Foreldrepenger og engangsstønad

Foreldrepenger er en ytelse fra NAV som skal erstatte inntekten din mens du er hjemme med et nyfødt eller nyadoptert barn. Har du ikke opptjent rett til foreldrepenger, får du engangsstønad i stedet — et engangsbeløp som utbetales én gang per barn, uavhengig av hva du tjente før.

Det store skillet går altså mellom å ha opptjent rett og ikke. Alt annet — dekningsgrad, kvoter, uttaksplan — er variasjoner innenfor den ene eller den andre ordningen. Vi tar det i den rekkefølgen.

Opptjeningskravet

For å ha rett til foreldrepenger må du ha hatt pensjonsgivende inntekt i seks av de siste ti månedene før uttaket begynner, og inntekten må omregnet til årsinntekt utgjøre minst 0,5 G — 68 275 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Kravet følger av folketrygdloven § 14-6, og begge deler må være oppfylt.

Noen ting er verdt å vite om selve kravet, uavhengig av tallene:

• Ytelser teller med. Sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, omsorgspenger, pleiepenger og svangerskapspenger regnes som pensjonsgivende inntekt i opptjeningen. Er du sykmeldt gjennom svangerskapet, mister du altså ikke retten av den grunn.
• Begge foreldre vurderes hver for seg. Mor kan ha opptjent rett uten at far har det, og omvendt. Da påvirker det hvor mye som kan tas ut, og av hvem.
• Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til foreldrepenger, men beregningsgrunnlaget fastsettes annerledes enn for arbeidstakere.
• Studenter og hjemmeværende uten inntekt har som regel ikke opptjent rett, og får engangsstønad.

Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Det er tallet alle G-baserte grenser i folketrygden regnes ut fra, og det endres hvert år 1. mai — søstersiden vår om dagpenger har en grundig gjennomgang av grunnbeløpet hvis du vil forstå hvorfor satsene flytter seg midt i året.

Slik beregnes foreldrepengene

Beregningsgrunnlaget bygger på inntekten din i tiden rett før uttaket. For arbeidstakere er utgangspunktet gjennomsnittet av de siste månedslønnene, omregnet til årsinntekt. Er inntekten din ujevn, eller har den endret seg varig, finnes det regler som lar NAV bruke et annet grunnlag.

Det gjelder et øvre tak for hvor mye inntekt som regnes med: 6 G, altså 819 294 kroner fra 1. mai 2026. Det ytes ikke foreldrepenger for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 14-7. Mange arbeidsgivere dekker differansen i permisjonstiden, men det er en avtalt ordning — ingen plikt. Sjekk tariffavtalen eller personalhåndboken før du planlegger økonomien. Taket flytter seg 1. mai hvert år sammen med grunnbeløpet, midt i de fleste permisjoner.

80 eller 100 prosent dekningsgrad

Dere velger mellom to dekningsgrader. Med 100 prosent får du full sats innenfor taket, og stønadsperioden ved fødsel er 49 uker til sammen. Med 80 prosent får du en lavere månedlig utbetaling, men perioden er 61 uker og 1 dag.

Tre ting bør styre valget:

Sammenlign totalen, ikke bare månedsbeløpet. Den lengre perioden er ikke gratis — det er nettopp derfor satsen er lavere. Regn på hva dere sitter igjen med samlet i begge alternativene, og gjør det med netto tall, ikke brutto. Foreldrepenger er skattepliktig inntekt, og NAV trekker skatt etter skattekortet ditt. Hva det betyr per måned, kan du regne ut i kalkulatoren for lønn etter skatt.

Valget gjelder begge. Foreldrene kan ikke velge hver sin dekningsgrad. Dere må bli enige.

Valget er tungt å gjøre om. Det kan endres, men bare innenfor snevre rammer og innen frister NAV setter. Behandle det som en avgjørelse, ikke som en preferanse.

Kvotene: mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode

Stønadsperioden er delt i tre. Mødrekvoten er forbeholdt mor, fedrekvoten er forbeholdt far eller medmor, og fellesperioden kan dere fordele fritt mellom dere. I tillegg er noen uker rundt selve fødselen forbeholdt mor.

