Ekstra innbetaling på lånet: slik virker den

Du har rett til å betale ned lånet før tiden, og på et lån med flytende rente kan det ikke koste deg noe. Men banken må vite hva den skal gjøre med pengene. Velger du kortere løpetid, sparer du mest. Velger du lavere terminbeløp, får du mer luft i månedsbudsjettet — og en god del mindre igjen i renter.

Denne artikkelen handler om mekanikken. Om det i det hele tatt lønner seg å nedbetale framfor å spare pengene, er en annen vurdering, og den er gjort i artikkelen om å nedbetale lån eller spare.

Retten til å betale ned før tiden

Finansavtaleloven § 2-9 annet ledd annet punktum er kort: beløpet «kan helt eller delvis tilbakebetales før avtalt tid for tilbakebetaling av kreditten». Både hele lånet og en del av det, altså. Ved tilbakebetaling skal det betales renter og kostnader «regnet frem til og med betalingsdagen», jf. første ledd — du betaler ikke renter for tid du ikke har brukt.

På et lån med flytende rente finnes det ingen hjemmel for et innfrielsesgebyr. Banken kan bare kreve vederlag som er skriftlig avtalt, jf. § 5-10 første ledd, og gebyr for oppsigelse etter §§ 5-13 og 5-14 er uttrykkelig forbudt etter § 5-10 annet ledd bokstav c. Fastrentelån er unntaket, og det kommer lenger ned.

De to valgene, regnet ut

Ta et annuitetslån på 2 millioner kroner med 5 prosent nominell rente og 20 år igjen. Terminbeløpet er 13 199 kroner i måneden, og lånet vil koste 1 167 788 kroner i renter om det løper som avtalt. Så betaler du inn 100 000 kroner ekstra. Restgjelden blir 1 900 000, og du står foran valget.

Alternativ A: behold terminbeløpet, kort ned løpetiden

Du fortsetter å betale 13 199 kroner i måneden. Da er lånet nedbetalt etter 220 terminer i stedet for 240 — nesten 20 måneder tidligere. Samlede renter blir 1 006 973 kroner. Du har spart 160 815 kroner.

Alternativ B: behold løpetiden, senk terminbeløpet

Lånet løper fortsatt i 20 år, men det nye terminbeløpet regnes av 1 900 000 kroner: A = 1 900 000 × 0,0041667 / (1 − 1,0041667−240) = 12 539 kroner. Det er 660 kroner lavere i måneden. Samlede renter blir 1 109 398 kroner, og du har spart 58 389 kroner.

	Uten ekstra innbetaling	A: kortere løpetid	B: lavere termin
Terminbeløp	13 199 kr	13 199 kr	12 539 kr
Løpetid igjen	240 mnd	220 mnd	240 mnd
Renter i alt	1 167 788 kr	1 006 973 kr	1 109 398 kr
Spart i renter	—	160 815 kr	58 389 kr

Samme innbetaling, samme rente, samme lån. Forskjellen mellom de to valgene er 102 425 kroner.

Hvorfor forskjellen blir så stor

Fordi du i alternativ A fortsetter å betale de 660 kronene som ble frigjort. Hver måned går de rett til nedbetaling av restgjelden, og der gjør de nøyaktig samme jobb som den opprinnelige innbetalingen: de fjerner renter for resten av løpetiden. I alternativ B tar du de 660 kronene ut av lånet og bruker dem på noe annet.

Det er ikke galt å ta dem ut — det kan være hele poenget. Men da har du valgt likviditet framfor rentebesparelse, og det bør være et bevisst valg, ikke noe banken bestemte fordi ingen spurte deg. Den samme mekanikken er grunnen til at serielån er billigere enn annuitetslån: raskere nedbetaling av restgjelden tidlig gir lavere renter senere.

Litt hver måned slår hardere enn du tror

Ekstra innbetaling trenger ikke å være et engangsbeløp. På det samme lånet — 2 millioner, 5 prosent, 20 år — gir en fast overføring i tillegg til terminbeløpet dette:

Ekstra per måned	Lånet er ferdig	Spart i renter
500 kr	14,6 måneder tidligere	79 764 kr
1 000 kr	27,4 måneder tidligere	148 882 kr
2 000 kr	48,9 måneder tidligere	262 902 kr

Tusen kroner i måneden er 240 000 kroner over tjue år, og de kjøper deg nesten 149 000 kroner i sparte renter og over to år uten lån. Effekten kommer av at hver innbetaling virker for hele den gjenstående løpetiden — den første tusenlappen sparer deg renter i tjue år, den siste i én måned. Derfor betyr det mer å begynne tidlig enn å betale mye.

Beløpet må merkes riktig

Dette er den vanligste praktiske tabben. Betaler du bare et større beløp på lånets vanlige KID-nummer, kan pengene bli liggende som en forskuddsbetaling på neste termin i stedet for å gå til nedbetaling av restgjelden. Da har du ikke redusert gjelden — du har betalt neste måneds regning tidlig, og rentebesparelsen uteblir.

