Dugnad, vervegodtgjørelse og styrehonorar

Utgangspunktet i skatteloven § 5-1 er at «enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet» er skattepliktig inntekt. Får du penger eller en økonomisk fordel for noe du har gjort for laget, korpset eller sameiet, er hovedregelen altså skatteplikt.

Unntaket er de tre beløpsgrensene for opplysningsplikt. De er små, de gjelder per betaler, og de faller helt bort når de overskrides. Ren dugnad, der ingen får noe igjen, er derimot skattefri uansett hvor mange timer det blir.

De tre grensene

Hjemmelen er skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i, som gjør skattefritt «arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for opplysningsplikt». Selve kronebeløpene står ikke i skatteloven, men i skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1:

Grense	Gjelder	Typisk situasjon
2 000 kroner	Vanlig lønn, honorar og annet arbeidsvederlag, per betaler per kalenderår	Styrehonorar i et sameie, honorar fra en bedrift som sponser laget
6 000 kroner	Arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, og godtgjørelse til verge	Snømåking, barnepass, hagearbeid hos en privatperson
10 000 kroner	Utbetaling fra skattefri organisasjon etter skatteloven § 2-32 første ledd	Trenergodtgjørelse i et idrettslag, dirigenthonorar i et korps

Til gjengjeld gjelder grensene per betaler per kalenderår. Er du trener i ett lag, dirigent i et korps og kasserer i velforeningen, har du tre separate grenser. Hele systemet er gjennomgått i artikkelen om skattefrie småinntekter.

Hvilke organisasjoner er «skattefrie»?

10 000-kronersgrensen gjelder bare utbetaling fra selskaper, foreninger og institusjoner som ikke har erverv til formål, jf. skatteloven § 2-32 første ledd. Typiske eksempler er idrettslag, korps, kor, kulturforeninger, miljøorganisasjoner og trossamfunn.

To avgrensninger er verdt å ha klart for seg:

• En bedrift som sponser laget, er ikke en skattefri organisasjon. Betaler sponsoren deg direkte, gjelder 2 000-kronersgrensen — ikke 10 000. Går pengene via lagets konto og laget betaler deg, gjelder 10 000.
• Et borettslag eller et eierseksjonssameie er normalt ikke skattefritt etter § 2-32. Slike enheter ivaretar nettopp medlemmenes egne økonomiske forbrukerinteresser, og det er selve kjennetegnet på at noe har erverv til formål. Da er det 2 000-kronersgrensen som gjelder for styrehonoraret.

Styrehonorar er alltid lønn

Dette er en av de få tingene i regelverket som ikke har gråsoner. Styrehonorar rapporteres som kontantytelse i a-meldingen, under «styrehonorarer og godtgjørelser i forbindelse med utførelse av verv». Konsekvensene er faste:

• Honoraret er lønn, ikke næringsinntekt — også om du driver eget foretak ved siden av og gjerne skulle fakturert det.
• Det er alltid trekkpliktig. Utbetaleren skal trekke forskuddstrekk etter skattekortet ditt.
• Det skal som hovedregel beregnes arbeidsgiveravgift. Unntakene gjelder i praksis mottakere som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet land.
• Det er pensjonsgivende inntekt, og gir dermed 18,1 prosent i pensjonsopptjening som all annen personinntekt — se hvordan ekstrainntekt påvirker pensjonen din.

Har du frikort, trekkes det ingen skatt så lenge du holder deg under frikortgrensen på 100 000 kroner i 2026. Honoraret er skattepliktig likevel — frikortet betyr bare at trekket utsettes til skatteoppgjøret. Hvordan kortet fungerer, står i skattekortet: slik fungerer det.

Styreverv i et boligsameie: en ekstra krøll

Et eierseksjonssameie er ikke et eget skattesubjekt. Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse lagt til grunn at avtalen om styreverv derfor må ses som en avtale mellom den enkelte sameier og styremedlemmet, slik at beløpsgrensen gjelder per sameier og ikke for sameiet samlet. Uttalelsen er fra 2007 og bygger på datidens beløp, mens gjeldende grense er 2 000 kroner.

Samme uttalelse slår fast at den høyere grensen for «arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig» ikke omfatter styreverv — et styreverv er ikke husarbeid. Sitter du i et styre og er usikker på hvordan honorarene skal håndteres, er dette et spørsmål å ta med Skatteetaten før utbetalingen, ikke etter. Et borettslag er derimot et eget rettssubjekt, og der er det laget som er utbetaleren.

Dugnad: gratis er gratis — helt til noen får noe igjen

Jobber du dugnad uten vederlag, og pengene går til lagets felleskasse, har du ingen inntekt. Det er den vanlige dugnaden, og den er uproblematisk.

Det som utløser skatteplikt, er når dugnadsinnsatsen omsettes til en personlig økonomisk fordel. Skatteklagenemnda har behandlet en sak der medlemmene ikke fikk utbetalt penger, men fikk godskrevet et beløp per dugnadstime som reduserte egenandelen deres for deltakelse på arrangementer. Konklusjonen var at dette er skattepliktig lønnsinntekt, fordi det er «en så nær sammenheng mellom det arbeid eller den virksomhet som er ytet, og den fordel som er oppnådd, at det er naturlig å se den som vunnet ved arbeidet».

