Lommepenger og barnas egen økonomi

Poenget med lommepenger er ikke beløpet. Det er at barnet får et fast, forutsigbart beløp det bestemmer over selv — og som tar slutt. Et barn som aldri har brukt opp pengene sine, har heller aldri lært hva det betyr at pengene er brukt opp. Den erfaringen er billig å gjøre seg når den koster 200 kroner, og dyr når den koster 20 000.

Hva beløpet skal dekke avgjør hvor stort det blir

Før du bestemmer summen, bestem hva den skal dekke. Det er den avgjørelsen som gjør beløpet riktig eller feil, ikke hva naboen gir.

• Ren øvingssum: et lite beløp barnet kan bruke fritt. Alt annet betaler du.
• Delvis ansvar: beløpet skal også dekke kino, godteri og gaver til venners bursdager.
• Utvidet ansvar: klær, mobilabonnement og transport legges inn, gjerne som en større månedlig sum til en tenåring.

Den siste varianten er den mest lærerike, og den er også den som krever mest av deg. Den forutsetter at du klarer å la være å redde barnet i midten av måneden. Gjør du det hver gang, har du innført en kredittordning uten å mene det.

Konkrete kronebeløp per alderstrinn oppgir vi ikke her, fordi de varierer mye med hva lommepengene skal dekke og med familiens økonomi. Søstersiden vår har samlet undersøkelser og beløpsnivåer i gjennomgangen av hvor mye lommepenger barn får, og en oversikt aldersgruppe for aldersgruppe i alder for alder.

Fra hvilken alder

De fleste begynner et sted rundt skolestart. Det avgjørende er ikke alderen, men om barnet forstår at pengene tar slutt, og at det som er kjøpt for dem er kjøpt. Et barn som fortsatt tror at kortet i lommeboka lager penger, er ikke klar for en fast sum — men er akkurat klar for å få lov til å betale i butikken selv.

Ukentlig eller månedlig

Små barn bør ha ukentlig utbetaling. En uke er den lengste tidsperioden en sjuåring klarer å planlegge for, og en tom lommebok på tirsdag er en overkommelig lærdom. Fra ungdomsskolen bør du gå over til månedlig. Da øver de på det samme intervallet som lønn og regninger kommer i resten av livet, og de første månedene der pengene er borte den 12., er nettopp den øvelsen som skal gjøres.

Skal lommepenger knyttes til husarbeid?

Her er det to skoler, og vi lander på en mellomting. Rutinene i et hjem — rydde etter seg, tømme oppvaskmaskinen, ta ut søppel — er noe man gjør fordi man bor der, ikke fordi man får betalt. Kobler du alt husarbeid til penger, får du et barn som spør «hva får jeg for det?» hver gang du ber om noe.

Men ekstraoppdrag ut over det vanlige kan godt betales: vaske bilen, måke innkjørselen, luke bed, male gjerdet. Det ligner mer på hvordan arbeid faktisk virker — grunnlønnen er ikke knyttet til enkeltoppgaver, men ekstraarbeid gir ekstra betalt. Da har barnet også en måte å skaffe seg penger på når lommepengene ikke strekker til, som ikke er å be deg om mer.

Egen konto og eget kort

Barnekonto opprettes av foreldrene, som disponerer den som verge til barnet blir myndig. De fleste banker tilbyr en barnekonto med app der barnet ser saldoen selv, og et betalingskort uten kredittfunksjon fra en viss alder. Kortet er nyttig av en litt uventet grunn: kontanter er blitt sjeldne, og et barn som bare får sedler, får aldri øvd på den betalingsformen det faktisk kommer til å bruke.

Til gjengjeld er kortbetaling vanskeligere å kjenne på. Beløpet forsvinner uten at noe blir tynnere i lomma. Det er den samme mekanismen som gjør at voksne bruker mer med kort enn med kontanter, og vi har beskrevet hvorfor i artikkelen om impulskjøp og forbrukspsykologi. Motgiften er den samme for barn som for voksne: se saldoen ofte, og se den før kjøpet, ikke etter.

Tre kontoer i stedet for én

Del pengene i tre fra starten: bruke, spare og gi bort. Det gjør en abstrakt idé konkret. Sparekontoen skal ha et mål barnet selv har valgt — ikke et mål du har valgt. Et sparemål barnet ikke bryr seg om, lærer ingenting.

