Hvor mye bitcoin bør du ha?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor stor andel av sparepengene som bør stå i bitcoin. Men det finnes et regnestykke som er langt mer nyttig enn alle kursprognoser til sammen: hvor mye kan du tape uten at noe i livet ditt må endres? Det tallet, delt på det du har spart totalt, er din øvre grense. Alt annet er synsing.

Begynn i motsatt ende av det de fleste gjør

De fleste bestemmer seg først for at de vil eie bitcoin, og finner deretter et beløp som føles greit. Snu på det. Still spørsmålet slik i stedet: hvis denne posten faller åtti prosent og blir stående der i tre år, hva må jeg da droppe? Blir svaret «ingenting spesielt», er beløpet forsvarlig. Blir svaret «boligkjøpet», «bilen jeg trenger til jobb» eller «jeg må selge på bunnen», er det for stort.

Grunnen til at nettopp åtti prosent er en fornuftig test, er at fall i den størrelsesordenen har skjedd flere ganger i bitcoins historie, og at de har vart lenge. En post du bare tåler så lenge den stiger, er ikke en spareplan. Den er en posisjon du blir tvunget ut av på verst tenkelige tidspunkt.

Rekkefølgen som kommer først

Før andelen i det hele tatt er et spørsmål, er det tre ting som står foran i køen. De er kjedelige, men de avgjør om du i det hele tatt har råd til å ta risiko:

• En buffer du kan leve av. Uten den må du selge når noe uforutsett skjer — og det skjer sjelden på et gunstig tidspunkt. Vi har skrevet om hvorfor bufferkontoen kommer først, og du kan regne ut din egen i bufferkalkulatoren.
• Dyr gjeld skal bort. Kredittkortgjeld til 25 prosent rente er en garantert kostnad. Å eie noe risikabelt ved siden av er å satse på at avkastningen slår en garantert utgift. Se betale ned dyr gjeld før sparing.
• Pengene må ha en tidshorisont. Sparing til noe som skal skje om to år hører ikke hjemme i noe som svinger femti prosent i året.

Er alle tre på plass, står du fritt til å ta risiko med det som blir til overs. Er de ikke det, er svaret på overskriften null — uansett hva du tror om kursen.

Hva tommelfingerreglene egentlig sier

Du møter tre typiske råd i denne debatten, og de er mindre uenige enn de ser ut til:

• «Bare det du har råd til å tape.» Det vanligste rådet, og det eneste som gjelder uansett beløpsstørrelse. Svakheten er at det ikke gir noe tall.
• «En til fem prosent av porteføljen.» Tanken bak er at en liten andel av noe svært volatilt kan gi merkbart utslag oppover, mens et totalt tap fortsatt bare koster deg noen prosent av sparepengene.
• «Ti prosent eller mer.» Dette forutsetter at du har en klar formening om framtiden, at du har råd til å ta feil, og at du klarer å sitte gjennom et flerårig fall uten å røre posten.

Legg merke til at alle tre handler om din tåleevne, ikke om bitcoin. Det er ingen tilfeldighet. Ingen kjenner kursen om fem år, men du kan vite ganske nøyaktig hva du tåler å miste.

Regn ut din egen grense

Tabellen viser hva et fall på åtti prosent koster i kroner, ved ulike andeler og porteføljestørrelser. Dette er ren regning, ikke et anslag på hva som kommer til å skje — hensikten er å gjøre risikoen konkret før du bestemmer deg.

Samlet sparing	Andel	Beløp i bitcoin	Tap ved 80 % fall
200 000 kr	1 %	2 000 kr	1 600 kr
200 000 kr	5 %	10 000 kr	8 000 kr
200 000 kr	10 %	20 000 kr	16 000 kr
500 000 kr	1 %	5 000 kr	4 000 kr
500 000 kr	5 %	25 000 kr	20 000 kr
500 000 kr	10 %	50 000 kr	40 000 kr
1 000 000 kr	5 %	50 000 kr	40 000 kr
1 000 000 kr	10 %	100 000 kr	80 000 kr

Se på tallet i siste kolonne og spør deg selv om det ville gjort vondt eller ødelagt noe. Går grensen din ved 20 000 kroner og du har en halv million spart, er svaret ditt fem prosent. Da har du et tall å styre etter, og du slipper å ta stilling til spørsmålet på nytt hver gang kursen beveger seg.

Andelen endrer seg av seg selv

Her er noe mange overser. Setter du fem prosent i bitcoin og kursen tredobles mens resten av sparingen står stille, eier du plutselig rundt tretten prosent. Du har ikke tatt noen ny beslutning, men risikoen i porteføljen din er nesten tredoblet.

Løsningen er å bestemme på forhånd hva du gjør. To vanlige framgangsmåter er å rebalansere — selge ned til den andelen du bestemte deg for, én gang i året — eller å la det stå, men slutte å kjøpe mer. Det viktige er at valget tas før det blir aktuelt. Selger du ned, husk at det utløser skatt.

Skatten kommer uansett

Kryptovaluta regnes som et formuesobjekt. Det betyr i praksis tre ting du må ha kontroll på:

• Gevinst skattlegges med 22 prosent når du selger, veksler til en annen kryptovaluta eller bruker den til å betale for noe. Bytte teller altså som realisasjon.
• Tap gir fradrag, men bare hvis du kan dokumentere både kjøpskurs og salgskurs.
• Beholdningen er formue og skal føres opp i skattemeldingen. Ingenting av dette er forhåndsutfylt — du må fylle det inn selv, og du har tre år på deg til å rette opp i tidligere år.

Merk også at kryptovaluta ikke kan ligge på aksjesparekonto. Der får du utsatt skatt på gevinst så lenge pengene blir stående, en fordel du ikke har her. Søstersiden vår går gjennom både kryptovaluta og skatt og hvordan aksjesparekonto fungerer til sammenligning. Vi har også samlet reglene i artikkelen om skatt på sparing og investering.

Fem spørsmål å svare på før du kjøper

1. Har jeg buffer, og er den dyre gjelden borte?
2. Hvilket kronebeløp kan forsvinne uten at noe må endres?
3. Hva gjør jeg hvis posten faller åtti prosent — og hva gjør jeg hvis den tredobles?
4. Vet jeg hvordan jeg skal føre dette i skattemeldingen, og har jeg tatt vare på kjøpskursene?
5. Ville jeg tatt den samme beslutningen hvis ingen jeg kjente snakket om dette akkurat nå?

Klarer du de fem, har du gjort mer forarbeid enn de fleste. Vil du lese om hvordan selve sparingen kan legges opp — jevne kjøp, oppbevaring og nøkler — går vi gjennom det i artikkelen om langsiktig sparing i bitcoin. Skal derimot hoveddelen av sparingen din et sted, er fondssparing det de fleste ender opp med, og investeringsråd til nybegynneren tar deg gjennom det grunnleggende.