Ekstrajobb ved siden av fast jobb

Utgangspunktet er enkelt: arbeidsgiveren din kjøper arbeidstiden din, ikke fritiden din. Tar du en ekstrajobb på kveldstid eller i helgene, er det i utgangspunktet din sak. Men utgangspunktet har fire unntak, og de sitter i arbeidsavtalen, i arbeidstidsreglene, i skattekortet og i det som skjer den dagen du blir syk.

Hva du kan gjøre for å tjene mer — deltidsstilling, utleie, noe eget på si — er gjennomgått i arkivartikkelen skaff deg en ekstrainntekt. Her handler det om rammene rundt: hva du bør sjekke før du sier ja, og hva som må ordnes med en gang du har sagt det.

Les arbeidsavtalen før du leser stillingsannonsen

Arbeidsavtalen skal etter arbeidsmiljøloven § 14-6 si hva du er ansatt til å gjøre, hvor mye du skal jobbe og hva du får betalt. Mange avtaler sier i tillegg noe om bierverv — altså arbeid for andre. Formuleringene varierer, og forskjellen mellom dem betyr mye:

• Meldeplikt. Du kan ta jobben, men skal si fra. Dette er det vanligste.
• Samtykkekrav. Du må ha skriftlig godkjenning før du begynner. Arbeidsgiveren kan ikke nekte vilkårlig, men kan si nei når bierhvervet går ut over stillingen din eller kolliderer med virksomhetens interesser.
• Forbud mot konkurrerende virksomhet. Gjelder uansett, også når det ikke står noe i avtalen — se neste avsnitt.

I staten, i kommunene og i deler av finansnæringen finnes det egne bierverv- og habilitetsregler i personalhåndbøker, reglementer og tariffavtaler. De går lenger enn det som står i den individuelle avtalen din. Jobber du et sted der du fatter vedtak, forvalter penger eller behandler kundeopplysninger, skal du regne med at det finnes en regel, og finne den før du begynner.

Lojalitetsplikten gjelder selv om ingenting står skriftlig

Lojalitetsplikten følger av selve arbeidsforholdet og står ikke i noen paragraf. Den betyr at du ikke skal opptre på en måte som skader arbeidsgiveren din. I praksis er det fire ting som utløser konflikt:

Du konkurrerer. Tar du oppdrag i samme marked som arbeidsgiveren, er du på tynn is selv om du gjør det på fritiden. Du tar med deg kunder. Å tilby dine egne tjenester til folk du møter gjennom jobben, er blant de sikreste måtene å bli oppsagt på. Du bruker arbeidsgiverens ressurser — maskiner, lisenser, kundelister, e-postadressen, arbeidstiden. Og du kommer utslitt på jobb. En ekstrajobb som gjør at du sover i møter, er arbeidsgiverens sak, ikke bare din.

Det praktiske rådet er kjedelig, men holder: si fra på forhånd, skriftlig, og be om en bekreftelse. En e-post der sjefen svarer «greit» er verdt mer enn all tolkning av avtaleteksten i ettertid.

Arbeidstid og hvile når du har to arbeidsgivere

Arbeidsmiljøloven kapittel 10 setter grenser for hvor lang den alminnelige arbeidstiden kan være per dag og per uke, hvor mye overtid som kan pålegges, og hvor lang sammenhengende arbeidsfri du skal ha i løpet av et døgn og i løpet av en uke. Reglene er skrevet med ett arbeidsforhold for øye, og loven sier ikke rett ut hva som skjer når du summerer to.

Det som likevel er klart, er § 10-2 første ledd: arbeidstidsordningen skal ikke utsette deg for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og sikkerheten skal ivaretas. Har du en jobb med sikkerhetsansvar — pasienter, tunge kjøretøy, maskiner, vakthold — er det ikke bare et hensyn, det er ofte et vilkår i egne forskrifter for bransjen. Kjøre- og hviletidsreglene for tungtransport gjelder for eksempel sjåføren, ikke for arbeidsgiveren.

Konkurranseklausul og kundeklausul

Har du signert en konkurranseklausul, gjelder den etter at arbeidsforholdet er avsluttet — den er ikke det som styrer om du kan ta en ekstrajobb mens du fortsatt er ansatt. Der er det lojalitetsplikten som gjelder. Reglene står i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A, og de er strengere enn mange arbeidsgivere later som:

• Klausulen må være skriftlig for å være gyldig.
• Den kan bare gjøres gjeldende så langt arbeidsgiveren har et særlig behov for vern mot konkurranse. Du kan når som helst kreve en skriftlig redegjørelse for om klausulen vil bli brukt.
• Den kan bare gjelde i en begrenset periode etter at du har sluttet, og arbeidsgiveren skal betale deg kompensasjon i den perioden den faktisk brukes.
• En kundeklausul kan bare omfatte kunder du selv har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året før oppsigelsen.

