Minstefradraget forklart

Minstefradraget er et standardfradrag som trekkes fra lønn, pensjon og de fleste trygdeytelser før skatten regnes ut. I 2026 er det 46 prosent av lønnsinntekten, maksimalt 95 700 kroner, og 40 prosent av pensjonsinntekten, maksimalt 75 400 kroner. Du søker ikke om det, du dokumenterer ingenting, og Skatteetaten fyller det inn selv.

Det som gjør fradraget verdt en artikkel, er ikke satsen. Det er at minstefradraget er et alternativ til faktiske kostnader og ikke et tillegg til dem — og at reglene for når det avkortes, er noe helt annet enn folk tror.

Slik regnes minstefradraget ut

Fradraget er en prosentsats av inntekten, med et tak. Når prosentsatsen gir et høyere beløp enn taket, får du taket.

	Lønnsinntekt	Pensjonsinntekt
Sats 2026	46 %	40 %
Øvre grense 2026	95 700 kr	75 400 kr
Sats 2025	46 %	40 %
Øvre grense 2025	92 000 kr	73 150 kr

Med en lønn på 300 000 kroner i 2026 blir 46 prosent 138 000 kroner, altså langt over taket. Du får 95 700. Taket nås ved en lønn på i overkant av 208 000 kroner, og over det nivået vokser ikke fradraget mer uansett hvor mye du tjener. For pensjon nås taket ved 188 500 kroner.

Verdien i kroner er 22 prosent av fradraget, fordi det trekkes fra i alminnelig inntekt. Et fullt minstefradrag på 95 700 kroner er dermed verdt 21 054 kroner i lavere skatt i 2026. I tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, der satsen på alminnelig inntekt er 18,5 prosent, er verdien tilsvarende lavere. Hvordan dette slår ut på det du faktisk får utbetalt, kan du regne på i kalkulatoren for lønn etter skatt.

Personfradraget på 114 540 kroner i 2026 er noe annet, og kommer i tillegg. Det er heller ikke knyttet til inntektstypen, men gis til alle som er skattepliktige hit. De to sammen er grunnen til at de første par hundre tusen kronene av en lønn beskattes mildt.

Et alternativ til faktiske kostnader, ikke et tillegg

Dette er kjernen i regelen, og den står i skatteloven § 6-30 første ledd: fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt «gis som minstefradrag med mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader».

Du velger altså det høyeste av to alternativer. Krever du faktiske kostnader, mister du hele minstefradraget — du kan ikke ta minstefradraget først og legge kostnadene oppå. For folk flest er valget enkelt, fordi 95 700 kroner er mer enn de fleste har av dokumenterte kostnader knyttet til jobben. Det er også derfor Skatteetaten legger inn minstefradraget automatisk uten å spørre.

Konsekvensen er verdt å ta inn over seg: faglitteratur, verktøy, arbeidsklær som ikke er verneutstyr, hjemmekontorutgifter og småutgifter i jobben er allerede regnet med i minstefradraget. Å føre dem opp i tillegg gir ingenting. Skal de gi effekt, må summen av alt dette være større enn 95 700 kroner, og da må hele beløpet dokumenteres.

Minstefradraget dekker også fradrag for forsikringspremie etter § 6-47 første ledd bokstav e til g, og fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i en fagforeningskontingent som ellers ikke gir fradrag. Det følger av § 6-30 annet ledd.

Hvilke inntekter gir minstefradrag

Skatteloven § 6-31 lister dem opp. Minstefradrag gis i skattepliktig arbeidsinntekt etter § 5-10, i pensjon og periodiske ytelser etter §§ 5-40 til 5-42, i godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg og råd, og i godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass og stell av barn under 12 år når barnepasset skjer i barnepassers eget hjem.

At styrehonorar gir minstefradrag, er verdt å merke seg for den som sitter i et borettslagsstyre og ikke har annen lønnsinntekt. Næringsinntekt gir derimot ikke minstefradrag — der føres faktiske kostnader, og det er en av de virkelige forskjellene mellom å være frilanser og å være selvstendig næringsdrivende.

Det gis ikke minstefradrag i barnepensjon fra folketrygden eller fra andre ordninger som gir rett til særskilt fradrag etter § 6-49, jf. § 6-31 tredje ledd.

Uføretrygd får lønnssatsen, ikke pensjonssatsen

Dette er den vanligste feilen på området, og den koster penger i regnestykker folk lager selv. Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a gir lønnssatsen — 46 prosent og tak på 95 700 kroner i 2026 — til blant annet:

• uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger
• arbeidsavklaringspenger
• overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5
• omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17
• kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5

Pensjonssatsen på 40 prosent gjelder pensjonsinntekt etter § 6-31 første ledd bokstav b — alderspensjon, AFP, tjenestepensjon og private pensjonsutbetalinger. At uføretrygd utbetales av NAV, gjør den altså ikke til pensjon i denne sammenhengen. Sammen med at uføretrygd har trygdeavgift på lønnsnivå, er dette grunnen til at skatten på uføretrygd ligner mer på skatt på lønn enn på skatt på pensjon.

