Kredittsperre: slik fungerer den

En kredittsperre er en frivillig markering du selv registrerer hos kredittopplysningsbyråene. Så lenge den står, utleverer ikke byrået kredittopplysninger om deg — og uten kredittopplysninger sier de aller fleste långivere nei. Sperren er gratis, du setter den selv med elektronisk ID, og du kan fjerne den igjen når du vil.

Den er derfor to ting samtidig: en beskyttelse mot at noen tar opp lån i ditt navn, og en sperre mot at du selv gjør det i et ubetenksomt øyeblikk.

Slik virker den i praksis

Når du søker om lån, kredittkort, mobilabonnement på avbetaling eller en avtale med kreditt, gjør selskapet en kredittvurdering. De henter opplysninger om deg fra et kredittopplysningsbyrå. Er det registrert en sperre, får de ingen opplysninger, og søknaden stanser i praksis der.

Det er én ting du må vite om oppsettet: sperren må settes hos hvert enkelt byrå. Setter du den bare ett sted, står de andre byråene åpne, og en långiver som bruker et annet byrå får svar som normalt. Sett den derfor hos alle byråene som driver kredittopplysningsvirksomhet i Norge.

Du får også en kvittering på registreringen. Ta vare på den — den er nyttig dokumentasjon hvis en kreditor senere hevder å ha innvilget kreditt i ditt navn etter at sperren ble satt.

Hva den stopper, og hva den ikke stopper

Sperren stopper	Sperren stopper ikke
Nye søknader om lån og kredittkort som krever kredittvurdering	Kreditt du allerede har — kortet, rammelånet og kontokreditten virker som før
Avbetalingsavtaler og kjøp på kreditt der selgeren kredittsjekker	Misbruk av kortet ditt, som er kortsvindel og en annen sak
Mange abonnementsavtaler med kredittelement	Uttak og overføringer fra kontoen din i nettbanken
De fleste forsøk på å ta opp forbrukslån i ditt navn	Avtaler hos aktører som ikke gjør kredittvurdering i det hele tatt

Den siste linjen er den viktigste å forstå. En kredittsperre er ikke en identitetssperre. Den hindrer ikke at noen bruker BankID-en din til å signere noe som ikke krever kredittsjekk, og den fjerner ikke behovet for å sperre BankID og kort hvis du frykter misbruk. Se BankID-svindel for den delen.

Slik setter du den — og slik åpner du midlertidig

Du registrerer sperren på byråenes egne nettsider, med elektronisk ID. Det tar noen minutter per byrå. Fjerning skjer på samme måte, og trer normalt i kraft raskt — men ikke nødvendigvis umiddelbart, og det er verdt å ta høyde for.

Skal du selv låne, må du derfor åpne i forkant. Praktisk framgangsmåte: fjern sperren dagen før du søker, gjennomfør søknaden, og sett den tilbake med en gang saken er ferdigbehandlet. Sett en påminnelse samme dag som du åpner, ellers blir sperren stående av i årevis — det er den vanligste feilen.

Slik foregår en kredittvurdering

Det hjelper å vite hva som faktisk skjer når noen «kredittsjekker» deg. Långiveren spør et kredittopplysningsbyrå, som setter sammen opplysninger fra offentlige registre, ligningsopplysninger, eventuelle betalingsanmerkninger og — for usikret gjeld — opplysninger fra gjeldsregisteret. Resultatet blir en score som långiveren bruker i sin egen vurdering.

To ting følger av dette. For det første stopper en sperre hele leveransen, ikke bare deler av den, og derfor faller søknaden. For det andre skal du få melding om at det er innhentet kredittopplysninger om deg — det såkalte gjenpartsbrevet. Den meldingen er ofte det aller tidligste varselet om at noen bruker navnet ditt, og den er en av grunnene til at du aldri skal slette slike brev ulest.

Hvis noen likevel får innvilget kreditt

Det skjer, særlig hos aktører som ikke gjør en full kredittvurdering. Da gjelder samme framgangsmåte som ellers: bestrid kravet skriftlig, vis til anmeldelsen, og be om å få se avtalen, signeringstidspunktet og hvilken konto pengene gikk til.

Her får kvitteringen på kredittsperren en ekstra verdi. Kan du vise at sperren var registrert på tidspunktet kreditten ble innvilget, sier det noe om hvilken vurdering långiveren faktisk gjorde. Ta derfor vare på registreringsbekreftelsen med dato, og noter hvilke byråer du satte sperren hos.

Kredittsperre, betalingsanmerkning og reservasjon er tre ulike ting

De blandes hele tiden, og forskjellen betyr mye.