Bankinnskudd er dekket av innskuddsgarantien med inntil 2 millioner kroner per innskyter per bank, så trygghet er ikke problemet. Renten er det heller ikke i denne sammenhengen — poenget er ikke avkastning, men at barnet ser tallet vokse fordi det selv lot være å bruke pengene.

Forskjellen på å spare og å vente

Dette er kjernen, og den er lett å rote til. Å vente er å utsette et kjøp til man har penger. Å spare er å legge til side penger man kunne brukt, til noe man ennå ikke har bestemt seg for. Barn lærer det første nesten av seg selv. Det andre må læres, og det læres bare ved å se det virke.

Den mest effektive øvelsen er også den enkleste: la barnet spare til noe det virkelig vil ha, og som er dyrt nok til at det tar flere måneder. Ikke betal mellomlegget når det nesten er der. Ikke kjøp det i gave underveis. Gjør du det, har du lært barnet at sparing er en formalitet noen voksne avslutter for deg.

Når barnet ber om forskudd

Før eller siden kommer spørsmålet: kan jeg få lommepengene mine litt tidligere? Svaret bør som hovedregel være nei, og grunnen er verdt å si høyt. Et forskudd er et lån. Det gjør neste måned kortere, og det løser ingenting — det flytter problemet én måned fram. Det er nøyaktig den mekanismen som gjør kredittkort og delbetaling vanskelige for voksne.

Vil du likevel si ja én gang, gjør det som en øvelse: skriv opp beløpet, si hvilken dato det trekkes fra, og trekk det faktisk. Erfaringen med at den neste utbetalingen er mindre, er langt mer lærerik enn et prinsipielt nei — men bare hvis konsekvensen faktisk inntreffer.

Det motsatte er også verdt å innføre: la barnet tjene seg ut av situasjonen med et ekstraoppdrag i stedet for et forskudd. Da er svaret ikke «nei», men «ikke slik — slik».

Når barnet får sin egen inntekt

Første deltidsjobb kommer for de fleste i ungdomsskolen eller tidlig på videregående, og da endrer alt seg. Nå er det ikke lenger dine penger barnet forvalter, men egne. Tre praktiske ting:

1. Frikort. Frikortgrensen er 100 000 kroner i 2026. Tjener ungdommen mindre enn dette i løpet av året, trekkes det ingen skatt, forutsatt at frikortet er bestilt hos Skatteetaten. Går inntekten over, må skattekortet endres — og det bør gjøres før neste lønning.
2. Lønnsslippen skal leses. Gå gjennom den første sammen: timer, timelønn, tillegg, feriepenger, skattetrekk. Det er første gang mange ser forskjellen på brutto og netto, og det er en god samtale.
3. Fordelingen bør avtales. Bli enige om hvor mye av lønnen som går til sparing før pengene er der. Etterpå er det for sent.

Reglene for skatt på ungdommens første jobb står i artikkelen om sommerjobb og skatt for ungdom, og selve trekket forklares i skattekortet: slik fungerer det.

Sparing til barnet — og sparing av barnet

Det er to helt forskjellige ting, og de bør holdes atskilt. Din sparing til barnet er et spørsmål om eierskap, kontotype og skatt, og den behandler vi i artikkelen om sparing til barn. Barnets egen sparing handler om noe annet: at barnet selv velger å ikke bruke penger det har.

Ikke bland dem på samme konto. Blir barnets egne sparepenger borte i din spareavtale, forsvinner både eierskapsfølelsen og læringen. Én konto barnet ser og styrer, én konto du styrer — og barnet skal vite hvilken som er hvilken.

Kommer det store beløp inn, for eksempel ved konfirmasjon, gjelder egne regler for hvem som eier pengene og når statsforvalteren skal inn i bildet. Det går vi gjennom i artikkelen om konfirmasjonspenger og store gaver.

Når skal du slutte?

Lommepenger fases normalt ut når ungdommen har egen inntekt av betydning. Men gjør det gradvis og si det høyt på forhånd, ellers oppleves det som en straff for å ha skaffet seg jobb. En vanlig løsning er å beholde et redusert beløp som dekker det du uansett ville betalt — busskort, mobilabonnement — og la lønnen dekke resten.

Det siste året hjemme er også det siste året du kan øve sammen med dem. Sett opp et ekte månedsbudsjett med husleie, strøm, mat og forsikring i budsjettkalkulatoren, og se på tallene sammen. De fleste 18-åringer blir oppriktig overrasket, og det er en langt bedre overraskelse å få ved kjøkkenbordet enn i den første leiligheten. Postene står i artikkelen om budsjettet når du flytter hjemmefra.