Nettbankene løser det ulikt. Noen har en egen funksjon for ekstra avdrag eller delinnfrielse, noen krever at du sender en melding, og noen behandler alt over terminbeløpet som avdrag automatisk. Finn ut hva som gjelder for ditt lån før du overfører, og be om skriftlig bekreftelse på at beløpet er brukt som avdrag.

Tidspunktet betyr også noe. Rentene løper på restgjelden helt til innbetalingen er registrert som avdrag, og en overføring som blir liggende noen dager før den behandles, sparer deg ikke renter i mellomtiden. Det er ikke store beløp på én innbetaling, men det er en grunn til å gjøre det tidlig i måneden framfor å vente til dagen før forfall — og en grunn til å sjekke at datoen på bekreftelsen er den du regnet med.

Be samtidig om en ny nedbetalingsplan. Du har krav på den etter finansavtaleloven § 5-9 første ledd, men bare på forespørsel — banken sender den ikke uoppfordret. Kontroller at restgjelden, terminbeløpet og sluttdatoen stemmer med det du ba om. Er sluttdatoen uendret etter alternativ A, har banken gjort det motsatte av det du ville.

Fastrentelån: her kan det koste

Har du bundet renten, gjelder § 2-10. Kreditor kan da kreve dekket tap som følge av tilbakebetalingen «dersom dette følger av avtalen». Dette er overkurs, og den kan påløpe også ved delvis innbetaling, ikke bare ved full innfrielse. Taket er «det rentebeløpet som ellers skulle ha vært betalt ved forfall».

Bestemmelsen har tre unntak der banken ikke kan kreve noe: når skyldig beløp er 50 000 kroner eller mindre, når du ikke er opplyst om retten til tapsdekning etter § 3-25 bokstav g, og når du har varslet om førtidig tilbakebetaling før akseptfristen i et forslag til endring av kredittvilkårene løp ut og betaler senest fire uker etter at fristen gikk ut.

Har renten steget siden du bandt, kan det gå motsatt vei: banken oppnår en gevinst, og du skal godskrives den i tilsvarende utstrekning etter § 2-10 annet ledd. Men den retten kan avtales bort, også overfor forbrukere, så lenge du er gjort kjent med det før avtalen. Sjekk avtalen din, og be om beregningen skriftlig etter § 5-9 tredje ledd før du overfører noe. Reglene ved fastrente er beskrevet nærmere i artikkelen om renteendring og rettighetene dine.

Hvilket lån skal pengene gå til?

Har du flere lån, er svaret nesten alltid det samme: det dyreste først. En krone spart på et kredittkort med høy rente er verdt langt mer enn en krone spart på et boliglån med pant. Rekkefølgen er begrunnet i arkivartikkelen om å betale den dyreste forbruksgjelden først.

På et kredittkort eller en rammekreditt er mekanikken litt annerledes: du reduserer benyttet kreditt, og minimumsbeløpet neste måned regnes av den nye saldoen. Rammen står igjen til du sier den opp, og en ubenyttet ramme teller fortsatt mot deg når du søker nytt lån, fordi utlånsforskriften § 5 annet ledd krever at «full utnyttelse av samlede rammer» legges til grunn i betjeningsevnevurderingen.

Ekstra innbetaling og neste lånesøknad

Nedbetaling av usikret gjeld vises i gjeldsregisteret, men ikke nødvendigvis slik du håper. Gjeldsinformasjonsloven § 15 første ledd sier at opplysninger skal slettes «når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet». Et kredittkort du har betalt ned til null, men latt stå åpent, blir altså stående i registeret med sin ramme. Skal nedbetalingen telle fullt ut når du søker boliglån, må kortet også sies opp.

Boliglån og billån med tinglyst pant er derimot ikke i gjeldsregisteret i det hele tatt, fordi definisjonen i § 2 bokstav d bare omfatter gjeld som ikke er sikret ved registrert panterett. Banken innhenter de opplysningene på annen måte — Finanstilsynet krever at det innhentes informasjon om alle kundens gjeldsposter.

Har du avdragsfrihet på lånet, er ekstra innbetaling et litt annet regnestykke, siden restgjelden ellers står stille. Den avveiningen er behandlet under avdragsfrihet.

Før du overfører

Sjekk at bufferen er intakt. Penger som er betalt inn på boliglånet, er ikke tilgjengelige igjen med mindre du har en rammekreditt — og trenger du dem tilbake, må du søke om nytt lån. Har du ikke en buffer, bør den bygges først; hvor stor den bør være, står i artikkelen om uforutsette utgifter.

Deretter: bestem deg for A eller B før du ringer banken, be om skriftlig bekreftelse på hva som er gjort, og kontroller den nye nedbetalingsplanen. Vil du regne på ditt eget lån med dine egne tall, gjør nedbetalingskalkulatoren jobben.