• Kredittsperre setter du selv, frivillig. Den sier ingenting om økonomien din, og den påvirker ikke kredittscoren. Den fjernes når du vil.
• Betalingsanmerkning registreres av andre, etter mislighold, og den blir stående til kravet er gjort opp. Den er en opplysning om deg — se betalingsanmerkning: hva er det.
• Reservasjon mot markedsføring gjelder henvendelser og reklame, ikke kreditt. Den stopper ingen lånesøknad.

Merk også at en kredittsperre ikke sletter noe som allerede står registrert. Har du en anmerkning, blir den stående — sperren gjør bare at opplysningene ikke utleveres mens den er aktiv.

Kredittsperre og gjeldsregisteret

De to blandes ofte, men de gjør forskjellige ting. Gjeldsregisteret viser hvilken usikret gjeld du faktisk har — forbrukslån, kredittkort og faktureringskort — og brukes av långivere i vurderingen. Kredittsperren stopper selve utleveringen av kredittopplysninger, slik at vurderingen ikke lar seg gjennomføre.

Begge er nyttige, og de brukes til hvert sitt. Innsyn i gjeldsregisteret gir deg oversikt over hva som allerede er tatt opp i ditt navn, og er derfor det første du sjekker ved mistanke om misbruk. Sperren hindrer at listen blir lengre. Har du satt sperre etter et ID-tyveri, bør du derfor gjøre begge deler samme dag.

Hvis du allerede har betalingsanmerkning

Da er det liten praktisk gevinst i sperren mot nye lån — de fleste søknadene stanser uansett. Verdien ligger et annet sted: sperren beskytter mot at noen bruker identiteten din, og den fjerner fristelsen til å søke om dyre lån i en fase der du skal ned i gjeld, ikke opp.

Har du en anmerkning du mener er feil, er sperren dessuten ikke løsningen. Anmerkningen må bestrides og slettes for seg, og framgangsmåten står i artikkelen om hvordan du blir kvitt en betalingsanmerkning.

Når du bør vurdere den

Fire situasjoner peker seg ut. Etter et ID-tyveri eller mistanke om det — da er sperren et av de fire første grepene, sammen med sperring av BankID, anmeldelse og oversikt, slik det står i artikkelen om ID-tyveri. Hvis du har mistet legitimasjon eller frykter at BankID er kompromittert. Hvis du er i en periode der du ikke skal låne mer — for eksempel under nedbetaling av dyr forbruksgjeld. Og ved spilleproblemer eller impulsstyrt låneopptak, der friksjonen i seg selv er poenget.

I den tredje og fjerde situasjonen virker sperren som en bremsekloss mot deg selv, og det er en av de mest undervurderte grepene som finnes mot smålån og SMS-lån. Bakgrunnen står i artikkelen om smålån og SMS-lån. Vær samtidig klar over at det finnes aktører som markedsfører lån uten kredittsjekk — de er nettopp de aktørene sperren ikke stopper, og de er sjelden noe godt tilbud.

Verdien av friksjonen er lett å undervurdere. De fleste dyre lån tas ikke etter en grundig vurdering, men på kvelden, i en presset situasjon, fordi søknaden tok fire minutter. En sperre gjør at de fire minuttene blir til to dager, og de fleste låneopptak overlever ikke to dager med ettertanke.

Ulempene

Sperren er ikke gratis i praktisk forstand. Den slår inn på steder du ikke tenker på: bytte av strømleverandør, nytt mobilabonnement, avbetaling på en telefon, leiekontrakt der utleier kredittsjekker, og noen forsikringsavtaler. Får du et uventet avslag, er sperren det første du skal sjekke — ikke økonomien din.

Den påvirker derimot ikke kredittverdigheten din. Vil du forbedre den, er det andre grep som gjelder, og de er samlet i artikkelen om hvordan du forbedrer kredittverdigheten din. Får du stadig avslag uten sperre, kan forklaringen ligge i hvorfor du ikke får kredittkort.

Søstersiden vår om gjeld har en utfyllende gjennomgang av kredittsperre og av hvilke byråer som driver kredittopplysning i Norge, hvis du vil ha detaljene før du registrerer sperren.

Fire steg, i praksis

1. Sett sperren hos alle byråene som driver kredittopplysning i Norge. Regn med noen minutter per byrå, og bruk elektronisk ID.
2. Lagre kvitteringene med dato i samme mappe som resten av papirene om økonomien din.
3. Be om innsyn i hvilke kredittopplysninger som er utlevert om deg det siste året, slik at du ser om noe har skjedd før sperren ble satt.
4. Sett en kalenderregel: sperren fjernes bare når du selv skal låne, og settes tilbake samme uke.

Det praktiske rådet til slutt: sett den i dag, og la den stå. Kostnaden er noen minutters ekstra arbeid de gangene du selv skal låne. Gevinsten er at den som prøver seg i ditt navn, får nei.