Sikkerhetsnettet du mister som selvstendig

Det finnes én setning som forklarer nesten hele forskjellen: vernelovene gjelder «arbeidstakere», og en selvstendig næringsdrivende er ikke arbeidstaker. Ferieloven, arbeidsmiljøloven, permitteringslønnsloven, yrkesskadeforsikringsloven og loven om obligatorisk tjenestepensjon bruker alle det ordet. Det er ikke en glipp i lovverket — det er systemet. Du driver for egen regning og risiko, og risikoen er ikke en talemåte.

Noe av dette kan kjøpes tilbake, til en pris som er offentlig fastsatt. Noe kan ikke. Her er punktene hver for seg.

Sykepenger: 80 prosent — men av hva?

Selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, og først fra dag 17. Folketrygdloven § 8-34 andre ledd sier at det ikke ytes sykepenger for de første 16 kalenderdagene regnet fra den dagen arbeidsuførheten oppsto. Kalenderdager, ikke virkedager. Blir du syk en fredag, teller helgen med.

Men det er ikke ventetiden som koster mest. Det er grunnlaget.

Regn på det. Du startet for tre år siden og hadde 150 000, 350 000 og 600 000 kroner i pensjonsgivende inntekt de tre årene. Snittet er 366 667 kroner. Blir du syk nå, med en løpende inntekt på 600 000, får du 80 prosent av 366 667 — altså rundt 293 000 kroner i årstakt, ikke 480 000. Forskjellen er nesten 190 000 kroner i året, og den rammer nettopp den som er i vekst.

Har næringen ikke eksistert i tre år, brukes snittet for den tiden den har eksistert. Taket er 6 G, 819 294 kroner i 2026. Det kreves fire ukers drift umiddelbart før arbeidsuførheten oppsto, og du har ingen egenmelding: du regnes som arbeidsufør tidligst fra den dagen du meldte fra til NAV eller søkte lege. Selve ytelsen er behandlet i sykepenger som frilanser og selvstendig — her handler det om hva du kan gjøre med den.

Dette kan kjøpes tilbake

Folketrygdloven § 8-36 gir deg rett til å tegne frivillig tilleggstrygd hos NAV, i tre varianter: 80 prosent fra første sykedag, 100 prosent fra 17. sykedag, eller 100 prosent fra første sykedag. Premien er ikke individuelt beregnet — det er ingen helsevurdering og ingen risikoprising. Satsene fastsettes årlig av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og ordningen skal være selvfinansierende.

Forsikring	Premie i prosent av premiegrunnlaget
80 prosent de første 16 kalenderdagene	2,9 %
100 prosent fra 17. sykedag	1,24 %
100 prosent fra første sykedag	6,1 %
Frilansere — tilleggssykepenger de første 16 dagene	4,5 %

Satsene gjelder fra 1. januar 2026. Premiegrunnlaget er forventet pensjonsgivende årsinntekt fra næringen, maksimalt 6 G. Med et grunnlag på 500 000 kroner koster den dyreste varianten altså 30 500 kroner i året, og den billigste 6 200 kroner.

To frister avgjør om dette i det hele tatt er mulig for deg:

• Fire ukers karens. Forsikringen dekker ikke arbeidsuførhet som oppstår i de fire første ukene regnet fra den dagen NAV mottok søknaden. Du kan ikke tegne den når du først er blitt syk.
• 16 dager uten karens. Settes søknaden fram innen 16 kalenderdager etter at du sist var sykepengedekket som arbeidstaker, gjelder ikke karensen. Går du fra fast jobb til eget foretak, har du altså en drøy uke og litt til på deg. Denne fristen er det svært få som kjenner.

Omsorgspenger: i praksis null

Retten til omsorgspenger gjelder også selvstendig næringsdrivende — folketrygdloven § 9-5 nevner deg uttrykkelig. Men § 9-9 første ledd sier at det ikke ytes omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene. Og siden hovedregelen er ti stønadsdager i året, betyr det at en selvstendig med ett eller to friske barn i praksis ikke får omsorgspenger i det hele tatt. En ansatt får dem fra første sykt-barn-dag, betalt av arbeidsgiver.

Unntaket er den som bare har omsorg for et kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år. Da ytes omsorgspenger fra første fraværsdag. Når de først løper, er satsen for selvstendige 100 prosent av grunnlaget inntil 6 G. Reglene i sin helhet står i omsorgspenger og pleiepenger.

Pleiepenger og foreldrepenger: her er du likestilt

Dette er de lyse punktene, og de er verdt å vite om. Pleiepenger ytes til selvstendig næringsdrivende med 100 prosent av grunnlaget inntil 6 G, og § 9-15 tredje ledd slår uttrykkelig fast at ventetidsreglene i § 8-34 ikke gjelder. Pleiepenger løper altså fra første dag, med full sats.

