Falske nettbutikker: avslør dem

Den korteste regelen først: finner du ikke et organisasjonsnummer, en fysisk adresse og en måte å kontakte butikken på som ikke er et skjema, skal du ikke handle der. Legger butikken i tillegg opp til betaling ved bankoverføring, kryptovaluta eller gavekort, er saken avgjort.

Alt annet på denne siden er detaljer rundt de to setningene. De tar to minutter å sjekke, og de stopper de aller fleste falske butikker.

Sjekkpunktene, i den rekkefølgen som går raskest

1. Kontaktopplysninger. En ekte butikk oppgir firmanavn, organisasjonsnummer og postadresse, som regel nederst på siden eller under kjøpsvilkårene. Mangler alt dette, er det ikke en glipp.
2. Slå opp organisasjonsnummeret i Brønnøysundregistrene. Sjekk at foretaket finnes, at navnet stemmer med butikken, og at det ikke er registrert for noen uker siden. Norske selskaper som selger til norske kunder skal la seg finne.
3. Se på adressefeltet. Domenenavn som ligner på et kjent merke med et ekstra ord eller en bindestrek er et klassisk tegn. Det samme er en butikk som selger alt fra motorsager til leppestift.
4. Prisen. Er kjente merkevarer dramatisk billigere enn hos alle andre, er varen enten falsk eller ikke-eksisterende. Ingen butikk selger med stort tap for å skaffe seg nye kunder.
5. Betalingsmåtene. Se hvilke som faktisk er tilgjengelige i siste steg av kassen, ikke hvilke logoer som vises på forsiden. Logoer er bilder, og bilder kan kopieres.

Rekker du mer, se etter kjøpsvilkår og informasjon om angrerett. Falske butikker har enten ingenting, eller en tekst som er maskinoversatt og selvmotsigende. Sjekk også bildene: kjør et bildesøk på produktbildet, og se om det er hentet fra en annen butikk.

Betalingsmåten er det viktigste enkeltvalget

Du kan ikke alltid vurdere en butikk riktig, men du kan alltid velge hvordan du betaler. Rangeringen er slik:

Betalingsmåte	Sjansen for å få pengene tilbake
Kredittkort	Best. Kravet kan rettes mot kortutstederen i tillegg til selgeren
Debetkort (bankkort)	Mulig via innsigelse mot kortutsteder, men mer usikkert
Bankoverføring til konto	Svært liten. Pengene er borte når de er hentet ut
Kryptovaluta eller gavekort	Ingen. Dette er selve kjennetegnet på svindel

Det er hovedgrunnen til å bruke kredittkort på nett, og bakgrunnen står i artikkelen om hvorfor du bør handle med kredittkort. Betingelsen er at du gjør opp hele saldoen ved forfall, ellers spiser renten gevinsten.

Annonsen er som regel inngangen

De færreste finner en falsk nettbutikk ved å søke. De får den servert i en annonse i sosiale medier, ofte for et produkt de nettopp har sett på et annet sted. Annonsen viser et kjent merke til en pris som er lav nok til å være interessant, men ikke så lav at den virker absurd.

Derfor er den nyttigste vanen enkel: ikke handle fra en annonse. Noter produktet, søk deg fram til butikken selv, og se om butikken finnes utenfor annonsen. Gjør den ikke det, er saken avgjort på tjue sekunder.

En variant er verdt egen omtale: annonser som bruker bilder av kjente personer, eller som påstår at et produkt er «utsolgt overalt ellers». Begge deler er samme mekanisme som i investeringsannonsene, og de er behandlet i artikkelen om hvordan du kjenner igjen svindel.

Tegnene i kassen

Er du kommet helt til betaling, er det fortsatt fem ting som stopper deg i tide:

• Kortbetaling forsvinner i siste steg. Logoene lå på forsiden, men i kassen står bare bankkonto igjen.
• Du blir bedt om å betale til en privatperson, eller til en konto i et annet land enn butikken oppgir at den holder til i.
• Prisen endrer seg mellom handlekurven og betalingen, eller valutaen er en annen enn oppgitt.
• Du får ikke ordrebekreftelse på e-post, bare en side som sier at bestillingen er registrert.
• Betalingssiden ligger på et annet domene enn butikken, uten at det er en kjent betalingsløsning.

