Gjeldsregisteret: hva står om deg?

Gjeldsregisteret er en oversikt over den usikrede gjelden din — forbrukslån, kredittkort og andre kreditter uten pant. Banken ser den når du søker om lån, og den oppdateres fortløpende. Det du derimot ikke finner der, er boliglånet, billånet med pant og studielånet.

Ordningen kom med gjeldsinformasjonsloven av 2017. Formålet er formulert rett ut i § 1: sikker og effektiv registrering og utlevering av gjeldsopplysninger, for å gi bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer.

Hva som faktisk står der

Etter gjeldsinformasjonsforskriften skal finansforetakene rapportere tre produkttyper, med disse opplysningene:

Type kreditt	Det som registreres
Nedbetalingslån uten sikkerhet	Opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, effektiv rente og navn på kredittyter
Rammekreditt	Kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente og navn på kredittyter
Faktureringskort	Rentebærende og ikke-rentebærende saldo og navn på kredittyter

Saldoen omfatter hovedkrav, renter og omkostninger. Finansforetakene skal gjøre opplysningene tilgjengelige uten ugrunnet opphold, både når kreditten opprettes og når den endrer seg. I praksis betyr det at et forbrukslån du tok opp i går, ligger der i dag.

Hva som ikke står der

Etter lovens § 2 er en gjeldsopplysning en opplysning om gjeld eller ubenyttet kredittramme som ikke er sikret ved panterett i formuesgoder. Utenfor faller derfor:

• Boliglån, rammelån med pant i bolig og billån med salgspant. Departementet har hjemmel til å utvide registeret til pantesikret gjeld ved forskrift, men det er ikke gjort.
• Studielån i Lånekassen.
• Ubetalte regninger, inkassosaker og betalingsanmerkninger. Registeret sier ingenting om mislighold — et gjeldsinformasjonsforetak kan etter § 9 ikke håndtere andre kredittopplysninger enn gjeldsopplysninger. Betalingsanmerkninger ligger hos kredittopplysningsforetakene og er noe helt annet, se artikkelen om hva en betalingsanmerkning er.
• Privat gjeld — penger du skylder familie eller venner.

At registeret bare viser usikret gjeld, er verdt å merke seg begge veier. Det gir ingen fullstendig oversikt over økonomien din, men det gir en presis oversikt over den dyreste gjelden.

Hvem har lov til å slå deg opp

Loven er streng, og listen i § 12 er uttømmende. Gjeldsopplysninger kan bare utleveres til:

• finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse når de skal gjøre en konkret kredittvurdering,
• kommuner som behandler søknad om startlån,
• kredittopplysningsforetak til bruk i kredittvurdering,
• deg selv, som den opplysningen gjelder,
• offentlige myndigheter med særskilt hjemmel i lov,
• Norges Bank, Finanstilsynet og SSB til analyse og statistikk.

Den som har mottatt gjeldsopplysninger, kan ikke gi dem videre til andre. Det betyr i klartekst: en arbeidsgiver kan ikke sjekke gjelden din. En utleier kan ikke. Et forsikringsselskap kan ikke. Et inkassobyrå kan ikke. En eksepartner kan ikke, uansett hvilken sak dere står i.

Gjeldsinformasjonsforetakene må ha tillatelse for å drive virksomheten, og de er underlagt tilsyn av Finanstilsynet etter § 16.

Registeret er ikke en kredittscore

De to blandes hele tiden. Gjeldsregisteret inneholder rå gjeldsdata: hvilke kreditter du har, hvor store de er, og hva de koster. En kredittscore er en beregning et kredittopplysningsforetak gjør, der gjeldsopplysningene er én av flere ingredienser sammen med inntekt, alder, betalingshistorikk og eventuelle anmerkninger.

Loven holder de to fra hverandre med vilje. Etter § 13 kan et kredittopplysningsforetak utlevere en kredittscore som bygger på gjeldsopplysninger, men det kan ikke utlevere selve gjeldsopplysningen som en egen kredittopplysning. Det er derfor du kan få en score fra en kredittopplysningstjeneste uten at den viser deg linje for linje hva som ligger i gjeldsregisteret — den oversikten må du hente hos gjeldsinformasjonsforetaket selv.

Slik bruker banken opplysningene

Når du søker om lån, gjør banken et konkret oppslag. Opplysningene brukes til å regne ut to ting utlånsforskriften krever:

• Gjeldsgraden. Samlet gjeld — inkludert ubenyttede kredittrammer — mot brutto årsinntekt. Grensen er normalt fem ganger inntekten.
• Betjeningsevnen. Banken skal teste at du tåler en renteøkning på tre prosentpoeng, med et gulv på minst syv prosent rente, og fortsatt har nok igjen til livsopphold.

Det er også her registeret får en effekt folk ikke liker, men som er hele poenget med loven: en kreditt du har glemt, blir ikke glemt av banken. Får du avslag, har du krav på å vite hva det bygger på — gjennomgangen står i artikkelen om avslag på lån.