Foreldrepenger og svangerskapspenger ytes også med 100 prosent av beregningsgrunnlaget, jf. §§ 14-7 og 14-4. Men merk hva som ikke følger med: grunnlaget er fortsatt beregnet etter sykepengereglene, altså treårssnittet. Hundre prosent av et snitt fra tre gamle år kan bli mindre enn 80 prosent av dagens inntekt. Satsen er lik en ansatts. Grunnlaget er det ikke.

To detaljer til: en gravid selvstendig næringsdrivende må dokumentere risikofaktorene og vise at hun ikke har mulighet til å legge om sitt eget virke, mens en ansatt vurderes mot arbeidsgivers plikt til å omplassere. Og feriepenger av svangerskapspenger går bare til arbeidstakere.

Feriepenger: nei, og de kan ikke kjøpes tilbake

Ferieloven § 2 nr. 1 sier at «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen (arbeidstaker), har rett til ferie etter denne lov». Du er ikke underordnet noen. Det finnes ingen offentlig ordning for feriepenger til selvstendig næringsdrivende, og ingen som betaler mens du er borte. Ferien finansieres av overskuddet, og den må planlegges inn i det du tar ut gjennom året. Hvordan feriepenger regnes ut for ansatte, står i feriepenger — slik regnes de ut. Den artikkelen gjelder ikke deg lenger.

Tjenestepensjon: ingen sparer for deg

Plikten til obligatorisk tjenestepensjon gjelder foretak med ansatte. Driver du alene, har du ingen OTP-plikt og ingen som legger penger til side på dine vegne. Alderspensjonen fra folketrygden bygges riktignok opp av næringsinntekten — 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G går inn i pensjonsbeholdningen. Men det andre laget, tjenestepensjonen, finnes ikke med mindre du oppretter det selv.

Det kan du. Innskuddspensjonsloven § 2-3 andre ledd åpner for pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, frilansere, personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatte eiere av aksjeselskap. Rammen er 7 prosent av samlet beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet, inntil 12 G. Med grunnbeløpet for 2026 er 12 G lik 1 638 588 kroner, og maksimalt årlig innskudd dermed 114 701 kroner. Innskuddet gir fradrag etter skatteloven § 6-46, men premien må være endelig betalt innen tre måneder etter utgangen av inntektsåret for at fradraget kan kreves. Selve ordningen er behandlet i pensjon for selvstendig næringsdrivende.

Yrkesskade: ingen arbeidsgiver, men trygden kan kjøpes

Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring. Et enkeltpersonforetak uten ansatte har ingen arbeidsgiver, og dermed ingen yrkesskadeforsikring.

Folketrygdloven § 13-13 lar deg tegne frivillig yrkesskadetrygd mot særskilt premie, forutsatt at du er under 67 år og at forventet årsinntekt utenfor tjeneste overstiger grunnbeløpet — 136 549 kroner i 2026. Premien er 0,4 prosent av forventet årsinntekt, og det betales ikke premie for inntekt over 12 G. Maksimal årspremie blir dermed 6 554 kroner.

Fristene her er absolutte og ubarmhjertige. Trygden trer bare i kraft dersom premien er betalt innen fire uker etter at du fikk melding om at søknaden er innvilget. Og den opphører ved utgangen av kalenderåret dersom premien for neste år ikke er betalt innen fire uker etter skriftlig påkrav. Glemmer du én faktura, står du udekket fra nyttår. Merk også hva dette er: trygdedekning etter folketrygdloven kapittel 13, ikke en erstatningsforsikring. Skillet er forklart i yrkesskade og erstatning. Meldeplikten er din egen — det finnes ingen arbeidsgiver som melder for deg.

Permittering: finnes ikke

Permitteringslønnsloven § 1 definerer permittering som at «arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt» ved driftsinnskrenkning eller driftsstans. Det er per definisjon noe en arbeidsgiver gjør med en ansatt. Faller oppdragene bort, finnes det ingen ordning som gir deg inntekt mens du venter. En ansatt får permitteringslønn i arbeidsgiverperiode I på 15 dager og deretter dagpenger. Du får ingenting. Dette kan ikke kjøpes tilbake — det finnes ingen frivillig dagpengeordning for selvstendig næringsdrivende.

Oppsigelsesvern: bare det som står i kontrakten

Arbeidsmiljøloven verner arbeidstakere. En reell selvstendig har ingen oppsigelsestid og ingen saklighetsprøving — oppdragsgiveren kan avslutte samarbeidet etter kontraktens vilkår. Vil du ha vern, må det stå i kontrakten.

