Bostøtte er en statlig ordning som skal hjelpe husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Ordningen finnes fordi boligkostnader i Norge kan være tunge å bære for dem som har minst å rutte med. Bostøtte skal ikke gi «ekstra penger i hverdagen». Den skal gjøre det mulig å bo trygt og forsvarlig uten å måtte kutte i helt grunnleggende behov.

Denne artikkelen er skrevet for deg som står midt i det. Du kan ha en inntekt som knapt dekker husleie, strøm og nødvendige utgifter. Kanskje har du barn, eller du lever alene med helseutfordringer. Da er du i målgruppen. Er du i en stabil økonomisk situasjon med normal inntekt, er denne ordningen som regel ikke aktuell.

Hvem ordningen er rettet mot

Bostøtte er først og fremst for husstander med lave inntekter. Du kan være leietaker, andelseier i borettslag eller sameie, eller bo i kommunal bolig. Felles for alle som får innvilget, er at inntekten er lav sett opp mot nødvendige boutgifter. Ordningen er behovsprøvd. Det betyr at både inntekt, husholdningens størrelse og bosted spiller inn.

Du trenger ikke motta andre ytelser for å søke. Mange som får bostøtte mottar uføretrygd, alderspensjon, AAP eller sosialhjelp. Andre har lav lønnsinntekt eller står midlertidig uten arbeid. Studenter får normalt ikke bostøtte, men det finnes unntak når studiesituasjonen ikke er frivillig eller når spesielle forhold gjør at du likevel kan være i målgruppen. Hvis du er usikker, er det lurt å søke.

Hva bostøtte ikke er

Bostøtte er ikke en generell rabatt på husleie for folk flest. Har du normal inntekt, stabil økonomi og boligutgifter som står i rimelig forhold til inntekten, vil søknaden som oftest bli avslått. Ordningen er ikke ment for å finansiere større boligstandard enn nødvendig, fritidsbolig eller bolig som ikke er egnet som helårsbolig.

Den er heller ikke en engangsstøtte ved flytting eller depositum. Bostøtte handler om å dekke et varig gap mellom inntekt og nødvendige boligkostnader.

Grunnleggende vilkår for førstegangssøkere

Selv om detaljene kan variere, går de viktigste kravene igjen:

• Lovlig opphold og folkeregistrert adresse. Du må bo fast i Norge og være registrert på adressen du søker for.
• Boligen må være en helårsbolig. Den skal være egnet for varig opphold og oppfylle grunnleggende krav til standard.
• Du må ha dokumenterte boutgifter. For leietakere er det som regel husleie etter kontrakt. For eiere kan det være felleskostnader, renter og noen ganger kommunale avgifter, etter gjeldende regler.
• Inntekt og husholdning vurderes samlet. Hvor mange dere er, hvor dere bor og hva dere tjener, avgjør om dere ligger innenfor ordningen.
• Studenter er som hovedregel unntatt. Det finnes særregler, men de fleste heltidsstudenter faller utenfor.

Er du i tvil om boligen din regnes som helårsbolig, eller hvilke kostnader som kan tas med, er det lurt å hente veiledning fra kommunen eller NAVs økonomiske rådgivning. Mange kommuner har også egne servicetorg som kan lese gjennom kontrakt og kostnadsoversikt sammen med deg.

Slik vurderes økonomien din

Vurderingen hviler på tre pilarer: inntekten i husholdningen, boutgiftene og hvor i landet dere bor. Inntekten hentes i stor grad automatisk fra offentlige registre. Boutgiftene må du dokumentere selv med kontrakt, faktura eller kontoutskrift.

Hovedtanken er enkel: Har du en inntekt som ligger under en viss grense, og boutgifter som er høye i forhold til denne, kan du ha rett til bostøtte. Familienes størrelse teller også. En barnefamilie kan gjerne ha høyere boutgifter enn en enslig, og det tas hensyn til dette i beregningen.

Det er ikke slik at «jo lavere inntekt, jo mer får du» i et rett linje. Ordningen har grenser, justeringer og tak. Derfor kan to tilsynelatende like husholdninger få forskjellig resultat.

Eksempel som viser poenget

Tenk deg at du er enslig, leier en liten leilighet og har en lav inntekt fra uføretrygd. Husleien utgjør en stor del av månedsbudsjettet. I en slik situasjon er du midt i målgruppen. Har du derimot en vanlig heltidslønn og bor på samme adresse med samme husleie, vil inntekten din normalt være for høy til å få bostøtte, selv om husleien føles dyr.