Når registeret viser mer enn du klarer

For noen er innsynet en ubehagelig oppvekker. Summen blir større enn man trodde, fordi den har vokst i småporsjoner over flere år.

Da er tallet verdt å regne på med én gang: 250 000 kroner i forbruksgjeld til 20 prosent rente koster 50 000 kroner i året i renter alene — 4 167 kroner i måneden som ikke reduserer gjelden med en krone. Det er ikke et beløp du sparer deg ut av med små grep.

Rekkefølgen som virker er den samme uansett: skaff full oversikt, betal den dyreste gjelden først, og ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver før situasjonen blir akutt. Rådgivningen er gratis. Er gjelden varig uoverkommelig, er gjeldsordning veien — vilkårene står i artikkelen om gjeldsordning: vilkår og søknad, og førstehjelpen i artikkelen om når pengene ikke strekker til.

Slik sjekker du deg selv — gratis

Du har rett til innsyn i dine egne gjeldsopplysninger, og innsynet skal ikke koste noe. Etter § 14 kan gjeldsinformasjonsforetakene kreve vederlag for utlevering, men ikke for innsyn fra den opplysningene gjelder.

Fremgangsmåten er den samme uansett foretak: du logger inn på nettsidene til et gjeldsinformasjonsforetak med elektronisk ID, og får opp en oversikt over alt som er rapportert på deg. Gjør det til en fast post i årsrutinen, gjerne samtidig med at du går gjennom skattemeldingen.

Når noe er feil

Her gjør folk oftest samme feil: de kontakter registeret. Men gjeldsinformasjonsforetaket registrerer bare det som blir rapportert inn — det er finansforetaket som har gitt opplysningen, som må rette den, jf. §§ 10 og 11.

Fremgangsmåten i rekkefølge:

1. Ta kontakt med banken eller kredittyteren som står oppført, skriftlig. Be om at opplysningen rettes, og be om skriftlig bekreftelse når det er gjort.
2. Sjekk registeret på nytt etter noen dager. Rettede opplysninger skal komme inn uten ugrunnet opphold.
3. Får du ikke medhold, kan tvisten med banken klages inn for Finansklagenemnda Bank — se artikkelen om Finansklagenemnda.
4. Gjelder det behandlingen i selve registeret, fører Finanstilsynet tilsyn med gjeldsinformasjonsforetakene og kan gi pålegg om retting.

Gjeld som er gjort opp, skal slettes. Etter § 15 skal gjeldsopplysninger fjernes fra registeret når gjelden er innfridd og en eventuell kredittramme er avviklet. Merk formuleringen: det holder ikke å betale ned kortet til null. Rammen må sies opp for at den skal forsvinne fra registeret. Hvordan du gjør det i praksis, står i artikkelen om hvordan du sier opp kredittkortet.

Når det ikke er din gjeld

Finner du et forbrukslån eller et kredittkort du aldri har søkt om, er det et alvorlig varsel. Da er sannsynligvis identiteten din misbrukt, og det haster:

1. Ring kredittyteren med en gang og si at kreditten ikke er din. Be om at utbetalingen stanses og at saken registreres som misbruk.
2. Anmeld forholdet til politiet. Bedrageri og ID-tyveri kan anmeldes digitalt.
3. Legg inn kredittsperre hos kredittopplysningsforetakene, slik at det ikke kan innvilges mer kreditt i ditt navn. Fremgangsmåten står i artikkelen om hvordan kredittsperre fungerer.
4. Følg sjekklisten i artikkelen om hvordan du oppdager og stopper ID-tyveri.

Gjeldsregisteret er faktisk et av de beste verktøyene privatpersoner har for å oppdage ID-tyveri tidlig, nettopp fordi kreditt dukker opp der i løpet av kort tid. Et halvårlig innlogg er billig forsikring.

Bruk registeret før banken gjør det

Skal du søke om boliglån, refinansiering eller startlån, er rekkefølgen enkel: logg inn i gjeldsregisteret før du søker, og rydd. Si opp kredittrammer du ikke bruker, samle småkreditter, og se hva som faktisk står der. Banken ser nøyaktig det samme, og et ryddet register er den billigste forberedelsen du kan gjøre.

Reglene banken må følge — femgangeren, egenkapitalkravet på 10 prosent og stresstesten på tre prosentpoeng renteøkning med et gulv på syv prosent — står i artikkelen om utlånsforskriften og hvor mye du kan låne. Er delbetalingsavtaler en del av bildet, er de behandlet i artikkelen om handle nå, betal senere.

Søstersiden vår Kredittsjekk går gjennom hvordan gjeldsregistrene er bygget opp, og søstersiden vår Kredittsperre forklarer forskjellen på gjeldsregisteret og en kredittsperre.

Sett av ti minutter i dag: logg inn, ta et skjermbilde av oversikten, og skriv opp hver kredittramme du ikke har brukt det siste året. Den listen er handlingsplanen din.