Sparing i ulike livsfaser

Rekkefølgen er den samme hele livet: buffer først, deretter dyr gjeld, deretter pensjon, deretter langsiktig sparing. Det som endrer seg fra tiår til tiår, er hvor mye vekt hvert ledd skal ha, og hvor lang tid pengene har på seg. Det er den forskjellen denne artikkelen handler om.

Har du ikke buffer, er det den som gjelder — uansett alder, og uansett hvor lokkende alt annet ser ut. Bufferkalkulatoren gir deg beløpet ut fra dine egne faste utgifter, og sparekalkulatoren viser hvor lang tid det tar å komme dit.

I 20-årene: buffer og BSU

Inntekten er lav, utgiftene er lave, og tiden er det eneste du har mye av. Det siste er verdt mer enn de to første til sammen, fordi kroner spart nå har flest år på seg til å vokse.

Buffer først. En konto med to–tre måneders faste utgifter som gjør at et ødelagt tannsett eller en oppsagt hybel ikke ender med forbrukslån. Det viktigste i dette tiåret er å ikke pådra seg dyr gjeld i det hele tatt — et forbrukslån tatt i 20-årene følger deg som regel inn i 30-årene, og det er akkurat de årene egenkapitalen skulle bygges.

Deretter BSU, som er den mest opplagte spareformen som finnes for en ung skattebetaler:

• 27 500 kroner — maksimalt sparebeløp per år i 2026
• 300 000 kroner — maksimalt samlet beløp på kontoen
• 10 prosent skattefradrag av årets innskudd, altså inntil 2 750 kroner i redusert skatt per år
• Fradrag gis til og med det året du fyller 33 år
• Ingen fradrag det året du helt eller delvis eier primær- eller sekundærbolig per 31. desember

Fradraget forutsetter at du har skatt å trekke det fra i. Er inntekten så lav at du ikke betaler skatt, får du ikke utnyttet fradraget det året, og da er en vanlig sparekonto like god. Detaljene står i arkivartikkelen om BSU-kontoen.

I 30-årene: bolig, barn og pensjonen ingen tenker på

Dette er tiåret der pengene skal strekke til flest ting samtidig, og der de fleste feilprioriteringene gjøres.

Boligen krever egenkapital. Utlånsforskriften setter maksimal belåningsgrad til 90 prosent på nedbetalingslån med pant i bolig, altså et egenkapitalkrav på 10 prosent. Samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt, og du må tåle en renteøkning på tre prosentpoeng med et rentegulv på minst 7 prosent. Er belåningsgraden over 60 prosent, gjelder et avdragskrav. Hvordan du bygger egenkapitalen står i artikkelen om egenkapital til bolig.

Penger du skal bruke til boligkjøp innen få år, hører ikke hjemme i aksjefond. Horisonten er for kort til å tåle et fall, og du kan ikke utsette kjøpet i tre år fordi markedet er nede.

Barn gir både utgifter og inntekter. Barnetrygden er 2 012 kroner per måned per barn fra 1. februar 2026, med én felles sats for alle barn opp til 18 år — skillet mellom barn under og over seks år finnes ikke lenger. Trygden er skattefri og behovsprøves ikke. Setter du den rett inn på en spareavtale for barnet, blir det et betydelig beløp innen barnet er voksent, og det er tema i artikkelen om sparing til barn.

Pensjonen er den posten som taper hver eneste diskusjon i dette tiåret, og som koster mest å tape den. Er du selvstendig næringsdrivende eller går lange perioder uten arbeidsgiver med tjenestepensjon, bygges det ikke opp noe i disse årene, og hullet lukkes ikke senere. Har arbeidsgiveren en ordning der du kan spare selv og få det matchet, er det den beste avkastningen du får tilbudt noe sted — den er umiddelbar og risikofri.

Og så er det den delen ingen har lyst til å regne på: hva som skjer med familieøkonomien hvis en av dere blir ufør eller faller fra. Uføretrygden fra folketrygden utgjør 66 prosent av tidligere inntekt, beregnet av de tre beste av de fem siste årene, og inntekt over 6 G teller ikke med. Er boliglånet dimensjonert for to fulle inntekter, er avstanden til 66 prosent av én av dem det tallet som avgjør om huset kan beholdes.

