Fra bruttolønn til det du faktisk har igjen

Tallet et budsjett skal bygge på, er det som står nederst på lønnsslippen og kommer inn på konto. Ikke lønnen i arbeidsavtalen, og ikke årslønnen delt på tolv. Avstanden mellom de to er større enn de fleste tror, og den er ikke lik hver måned.

Med en bruttolønn på 620 000 kroner i 2026 er skatten rundt 150 900 kroner, altså i underkant av 24,4 prosent av lønnen. Regnestykket under viser hvordan man kommer dit, og hvorfor prosenten er lavere enn både trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt skulle tilsi.

De tre skattene, og de to fradragene alle får

Skatten på lønn er ikke én skatt, men tre, og de regnes av to ulike grunnlag.

• Skatt på alminnelig inntekt: 22 prosent i 2026. Grunnlaget er lønn minus fradrag — minstefradrag, personfradrag, gjeldsrenter og andre poster du har krav på.
• Trygdeavgift: 7,6 prosent av lønnen i 2026. Her gis ingen fradrag i det hele tatt. Avgiften regnes av bruttolønnen.
• Trinnskatt: fra 1,7 til 17,8 prosent i 2026, avhengig av hvor høy personinntekten er. Også denne regnes av bruttolønnen, uten fradrag, og bare av den delen som ligger over hvert innslagspunkt.

De to fradragene så godt som alle lønnstakere får, er minstefradraget og personfradraget. Minstefradraget er 46 prosent av lønnen i 2026, med et tak på 95 700 kroner. Personfradraget er 114 540 kroner. Begge trekkes fra i grunnlaget for skatten på alminnelig inntekt, og bare der. Minstefradraget er et alternativ til å kreve faktiske kostnader og ikke et tillegg til dem — hva det dekker, og når det unntaksvis lønner seg å velge bort, står i artikkelen om minstefradraget.

Regnestykket, linje for linje

Bruttolønn 620 000 kroner i 2026, ingen andre inntekter, ingen gjeldsrenter:

Trinn	Beregning	Kroner
Bruttolønn		620 000
− Minstefradrag	46 % av 620 000 = 285 200, men taket er 95 700	−95 700
= Alminnelig inntekt		524 300
− Personfradrag		−114 540
= Grunnlag for 22 %		409 760
Skatt på alminnelig inntekt	22 % av 409 760	90 147
Trygdeavgift	7,6 % av 620 000	47 120
Trinnskatt trinn 1	1,7 % av (318 300 − 226 100)	1 567
Trinnskatt trinn 2	4,0 % av (620 000 − 318 300)	12 068
Sum skatt	24,3 % av bruttolønnen	150 902
Igjen etter skatt		469 098

469 098 kroner i året er 39 091 kroner i måneden. Det er tallet mange stopper ved — og det er fortsatt ikke disponibel inntekt.

Samme regnestykke med lavere lønn

Skatteprosenten er ikke en egenskap ved deg, men ved lønnen. Med 380 000 kroner i bruttolønn og de samme forutsetningene blir minstefradraget fortsatt 95 700 kroner, siden 46 prosent av 380 000 er mer enn taket. Alminnelig inntekt blir 284 300, og etter personfradraget står 169 760 kroner igjen som grunnlag. Skatten blir 37 347 kroner på alminnelig inntekt, 28 880 kroner i trygdeavgift og 4 035 kroner i trinnskatt — til sammen 70 262 kroner, eller 18,5 prosent.

Forskjellen på 18,5 og 24,3 prosent forklarer hvorfor et lønnshopp sjelden gir det utslaget folk regner med, og hvorfor to husholdninger med samme samlede inntekt kan sitte igjen med ulikt beløp: to lønninger på 380 000 gir mer etter skatt enn én på 760 000, fordi personfradraget og de laveste trinnene brukes to ganger.

Brutto, personinntekt og alminnelig inntekt

Tre ord brukes om hverandre, og de betyr tre ting. Bruttolønn er det arbeidsgiver utbetaler før trekk. Personinntekt er grunnlaget for trygdeavgift og trinnskatt — i praksis bruttolønnen, uten fradrag. Alminnelig inntekt er grunnlaget for 22-prosenten, altså inntekt minus fradrag. Når banken spør om «brutto årsinntekt» i en lånesøknad, mener de det første. Når Skatteetaten viser «alminnelig inntekt» i skattemeldingen, er det det siste — og at det tallet er lavere enn lønnen din, er helt som det skal.

Én kostnad ser du aldri: arbeidsgiveravgiften og innskuddet til tjenestepensjon, som arbeidsgiver betaler på toppen av lønnen din. Lovens minstesats for tjenestepensjon er 2 prosent av lønn opp til 12 G. Det er derfor den høyeste marginalskatten på lønn er 47,4 prosent regnet fra din side, men 53,9 prosent når arbeidsgiveravgiften regnes med. Det siste tallet er ikke noe du betaler, og det hører ikke hjemme i ditt budsjett.

Trekkene som kommer etter skatten

Lønnsslippen har som regel flere linjer under skattetrekket, og de reduserer også det som kommer inn på konto.

Pensjonsinnskudd. I offentlig sektor betaler du selv et medlemsinnskudd. For medlemmer av Statens pensjonskasse er satsen fastsatt i lov: «En arbeidstaker betaler innskott på 2 pst. av pensjonsgrunnlaget», jf. lov om Statens pensjonskasse § 16. Med 620 000 kroner i grunnlag er det 12 400 kroner i året, drøyt 1 000 i måneden. Innskuddet er fradragsberettiget, så det reduserer også skatten litt. I privat sektor er det normale at arbeidsgiver betaler hele innskuddet til tjenestepensjonen og at det ikke trekkes noe av lønnen din — men egenandel forekommer, og da står den på slippen.