10 000-kronersgrensen gjelder også her, forutsatt at organisasjonen er skattefri. Men grensen er lav, og den nås fortere enn mange klubber tror når hele turen til en cup er finansiert med øremerket dugnad.

Tre personer i samme idrettslag

Grensene blir enklere å se når de settes på konkrete personer i samme klubb.

Kari er trener for jenter 12 og får 9 000 kroner i trenergodtgjørelse fra klubben. Klubben er en skattefri organisasjon, beløpet ligger under 10 000 kroner, og det er skattefritt. Klubben har ingen rapporteringsplikt for utbetalingen.

Ola er trener for A-laget og får 14 000 kroner. Han er over grensen, og dermed er hele beløpet skattepliktig — ikke bare de 4 000 kronene som overstiger. Klubben skal levere a-melding for hele summen og gjennomføre forskuddstrekk. Ola får dessuten 18,1 prosent av 14 000 kroner, altså 2 534 kroner, i pensjonsopptjening, som Kari ikke får noe av.

Nina får ingen godtgjørelse, men har jobbet 40 dugnadstimer som er godskrevet med et beløp per time og trukket fra egenandelen for datterens cuptur. Selv om ingen penger er utbetalt, har hun fått en økonomisk fordel vunnet ved arbeid. Så lenge verdien holder seg under 10 000 kroner, er den skattefri på samme måte som Karis honorar — men den skal telles, og den kommer i tillegg dersom Nina også får et honorar fra klubben.

Kostnadsdekning er noe annet enn godtgjørelse

Refusjon av utlegg mot kvittering er ikke inntekt. Har du lagt ut for baller, drivstoff eller noter og får pengene tilbake, er du like langt økonomisk, og det er ingenting å skatte av.

Skatteetaten opplyser at kostnadsdekning fra en skattefri organisasjon inntil 10 000 kroner i året er skattefri og heller ikke må rapporteres. Beløp over grensen kan fortsatt være skattefritt, men da skal utbetaleren rapportere det. Skillet mellom refusjon av dokumenterte utlegg og en fast godtgjørelse er det som avgjør — en fast «kjøregodtgjørelse» uten dokumentasjon og uten sammenheng med faktiske utgifter, blir fort behandlet som lønn.

Hvem har innberetningsplikten?

Det er utbetaleren — altså laget, foreningen, sameiet eller borettslaget — som er opplysningspliktig, og i praksis er det styret som må sørge for at det skjer. Overskrides beløpsgrensen, skal hele beløpet rapporteres i a-melding, ikke bare det overskytende, og forskuddstrekk skal gjennomføres.

Arbeidsgiveravgiften har egne, langt høyere grenser for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Etter folketrygdloven § 23-2 åttende ledd slipper slike organisasjoner arbeidsgiveravgift når lønnsutgiftene ikke er knyttet til næringsvirksomhet, og «bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 800 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 80 000 kroner per ansatt».

Betaler en privatperson for arbeid i eget hjem, gjelder et helt annet sett regler — med 60 000-kronersgrensen for arbeidsgiveravgift per husstand og den forenklede a-meldingen. Det er gjennomgått i artikkelen om a-melding når du betaler for hjelp i hjemmet.

Når vervet blir så omfattende at det er næring

Tar du på deg mange verv eller mange treneroppdrag, og gjør det for egen regning og risiko med et visst omfang og en viss varighet, kan aktiviteten være virksomhet. Da faller alle beløpsgrensene bort — de gjelder uttrykkelig bare «arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt».

Og her er poenget som går igjen på hele dette feltet: det finnes ingen beløpsgrense for skattefri hobbyinntekt. Det er virksomhetsvurderingen som avgjør, og ingenting annet. Grensene på 2 000, 6 000 og 10 000 kroner handler om opplysningsplikt, ikke om hobby. Tallet 50 000, som stadig blir husket som «grensen», er registreringsgrensen for merverdiavgift. Selve grensedragningen står i artikkelen om hobbyinntekt eller næring.

Mottar du en NAV-ytelse ved siden av, skal godtgjørelsen dessuten meldes uansett hvor liten den er. Meldeplikten i folketrygdloven § 21-3 er ikke knyttet til skatteplikten — se når ekstrainntekten påvirker trygd og støtte.

Dette gjør du nå

Sitter du i et styre: sett opp en oversikt over hva hver enkelt har fått i løpet av året, inkludert godskrevne dugnadstimer og reduserte egenandeler, og se om noen ligger nær grensen. Er du mottaker: summer opp hva du har fått fra hver enkelt utbetaler, og legg merke til at det er hver betaler for seg som teller. Er noen over, må det rapporteres — og det er langt enklere å ordne i desember enn i mai. Gaver den andre veien, altså det du selv gir til organisasjonen, kan gi fradrag; søstersiden vår skattepenger.no om gaver til frivillige organisasjoner går gjennom vilkårene.