Eksempelet er for å illustrere prinsippet. Din faktiske rett vil alltid bero på tallene i din husholdning.

Vanlige misforståelser

• «Jeg får ikke bostøtte fordi jeg eier.» Eierskap utelukker ikke i seg selv. Noen eiere, for eksempel andelseiere i borettslag, kan ha rett. Det kommer an på inntekt, kostnader og regelverket for din eiertype.
• «Jeg må være sosialhjelpsmottaker.» Nei. Mange søkere har trygd eller lav lønn uten å motta sosialhjelp.
• «Jeg må være langtids syk eller ufør.» Ikke et krav. Det viktigste er forholdet mellom inntekt og boutgifter.

Hva som regnes som boutgifter

For leietakere er det som regel husleien etter kontrakt som teller, inkludert felleskostnader som er en del av husleien. Strøm tas normalt ikke med i selve boutgiftene i bostøtteberegningen, selv om det påvirker økonomien din i praksis.

For eiere kan relevante kostnader være felleskostnader i borettslag og renter på boliglån. Avdrag regnes vanligvis ikke. Regler og satser kan endre seg, så sjekk hva som gjelder for din situasjon før du søker. Kommunen eller Husbankens veiledning kan avklare tvilstilfeller.

Hvem som ofte faller utenfor

Ordningen er målrettet. Det betyr at en del søkere vil få avslag, selv om de opplever økonomien som stram. Her er grupper som ofte faller utenfor:

• Husholdninger med inntekt over gjeldende inntektsgrenser i forhold til bosted og størrelse.
• Heltidsstudenter uten særskilte unntak.
• Personer som bor i bolig som ikke regnes som helårsbolig, eller som ikke står folkeregistrert på adressen.
• Søkere med boutgifter som vurderes som for lave til å kvalifisere, gitt inntekten.

Dokumenter du bør ha klare

• Leiekontrakt eller dokumentasjon på borettslagsandel/sameie.
• Seneste faktura på husleie eller felleskostnader.
• Bekreftelse på inntekt (hentes ofte automatisk, men vær forberedt på å forklare endringer).
• Kontoutskrift ved behov for å dokumentere betalinger.
• Eventuell dokumentasjon på spesielle forhold (helse, samlivsbrudd, ansvar for barn).

Slik søker du for første gang

1. Avklar om du kan være i målgruppen. Er inntekten lav og boutgiftene høye, er det verdt å søke.
2. Samle dokumentasjon. Start med kontrakt, husleiefaktura/felleskostnader og opplysninger om husholdningen.
3. Logg inn og fyll ut søknaden. Søknaden sendes digitalt. Du kan få veiledning av kommunen hvis du står fast.
4. Sjekk at adressen i Folkeregisteret er korrekt. Adressen må samsvare med boligen du søker for.
5. Send innen frist. Det er månedlige frister. Søker du innen fristen, blir søknaden behandlet for den måneden du har søkt for.
6. Følg med på svar. Du får vedtak digitalt. Ved behov kan saksbehandler be om nye dokumenter.

Dersom du ikke kan søke digitalt, kan kommunen hjelpe deg med papirskjema eller veiledet innsending. Mange kommuner tilbyr drop-in-tider for økonomisk rådgivning. Ta med legitimasjon og de dokumentene du har.

Hva skjer etter at du har søkt

Behandlingstiden varierer. Når søknaden er ferdigbehandlet, får du et vedtak. Vedtaket viser om du får bostøtte, og i så fall hvor mye. Utbetaling skjer normalt måneden etter at du søkte for, forutsatt at søknaden ble sendt innen fristen og godkjent.

Får du innvilget bostøtte, må du være oppmerksom på at beløpet kan endre seg dersom inntekten din endrer seg, eller hvis husholdningen blir større eller mindre. Du har plikt til å melde fra om endringer som har betydning for bostøtten. Gjør du ikke det, kan du få krav om tilbakebetaling.