Fagforeningskontingent. Trekkes av lønnen og gir fradrag i alminnelig inntekt med inntil 8 700 kroner i 2026. Fradraget kommer i tillegg til minstefradraget, ikke i stedet for. Betaler du mer enn taket, er resten en ren utgift — se artikkelen om fagforeningskontingent og fradraget.

Andre trekk. Bedriftsidrettslag, kantineordning, personalforsikring, trekk for firmabil eller elektronisk kommunikasjon, og eventuelt utleggstrekk pålagt av namsmannen. Hver av dem er liten. Til sammen er de sjelden det.

Skattekortet avgjør hvor mye som faktisk trekkes

Beregningen over er årsskatten. Det som trekkes hver måned, er et forskudd, og treffsikkerheten avhenger av skattekortet.

Tabellkort brukes hos hovedarbeidsgiveren din. Tabellen fordeler personfradrag og minstefradrag utover året og tar hensyn til at noen måneder er trekkfrie. Prosentkort brukes hos biarbeidsgivere og trekker samme prosent av hver utbetaling.

Har du to jobber og begge trekker etter tabell, blir det trukket for lite — begge har da gitt deg fradragene. Har arbeidsgiver ikke fått hentet skattekortet ditt i det hele tatt, skal det trekkes 50 prosent av lønnen, jf. skattebetalingsloven § 5-5 første ledd. Beløpet kommer tilbake i skatteoppgjøret, men i mellomtiden er det borte fra budsjettet ditt. Hvordan kortet leses og endres, står i artikkelen om skattekortet.

Derfor er lønnen delt på tolv feil tall

To måneder i året skiller seg ut, og begge gjør at gjennomsnittet blir misvisende.

Juni. Feriepengene utbetales som regel i juni, og det trekkes ikke skatt av dem. Hjemmelen er skattebetalingsloven § 5-7 første ledd bokstav a: «lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn og ytelser som skattlegges som lønn, i ferietiden. Skattytere med månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren og for en halv måned før jul.»

Det viktige her er hva feriepengene erstatter. De kommer ikke i tillegg til lønnen for feriedagene — de kommer i stedet for den. Arbeidsgiver trekker vanligvis lønn for feriedagene i samme oppgjør. Har du fem ukers ferie og en avtalefestet sats på 12 prosent, går det omtrent i null; har du lovens sats på 10,2 prosent for fire uker og én dag, ligger du der. Hvordan feriepengene beregnes, står i artikkelen om feriepenger. At de er trekkfrie betyr ikke at de er skattefrie — de er skattepliktig inntekt og inngår i årsinntekten på linje med lønnen for mars.

Desember. Her trekkes halvparten av det vanlige, etter samme bestemmelse. Utbetalingen blir derfor større, uten at skatten for året er lavere. Pengene er trukket inn gjennom de andre månedene. Det er behandlet i artikkelen om halv skatt i desember.

Resultatet er at året består av rundt ti måneder med normal utbetaling, én stor i desember, og én i juni som ser stor ut på slippen, men som skal dekke ferien. Budsjettet skal bygge på den normale måneden, ikke på gjennomsnittet. Legger du gjennomsnittet til grunn, budsjetterer du hver eneste måned med penger du bare har to ganger i året.

Når inntekten ikke er lønn

Er inntekten pensjon, gjelder andre tall. Trygdeavgiften er 5,1 prosent i 2026, og minstefradraget er 40 prosent med et tak på 75 400 kroner mot lønnens 46 prosent og 95 700. Alderspensjonister og AFP-mottakere har i tillegg et eget skattefradrag som trappes ned med inntekten. Uføretrygd behandles derimot som lønn i minstefradraget, med lønnssatsen — det er en klassisk feil å regne den som pensjon. Hele bildet står i artikkelen om skatt på trygd og pensjon.

Disponibel inntekt: hele husholdningen, ikke bare lønnen

Disponibel inntekt er summen av alt som kommer inn, minus skatt og faste trekk. For en husholdning betyr det at flere poster skal med enn lønnsslippen viser.

Legg til	Trekk fra
Lønn etter skatt og trekk, for begge voksne	Skatt og trekk, som allerede er gjort på slippen
Barnetrygd — 2 012 kroner per barn i måneden i 2026, skattefri	Faste utgifter som trekkes automatisk før du ser pengene
Bidrag, bostøtte og andre ytelser fra NAV	Utleggstrekk eller andre pålagte trekk
Netto leieinntekt	Forskuddsskatt hvis du har inntekt uten arbeidsgiver

Barnetrygden er skattefri og behovsprøves ikke, så den regnes med krone for krone. Har du inntekt ved siden av jobben — utleie, oppdrag, salg — betaler du skatt av den gjennom forskuddsskatt eller endret skattekort, og da er det nettobeløpet som hører hjemme i budsjettet.

Tallet du skal skrive inn i budsjettet

Ta utbetalingen fra en helt vanlig måned — ikke juni, ikke desember — legg til barnetrygd og eventuelle andre faste overføringer, og bruk den summen. Da er budsjettet bygget på det laveste normale nivået, og de to gode månedene blir et overskudd du kan disponere bevisst i stedet for et hull du må dekke.

Vil du regne på et alternativ — ny jobb, endret stilling, lønnsøkning — gjør kalkulatoren for lønn etter skatt jobben på et halvminutt. Deretter kan tallet settes rett inn øverst i et nullbasert budsjett.