Hvis du allerede har betalt

Rekkefølgen de første timene:

1. Ring banken eller kortutstederen din umiddelbart og be om at betalingen stanses hvis den ikke er gjennomført, og om å få reise innsigelse mot belastningen hvis den er det. Er kortopplysningene dine gitt fra deg, be om at kortet sperres.
2. Dokumenter alt. Skjermbilder av butikken, ordrebekreftelse, kontoutskrift, all e-postkorrespondanse. Falske butikker forsvinner fra nett i løpet av dager, og da er skjermbildene dine det eneste som er igjen.
3. Anmeld forholdet. Bedrageri kan anmeldes digitalt hos politiet. Anmeldelsen brukes også overfor banken.
4. Ikke betal noe mer. Kommer det en melding om «tollgebyr», «fraktforsikring» eller «frigivelsesavgift» for å få varen utlevert, er det andre runde av den samme svindelen.
5. Følg opp skriftlig. Får du avslag fra banken, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda Bank. Hvem som behandler hva, står i artikkelen om klagenemndene.

Frister er verdt å merke seg: du skal melde fra til banken uten ugrunnet opphold, og senest 13 måneder etter at transaksjonen ble belastet, jf. finansavtaleloven § 4-24. Den generelle rekkefølgen i alle svindelsaker står i artikkelen om hva du gjør når du er blitt svindlet.

Hva de gjør med kortopplysningene

En del butikker er ikke laget for å selge noe i det hele tatt. De er laget for å samle inn kortnummer, utløpsdato og sikkerhetskode, og «bestillingen» er bare kulissen. Da kommer belastningene gjerne senere, i små beløp først for å teste at kortet virker, og deretter i større.

Har du oppgitt kortopplysninger et sted du er i tvil om, skal du sperre kortet uten å vente på at noe skjer. Et nytt kort er gratis og tar noen dager. Å rydde opp i tolv belastninger fra fire land tar uker.

Butikkene som ikke er falske, men heller ikke gode

En stor gruppe butikker er ekte i den forstand at du får en vare — den er bare ikke den du trodde du kjøpte. Varen kommer fra utlandet, tar seks uker, er av dårligere kvalitet, og retur forutsetter at du sender pakken tilbake for egen regning til en adresse i et annet land. Angrerett finnes i lovens forstand for salg fra næringsdrivende innenfor EØS, men den er lite verdt hvis returporto koster mer enn varen.

Sjekk derfor før du bestiller: hvor sendes varen fra, hvor lang er leveringstiden, og hvem betaler returfrakten. Står det ikke i vilkårene, har du fått svaret.

Når kravet kommer den andre veien

Noen «butikker» selger ikke varer i det hele tatt, men samler inn kortopplysninger. Da er ikke det tapte beløpet problemet — det er kortet. Sperr det, følg med på kontoen, og les kortsvindel og misbruk av kort. Kommer det i tillegg SMS-er om «pakken din» i dagene etterpå, er de en del av det samme, og de er behandlet i phishing og svindel på SMS.

Handler du brukt i stedet for nytt, gjelder andre regler og andre farer. De står i sikker handel på nett og bruktmarked, og rettighetene dine ved privatkjøp i kjøp av brukte varer privat.

Varen som kommer, men er falsk

Kopivarer er en egen kategori. Du får en pakke, og den inneholder noe som ligner. Retur er nesten alltid ulønnsom fordi porto til utlandet koster mer enn varen, og selgeren vet det. Er beløpet betalt med kort, er innsigelse mot belastningen fortsatt sporet ditt, og da trenger du bilder som viser forskjellen mellom det som ble annonsert og det som kom.

Vær også oppmerksom på at kopivarer kan bli stanset og destruert på grensen. Da har du verken vare eller penger, og selgeren svarer ikke lenger på e-post.

Meld fra, selv om du ikke tapte penger

Oppdager du en falsk butikk i tide, er det verdt de to minuttene det tar å melde fra. Meld annonsen i plattformen den ble vist i, si fra til Forbrukerrådet, og varsle Forbrukertilsynet hvis butikken utgir seg for å være norsk. Er butikken en kopi av en ekte norsk butikk, gjør den ekte butikken lurt i å vite om det.

Fortell det også videre i familien. De som rammes hardest av denne typen svindel er ikke de mest uerfarne, men de som handler raskt fra mobilen mens de gjør noe annet.

To minutter, hver gang

Det er ikke butikkene som ser mest tvilsomme ut som tar flest folk. Det er de som ser helt vanlige ut, og som dukker opp i en annonse akkurat når du leter etter noe. Derfor skal sjekken være en vane og ikke en reaksjon: organisasjonsnummer, adresse, betalingsmåte. Finner du de tre, kan du handle. Mangler én av dem, lukker du fanen.