Har du både lønn og pensjon

Da beregnes minstefradraget i hver av inntektene for seg, og de legges sammen — men summen kan ikke overstige den øvre grensen for lønnsinntekt. Ordlyden i § 6-32 første ledd bokstav d er utvetydig: «Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt.»

Et eksempel fra året du går av med pensjon midt i året, eller fra deg som jobber ved siden av pensjonen: du har 120 000 kroner i lønn og 250 000 kroner i pensjon i 2026.

Beregning	Beløp
Minstefradrag i lønn: 46 % av 120 000	55 200 kr
Minstefradrag i pensjon: 40 % av 250 000 = 100 000, men taket er 75 400	75 400 kr
Sum før felles tak	130 600 kr
Minstefradrag etter § 6-32 første ledd bokstav d	95 700 kr

Du taper altså 34 900 kroner av fradraget på det felles taket, som med 22 prosent tilsvarer 7 678 kroner mer i skatt enn en naiv sammenlegging skulle tilsi. Den som legger sammen selv i et regneark før han begynner å jobbe ved siden av pensjonen, bommer nesten alltid akkurat her.

Deler av året: det er botiden som avkorter, ikke arbeidstiden

Her tar det halve internett feil. Minstefradraget avkortes ikke fordi du bare hadde inntekt noen måneder av året. Avkortningsregelen i § 6-32 fjerde ledd knytter seg til hvor lenge du har vært bosatt i riket: «Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket.»

Har du vært bosatt i Norge hele året og bare jobbet i tre måneder, gjelder full øvre grense. Fradraget blir likevel lavt, men det er fordi prosentsatsen regnes av den faktiske inntekten din — ikke fordi noe er avkortet. En student med 90 000 kroner i sommerjobb får 41 400 kroner i minstefradrag, ikke et avkortet tak.

Det samme gjelder for den som har midlertidig opphold i Norge bare deler av året uten å være bosatt her, og for utenlandske arbeidstakere med begrenset skatteplikt etter nærmere angitte bokstaver i skatteloven § 2-3 første ledd. For skattytere bosatt i utlandet med inntekt etter § 2-3 første ledd bokstav e og f er fradraget begrenset til 4 000 kroner. Er du på vei ut eller inn av Norge, styrer reglene i skatteloven § 2-1 om skattemessig bosted hvilke måneder som teller.

Når faktiske kostnader faktisk er større

Det skjer, men sjeldnere enn folk tror. Skal du slå 95 700 kroner i dokumenterte kostnader knyttet til lønnsinntekten, snakker vi om en jobb der du selv dekker vesentlige driftsutgifter — instrumenter og utstyr som brukes i inntektsgivende arbeid, kostbar fagspesifikk litteratur, eller yrkesutgifter en arbeidsgiver normalt ville dekket. Har du en helt vanlig kontorjobb eller skiftjobb, kommer du ikke i nærheten.

Regelen er heller ikke et valg du tar i skattekortet. Den avgjøres i skattemeldingen, ved at du fjerner minstefradraget og fører opp kostnadene med dokumentasjon i behold. Blir summen lavere enn minstefradraget likevel, har du tapt på byttet. Er beløpene store nok til at spørsmålet er reelt, er det verdt å legge det fram for Skatteetaten før du leverer, framfor å gjette.

Minstefradraget er allerede regnet inn i skattekortet

Trekkprosenten din bygger på en forventet årsinntekt der minstefradraget og personfradraget allerede er trukket fra. Det er derfor du ikke ser fradraget noe sted på lønnsslippen: det er bakt inn i tallet arbeidsgiver trekker etter. Faller inntekten kraftig i løpet av året — permittering, sykdom, overgang til trygd — blir også minstefradraget lavere i kroner, men trekkprosenten er beregnet på det gamle inntektsanslaget. Da bør du endre skattekortet heller enn å vente på at det retter seg selv i skatteoppgjøret.

To særregler du kan støte på

Minstefradrag beregnes særskilt for foreldre og barn som skattlegges under ett etter skatteloven § 2-14 første ledd, jf. § 6-32 annet ledd. Og en ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge, kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten — det følger av § 6-32 tredje ledd, og gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.

Hva du bør sjekke i skattemeldingen

Beløpet står ferdig utfylt, og for de aller fleste er det riktig. Tre ting er likevel verdt et blikk når du går gjennom skattemeldingen: at inntekten fradraget er regnet av stemmer, at ytelser fra NAV er behandlet med riktig sats, og at du ikke har ført opp jobbrelaterte småutgifter i tro om at de kommer i tillegg. Er du i tvil om dine egne kostnader overstiger minstefradraget, er det Skatteetaten som avgjør spørsmålet — ta kontakt der før du bytter ut fradraget, ikke etterpå.

Oversikten over de andre fradragene, inkludert dem som faktisk må føres selv, finner du i artikkelen om fradrag du kan ha krav på. Søstersiden vår Skattepenger.no har en egen fradragsoversikt for deg som vil gå gjennom postene én for én.