Sier arbeidsgiveren opp deg uten at det skyldes forhold på din side, faller klausulen i praksis bort. En klausul som er kastet inn i en standardkontrakt uten at noen har vurdert behovet, tåler sjelden en prøving.

Skattekortet hos arbeidsgiver nummer to

Dette er der flest går på en smell, og smellen kommer først året etter. Du har bare ett skattekort, og det inneholder to trekkopplysninger samtidig: en tabell og en prosent. Hovedarbeidsgiveren bruker tabellen. Alle andre som utbetaler penger til deg — biarbeidsgivere, oppdragsgivere, NAV — skal bruke prosenten. Mekanikken er gjennomgått i artikkelen om hvordan skattekortet fungerer.

Problemet er ikke at biarbeidsgiveren gjør noe galt. Problemet er at prosenten på kortet er regnet ut fra den inntekten Skatteetaten tror du kommer til å ha. Har du ikke fortalt at du får 70 000 kroner ekstra i år, er prosenten satt for en person som tjener 70 000 kroner mindre enn deg. Da trekkes det for lite, og differansen kommer som restskatt.

To fradrag gjør utslaget større enn folk venter. Personfradraget er 114 540 kroner i 2026 og minstefradraget i lønn er 46 prosent, maksimalt 95 700 kroner i 2026. Begge er allerede brukt opp av hovedjobben for de aller fleste heltidsansatte. Kronene fra ekstrajobben møter derfor ingen fradrag i det hele tatt: 22 prosent skatt på alminnelig inntekt, 7,6 prosent trygdeavgift og trinnskatt etter hvilket trinn du havner i — 4,0 prosent fra 318 300 kroner og 13,7 prosent fra 725 050 kroner i 2026.

Er ekstrajobben liten, gjelder to grenser som stadig blandes sammen: frikortgrensen er 100 000 kroner i 2026, mens nedre grense for trygdeavgift er 99 650 kroner. Det er to forskjellige tall for to forskjellige ting. Og grensene gjelder samlet inntekt, ikke per arbeidsgiver — har du frikort og to jobber, må du fordele beløpet selv. Er du usikker på hva timelønnen i bransjen faktisk ligger på før du takker ja, finner du lønnsnivåene hos lønnsguiden.

Sykepenger, feriepenger og pensjon fra to steder

Sykepengegrunnlaget ditt bygger på den samlede inntekten, men hver arbeidsgiver har sin egen arbeidsgiverperiode på 16 kalenderdager, og du må ha vært i arbeid i minst fire uker før sykmeldingen for å ha rett til sykepenger fra det arbeidsforholdet. Det samlede grunnlaget er uansett begrenset til 6 G, altså 819 294 kroner i 2026. Tjener du mer enn dette fra to jobber til sammen, forsvinner det overskytende — med mindre en av arbeidsgiverne dekker det frivillig. Reglene er gjennomgått i artikkelen om hva du har krav på i sykepenger.

Feriepengene regnes ut av hver arbeidsgiver for seg, av det de har utbetalt til deg. Slutter du i ekstrajobben, kommer feriepengene i sluttoppgjøret; fortsetter du, kommer de året etter. Begge deler er inntekt som skattekortet ditt må vite om. Hvordan opptjeningen henger sammen med utbetalingen, er forklart hos feriepenger.org. Husk også at retten til ferie følger av hvert enkelt arbeidsforhold — tar du ferie fra hovedjobben og jobber ekstrajobben den uken, har du ikke hatt ferie.

Pensjon opptjenes hos begge, men bare fra den inntekten hver arbeidsgiver utbetaler. Små stillinger og korte arbeidsforhold gir lite, og reglene for hvem som må meldes inn i tjenestepensjonsordningen varierer. Spør, i stedet for å gå ut fra at det ordner seg.

Når ekstrajobben slutter å være en jobb

Får du lønn fra en arbeidsgiver som trekker skatt og rapporterer beløpet, er du arbeidstaker, og alt over gjelder. Fakturerer du derimot for oppdrag, selger noe du lager, eller bygger opp noe som vokser år for år, kan du være på vei inn i næringsvirksomhet uten å ha bestemt deg for det. Da gjelder helt andre regler for skatt, registrering og bokføring. Grensen er gjennomgått i artikkelen om hobbyinntekt eller næring.

Det praktiske minimum før du takker ja: les hva som står om bierverv i avtalen din, send en e-post til nærmeste leder, og endre skattekortet. Det tar til sammen en halvtime, og det er den halvtimen som avgjør om ekstrajobben blir en inntekt eller en regning.