Antall uker i hver del avhenger av hvilken dekningsgrad dere har valgt. Slik er stønadsperioden fordelt etter folketrygdloven §§ 14-9 og 14-12:

	100 prosent dekningsgrad	80 prosent dekningsgrad
Samlet ved fødsel	49 uker (245 stønadsdager)	61 uker og 1 dag (306 stønadsdager)
Etter fødselen	46 uker (230 stønadsdager)	58 uker og 1 dag (291 stønadsdager)
Mødrekvote	15 uker (75 stønadsdager)	19 uker (95 stønadsdager)
Fedrekvote/medmorkvote	15 uker (75 stønadsdager)	19 uker (95 stønadsdager)
Fellesperiode	16 uker	20 uker og 1 dag
Ved adopsjon	46 uker (230 stønadsdager)	58 uker og 1 dag (291 stønadsdager)

I tillegg kommer 3 uker før fødselen, som er forbeholdt mor. Mor må senest starte uttaket tre uker før termin, og hun kan tidligst starte tolv uker før. De første seks ukene etter fødselen er også forbeholdt mor. Kvotene kan tas ut samtidig med at den andre forelderen har gradert uttak på inntil 50 prosent av valgt sats.

Prinsippene bak ligger fast:

• Kvoten er ikke overførbar annet enn i særlige tilfeller, for eksempel ved sykdom. Tas den ikke ut, faller den bort. Dette er den vanligste og dyreste feilen i hele ordningen.
• Fellesperioden krever aktivitet fra den andre når far eller medmor tar ut. Mor må være i arbeid, utdanning eller i en situasjon som NAV likestiller med det. Aktivitetskravet gjelder ikke for fedrekvoten.
• Uttaket må skje innen en ytre frist knyttet til barnets alder, og perioden kan utsettes ved arbeid, sykdom eller ferie. Utsettelse må avtales med NAV på forhånd.
• Gradert uttak lar deg kombinere delvis arbeid med delvis foreldrepenger, slik at perioden strekkes ut. Det krever avtale med arbeidsgiveren.

Engangsstønad når du ikke har opptjent rett

Har du ikke opptjent rett til foreldrepenger, har du rett til engangsstønad. Beløpet er 92 648 kroner per barn i 2026. Det fastsettes av Stortinget, ikke av grunnbeløpet, og endres derfor 1. januar og ikke 1. mai. Beløpet utbetales én gang per barn — får du tvillinger, får du to.

Søknadsfristen er seks måneder etter fødselen eller adopsjonen. Søker du senere, mister du som hovedregel retten, og det er den fristen som koster folk mest i denne ordningen.

To ting til bør du kjenne. For det første kan du søke engangsstønad selv om den andre forelderen har rett til foreldrepenger; ordningene vurderes hver for seg. For det andre skal 92 648 kroner dekke en hel permisjon, og det er vesentlig mindre enn foreldrepenger vil være for de fleste. Mangler du bare litt på opptjeningskravet, kan det være verdt å se på om noen ukers arbeid før uttaket gjør at du kommer over — spør NAV om akkurat din situasjon før du konkluderer.

Er du alene om omsorgen, kommer det andre ytelser i tillegg til bildet: utvidet barnetrygd og eventuelt overgangsstønad. Skattereglene for enslige forsørgere er samlet hos søstersiden vår om skatteoppgjøret, som har en gjennomgang av enslig forsørger og skatt.

Svangerskapspenger er en annen ytelse

Svangerskapspenger blandes ofte med foreldrepenger, men de dekker noe helt annet. Ytelsen gis når du er frisk og gravid, men ikke kan fortsette i jobben fordi arbeidsmiljøet utgjør en risiko for fosteret — kjemikalier, tunge løft, smitte, nattarbeid i enkelte tilfeller.

Vilkåret er at arbeidsgiveren har forsøkt å tilrettelegge eller omplassere deg, og at det ikke lar seg gjøre. Det er derfor arbeidsgiveren må inn i saken før NAV: uten en dokumentert vurdering av tilrettelegging blir søknaden avslått.