Vanlige årsaker til avslag – og hva du kan gjøre

• Inntekten er for høy. Sjekk om det er midlertidige inntekter som blåser opp bildet. Har du hatt en engangsutbetaling, kan du forklare dette. Noen ganger kan vedtaket vurderes på nytt hvis inntekten din har falt.
• Boutgiftene er for lave i forhold til inntekt. Her er det lite å gjøre umiddelbart. Dersom kostnadsbildet endrer seg, kan du søke på nytt.
• Boligen regnes ikke som helårsbolig. Avklar med utleier eller styret om dokumentasjon kan endre vurderingen. Noen ganger må det gjøres endringer i kontrakten.
• Feil eller mangelfull dokumentasjon. Last opp tydelige kopier av kontrakter og fakturaer. Les hva saksbehandler faktisk har bedt om. Ofte er dette raskt å rette.
• Studentstatus uten unntak. Hvis situasjonen din avviker fra vanlig studiesituasjon, dokumenter hvorfor. Kommunen kan veilede om unntakene.

Klage hvis du mener vedtaket er feil

Mener du avslaget bygger på misforståelser eller feil tall, kan du klage. Fristen står i vedtaksbrevet. Klagen bør være kort og presis. Forklar hva du mener er feil, og legg ved dokumentasjon. Be gjerne kommunen om å se gjennom klagen før du sender den. Mange får hjelp til å sortere papirer og ordlegge seg.

Når bør du søke på nytt

Har inntekten din gått ned, eller har boutgiftene økt? Har husholdningen endret seg, for eksempel fordi et barn har flyttet inn eller ut? Da kan det være grunn til å søke på nytt. Du kan også søke igjen dersom du tidligere falt utenfor på grunn av en midlertidig engangsinntekt, men nå er tilbake på et lavere nivå.

Praktiske råd før du trykker «send»

• Les leiekontrakten en gang til. Sjekk at husleiebeløpet du fører opp stemmer med kontrakten.
• Sjekk folkeregisteradressen. Flyttedato og adresse må være riktige.
• Se over husholdningen. Hvem bor faktisk i boligen? Oppgi alle som bor der fast.
• Forbered deg på oppfølging. Legg inn kalenderpåminnelse om å melde fra ved inntektsendring eller flytting.

Små grep som hjelper i søknadsprosessen

Lag en enkel mappe på telefonen eller PC-en der du samler:

• PDF av leiekontrakten.
• Skjermbilde eller PDF av siste husleie- eller felleskostnadsfaktura.
• Et kort notat med dagens inntektssituasjon og eventuelle endringer.

Da blir det enklere å svare raskt hvis saksbehandler ber om noe mer. Tydelig dokumentasjon gir færre spørsmål og raskere behandling.

Hva om du står i en akutt situasjon

Bostøtte kan hjelpe på sikt, men den løser ikke alt med én gang. Har du varsler om oppsigelse eller stenging av strøm, ta kontakt med kommunen eller NAV umiddelbart. Si tydelig fra om hva som haster. Be om midlertidige løsninger mens søknaden om bostøtte behandles. Be også utleier om dialog hvis du trenger noen ekstra dager på husleien.

For deg som bor i kommunal bolig

Bor du kommunalt, er det ofte rutiner for å søke bostøtte sammen med boligkontoret. De kjenner ordningen godt og vet hvilke dokumenter som trengs. Husk likevel å følge med på vedtak og endringer selv. Du er ansvarlig for å melde fra om inntektsendringer og endringer i husholdningen.

For deg som eier – særlig i borettslag

Er du andelseier i borettslag, kan felleskostnadene være tunge med lav inntekt. Bostøtte kan være aktuelt. Finn frem siste innkalling eller oversikt over felleskostnader. Har du lån, se på renteutgiftene. Sett opp en kort oversikt før du søker. Det gjør utfyllingen enklere.

Hvor du kan få hjelp

• Økonomisk rådgivning i kommunen: Gratis hjelp til budsjett, gjeld og søknader.
• Boligkontor/servicetorg: Veiledning om lokale rutiner, husleiekontrakter og dokumentkrav.
• NAV: Kan bistå i akutte situasjoner og veilede om andre ytelser som henger sammen med bolig.
• Frivillige organisasjoner: Noen tilbyr praktisk hjelp med papirarbeid eller tolk ved behov.

Hvis du ikke kjenner deg igjen i målgruppen

Føler du at økonomien er stram, men at du likevel ligger over grensene for bostøtte, finnes andre grep. Se på mulighet for å forhandle husleie, bytte til rimeligere bolig, kutte faste abonnementer eller få økonomisk rådgivning i kommunen. For noen vil et mindre lån refinansiert billigere eller en samtale med banken om renter være mer relevant enn bostøtte.