kan fjernes. Navnelapper som kan klippes eller løsnes, gjør at plagget kan arves videre.
  • Impregner og vedlikehold yttertøy etter sesongen, ikke før neste. Da er det klart når du trenger det.

Slik selger du klærne videre

Klær barnet har vokst fra, selges best i pakker sortert etter størrelse — «størrelse 98, 14 plagg» går unna, mens fjorten enkeltannonser gir deg fjorten samtaler og samme sum. Legg ut i forkant av sesongen: vinterklær i september, sommerklær i april. Ta bildene i dagslys mot en nøytral bakgrunn, oppgi merke og størrelse i tittelen, og vær ærlig om flekker og slitasje. Det siste er det som gir gjensalg til de samme kjøperne.

Salg av eget innbo og løsøre er normalt skattefritt, men grensen mot næring finnes — den er forklart i artikkelen om å selge ting du ikke bruker.

Reklamasjonsretten gjelder også barneklær

Løsner sålen på et par barnesko etter tre måneder, er det ikke normal slitasje — det er sannsynligvis en mangel. Reklamasjonsfristen ved kjøp fra en butikk er to år etter forbrukerkjøpsloven § 27, og du må melde fra innen rimelig tid etter at du oppdaget feilen. Ta bilde, ta med kvitteringen, og be om retting, omlevering eller prisavslag. Forskjellen på dette og butikkens egen garanti er forklart i artikkelen om garanti eller reklamasjon.

Butikkene bestrider ofte reklamasjoner på sko med at barnet «har brukt dem hardt». Det er en påstand, ikke en fasit. Be om skriftlig avslag hvis du ikke får medhold.

Klær er bare én post

Utstyr til fritidsaktiviteter er ofte dyrere enn klærne, og der finnes det et gratis alternativ mange ikke kjenner til: kommunens utstyrssentral. Den og de andre offentlige tilbudene står i artikkelen om biblioteket og gratistjenestene. Hvordan klær og utstyr slår ut i det samlede regnestykket for et barn, står i artikkelen om hva et barn koster.

SIFOs referansebudsjett har klær og sko som en egen individspesifikk post, og publiseres som en kalkulator der du setter sammen din egen husholdning. Bruk den til å se hva et rimelig nivå er for akkurat din familie, framfor å sammenligne deg med naboen.

Start her

Rydd i skapet og sorter i tre bunker: for lite, passer nå, for stort. Selg eller gi bort den første bunken, og skriv ned hvilke størrelser du mangler for neste sesong. Da vet du hva du skal se etter når byttegruppen legger ut en pakke — og du slutter å kjøpe fordi noe var på salg.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye kan man realistisk spare på brukte barneklær?

Prisen på brukte barneklær ligger typisk på en tredjedel eller mindre av nyprisen, og de dyreste plaggene — ulltøy, vinterdress, regntøy — er også de som finnes mest av. Får du i tillegg klær gjennom byttegrupper og familie, kan posten mer enn halveres. Det finnes ikke ett fasitbeløp, fordi det avhenger av hvor mye du kjøpte nytt i utgangspunktet.

Bør barn ha brukte sko?

Sålen former seg etter forrige eier, og en skjevslitt såle sitter skjevt også på neste barn. Sjekk sålen og innleggssålen, og velg bort sko som er tydelig skjevslitt eller nedtrampet i hælen. Lite brukte sko og støvler som brukes en kort sesong, er som regel uproblematiske.

Gjelder reklamasjonsretten på klær og sko?

Ja, med to års frist ved kjøp fra en butikk, jf. forbrukerkjøpsloven § 27. Klær og sko er normalt ikke ting som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, så femårsfristen gjelder ikke. Sømmer som løsner, glidelåser som ryker og såler som slipper er typiske mangler — vanlig slitasje er det ikke.

Når på året er det billigst å kjøpe barneklær?

På slutten av sesongen, når butikkene rydder plass og andre foreldre rydder skap. Vinterklær er billigst i februar og mars, sommerklær i august og september. Kjøp da, i én størrelse større enn barnet bruker nå.

Hva gjør jeg med klærne barnet har vokst fra?

Selg dem i pakker etter størrelse framfor plagg for plagg — det gir raskere salg og bedre pris per time. Salg av eget innbo og løsøre er normalt skattefritt; grensene står i artikkelen om å selge ting du ikke bruker. Resten gir du til byttegruppen, og bygger opp den kredittet du selv får igjen neste sesong.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.