Men her er en regel som er verdt mer enn de fleste vet, særlig for den som er «tvunget selvstendig». Arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd fikk fra 1. januar 2024 en presumsjonsregel: «Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.» Har du én oppdragsgiver som styrer arbeidet ditt, kan du være arbeidstaker i lovens forstand selv om kontrakten kaller deg konsulent og du fakturerer fra eget foretak. Da har du også oppsigelsesvern, feriepenger og tjenestepensjon. Grensedragningen står i frilanser, oppdragstaker eller ansatt, og er verdt en gjennomgang før du godtar en oppdragsavtale.

AFP: kan mistes for godt

Privat AFP forutsetter at du er reell arbeidstaker i en bedrift omfattet av tariffavtale, og at du ved fylte 62 år har vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene i slike bedrifter. Årene som selvstendig teller ikke. Går du ut av en AFP-bedrift i 50-årene for å starte for deg selv, mister du AFP-retten — og AFP er et livsvarig påslag til alderspensjonen. Dette er den posten som er størst i kroner over et liv, og den er ikke mulig å kjøpe tilbake. Se AFP i privat og offentlig sektor for vilkårene.

Du betaler mer og får mindre

Trygdeavgiften på næringsinntekt er 10,8 prosent i 2026, mot 7,6 prosent på lønn. Differansen på 3,2 prosentpoeng er prisen på å være selvstendig — og den gir deg ingen ekstra rettigheter. Selvstendige betaler mer inn i folketrygden og får mindre ut av den. Det er ikke en urimelighet noen har oversett; det henger sammen med at det ikke betales arbeidsgiveravgift av næringsinntekt.

En regel til, som knapt noen kjenner og som kan koste dyrt over tid: betaler du ikke trygdeavgiften og skatten som er fastsatt sammen med den, skal den pensjonsgivende inntekten settes ned tilsvarende. Det står i folketrygdloven § 3-15 fjerde ledd. Ubetalt restskatt spiser altså av alderspensjonen din, ikke bare av lommeboken. Har du havnet i den situasjonen, er det verdt å ta kontakt med Skatteetaten om en betalingsavtale før kravet går videre til innkreving.

Er du frilanser eller selvstendig næringsdrivende?

De to blandes hele tiden, og forskjellen koster penger. En frilanser er etter folketrygdloven § 1-9 en ikke-ansatt lønnsmottaker: oppdragsgiver betaler arbeidsgiveravgift, trygdeavgiften er 7,6 prosent, og sykepengene fra trygden er 100 prosent fra dag 17. En selvstendig næringsdrivende etter § 1-10 driver for egen regning og risiko: ingen arbeidsgiveravgift, 10,8 prosent trygdeavgift, og 80 prosent sykepenger fra dag 17. «Oppdragstaker» er ikke en egen kategori i loven — det er en frilanser.

Sykepengegrunnlaget beregnes likt for begge, som snittet av tre års pensjonsgivende inntekt fra aktiviteten. Men frilanseren har bare én type frivillig forsikring å velge mellom, mens den selvstendige har tre. Hvilken kategori du havner i, avgjøres av hvordan arbeidet faktisk utføres, ikke av hva som står i avtalen.

Oppsummert: hva som kan kjøpes tilbake

Gode	Har du det?	Kan det kjøpes tilbake?
Feriepenger	Nei — ferieloven § 2	Nei
Obligatorisk tjenestepensjon	Nei	Ja — egen ordning, inntil 7 % av beregnet personinntekt opp til 12 G, med fradragsrett
Yrkesskadeforsikring	Nei	Ja — frivillig yrkesskadetrygd, 0,4 % av forventet årsinntekt
Sykepenger fra dag 1	Nei — 80 % fra dag 17	Ja — frivillig tilleggstrygd etter § 8-36
Omsorgspenger dag 1–10	Nei	Nei
Permittering	Nei	Nei
Oppsigelsesvern	Nei	Bare gjennom kontrakten
AFP	Nei	Nei
Pleiepenger	Ja, likestilt — 100 % fra dag 1	—
Foreldrepenger	Ja, samme sats — 100 %	—
Alderspensjon fra folketrygden	Ja — næringsinntekt er pensjonsgivende	—

Legger du sammen det som faktisk kan kjøpes tilbake, snakker vi om noen prosent av inntekten i året. Det er en reell kostnad, men den er kjent på forhånd og lar seg budsjettere. Det som ikke kan kjøpes tilbake — permitteringsordningen, oppsigelsesvernet og AFP — er den delen av regnestykket som må tas som risiko.

Det siste punktet er verdt en ekstra kontroll. Mange har uføre- og livsdekning gjennom arbeidsgiver uten å vite det, og oppdager først etterpå at den forsvant med lønnsslippen. Hva en slik dekning er verdt, og hva den koster å erstatte privat, står i uføreforsikring og uførekapital. Er du i tvil om hva du faktisk har rett til i din egen situasjon, be NAV om et skriftlig svar — det er dem som fatter vedtaket, og et muntlig svar over telefon er ikke noe å bygge en beslutning på.