I 40- og 50-årene: nedbetaling og pensjonshull

Inntekten er på sitt høyeste, og for mange er dette perioden der det for første gang finnes et reelt overskudd hver måned. Det er også perioden der pensjonsregnestykket blir konkret nok til å gjøre noe med.

For årskull født i 1963 og senere går 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G — 969 498 kroner i 2026 — inn i pensjonsbeholdningen hvert år. Inntekt over dette taket gir ingen opptjening i folketrygden i det hele tatt. Tjener du mer, må resten komme fra tjenestepensjon og egen sparing, og det er verdt å regne på tidlig nok til at det finnes år igjen å spare i. Hvordan beholdningen blir til pensjon står i artikkelen om hvordan alderspensjonen beregnes.

Sjekk hva du faktisk har. Tjenestepensjon fra tidligere arbeidsgivere, pensjonskapitalbevis som ligger og forvalter seg selv med høye gebyrer, og år i utlandet eller uten arbeid som gir hull i opptjeningen. Dette er en ettermiddags arbeid som ofte er verdt mer per time enn noe annet i økonomien din.

Samtidig: en avdragsfri periode eller et rammelån som brukes til forbruk, gjør boliggjelden til noe som skal betjenes inn i pensjonsalderen. Målet for de fleste er å komme til 67 med boligen nedbetalt eller nær nedbetalt, fordi det er den ene faste utgiften som avgjør hvor mye pensjonen din er verdt.

Ettermiddagen som er verdt mest

Sett av tre timer og finn fram fire ting: oversikten over pensjonsopptjeningen din i folketrygden, alle pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere, hvilken tjenestepensjonsordning du har i dag og hvor mye arbeidsgiver setter av, og hvilke fond pengene faktisk står i. Pensjonskapitalbevis som ligger urørt, forvaltes ofte til en høyere kostnad enn nødvendig, og de kan samles. Det er penger du får igjen uten å spare en krone ekstra.

De siste årene før pensjon: trapp ned risikoen

Her endres logikken. Fram til nå har svingninger vært uproblematiske, fordi tiden reparerte dem. Nå har pengene en dato, og et fall i året før uttak kan ikke hentes inn igjen.

Nedtrapping betyr å flytte de midlene du skal bruke først, fra aksjefond til rentefond eller bankkonto, gradvis over flere år. Ikke alt på én gang, og ikke alt i det hele tatt — et alderspensjonsuttak varer i flere tiår, og den delen som skal brukes om tjue år, kan fortsatt stå i aksjer.

Alderspensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 år, forutsatt at opptjeningen er høy nok til at pensjonen fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Tar du ut tidlig, blir den årlige utbetalingen lavere livet ut, fordi beholdningen fordeles over flere år gjennom levealdersjusteringen. Alderspensjon kan på den annen side kombineres fritt med arbeidsinntekt uten avkorting, og det er en kombinasjon som er verdt å regne på framfor å gjette på.

Den andre store beslutningen i disse årene er boligen. Å selge eneboligen og kjøpe noe mindre frigjør kapital og kutter faste kostnader, men det er også et valg om hvor du vil bo resten av livet, og det bør tas før helsa tar det for deg. Regn på begge deler i god tid: hva boligen koster i året slik du bor nå, og hva et alternativ ville kostet. Tallene overrasker ofte i den ene eller andre retningen, og de er lettere å forholde seg til flere år før beslutningen må tas.

Det som ikke endrer seg

Buffer før alt annet. Dyr gjeld før sparing — et forbrukslån til høy rente slår enhver forventet fondsavkastning, og det er derfor artikkelen om å betale ned dyr gjeld først gjelder like mye når du er 25 som når du er 55. Faste trekk framfor gode intensjoner. Og lave kostnader, fordi de er det eneste i hele regnestykket du bestemmer selv.

Skal du gjøre én ting etter å ha lest dette, så finn ut hvilken fase du er i og hvilket ledd i rekkefølgen som mangler. Det er nesten alltid ett bestemt ledd, og det er sjelden det du har brukt mest tid på å tenke på.