Er du derimot syk i svangerskapet — bekkenløsning, svangerskapskvalme, komplikasjoner — er det sykepenger som gjelder, ikke svangerskapspenger. Skillet går på om det er du eller arbeidsplassen som er årsaken til at du ikke kan jobbe.

Svangerskapspenger løper fra det tidspunktet arbeidet må avsluttes og fram til tre uker før fødselen, da foreldrepengene overtar. De spiser altså ikke av foreldrepengeperioden. Taket er det samme som for foreldrepenger, 6 G eller 819 294 kroner fra 1. mai 2026, og ordningen gjelder også selvstendig næringsdrivende og frilansere når risikofaktorene er dokumentert og arbeidet ikke kan tilrettelegges.

Adopsjon, tvillinger og barn født for tidlig

Ved adopsjon av barn under en viss alder gis det foreldrepenger etter regler som i hovedsak tilsvarer dem ved fødsel, men uten den delen som er knyttet til selve fødselen. Stønadsperioden er derfor kortere — 46 uker ved 100 prosent dekningsgrad og 58 uker og 1 dag ved 80 prosent — og den regnes fra omsorgsovertakelsen.

Får dere tvillinger, utvides stønadsperioden med 17 uker ved 100 prosent dekningsgrad og 21 uker og 1 dag ved 80 prosent. Ved tre eller flere barn er utvidelsen 46 uker ved 100 prosent og 57 uker og 3 dager ved 80 prosent. Poenget for planleggingen er at utvidelsen kan tas ut av begge foreldre, og at den i praksis gjør det mulig å være hjemme samtidig i en periode — noe som er verdt mer enn folk tror det første halvåret med to nyfødte.

Blir barnet født før termin, forskyves perioden. Blir barnet innlagt, kan uttaket utsettes, slik at du ikke bruker opp permisjonen mens barnet ligger på sykehus. Begge deler krever at du sier fra til NAV — ingenting av det skjer automatisk.

Utsettelse, ferie og sykdom underveis

Foreldrepengeperioden kan utsettes, og det er en av de mest brukte og minst forståtte mulighetene i ordningen. Utsettelse er aktuelt når du jobber i en periode, tar lovbestemt ferie, eller når du eller barnet er sykt.

Tre ting er verdt å ha klart for seg:

• Utsettelse må avtales med NAV på forhånd. Å bare la være å ta ut, og regne med å ta det igjen senere, er den klassiske måten å miste uker på.
• Ferie regnes ikke som uttak. Tar du lovbestemt ferie i perioden, kan uttaket utsettes tilsvarende, men det forutsetter avtale med arbeidsgiveren om når ferien avvikles.
• Blir du syk under eget uttak, kan perioden utsettes og du får sykepenger i stedet. Det krever sykmelding, og det krever at du melder fra til NAV.

Uttaket har en ytre frist knyttet til barnets alder, og utsettelser flytter ikke den fristen. Har dere spart opp mange uker til slutten, kan dere gå tom for tid.

Det arbeidsgiveren har med saken å gjøre

NAV beregner ytelsen ut fra inntektsmeldingen arbeidsgiveren sender. Er den feil eller forsinket, blir vedtaket ditt feil eller forsinket. Dette er den vanligste årsaken til at foreldrepengene ikke kommer når de skal, og den er lett å forebygge: spør arbeidsgiveren skriftlig om meldingen er sendt, og be om kopi.

Mange arbeidsgivere forskutterer foreldrepengene, altså utbetaler vanlig lønn og får refusjon fra NAV. Da merker du lite til saksbehandlingstiden. Andre gjør det ikke, og da er det NAV som utbetaler direkte — som regel etterskuddsvis. Finn ut hvilken av delene som gjelder for deg før permisjonen starter, for forskjellen er en måned uten penger.

Ut over dette har arbeidsgiveren tre plikter du bør kjenne: permisjonen er en rettighet etter arbeidsmiljøloven uavhengig av hva NAV betaler, du har rett til å komme tilbake til tilsvarende stilling, og lønnsutviklingen din skal ikke stå stille fordi du var borte. Det siste er en av de tingene som glipper stille, og det er verdt å ta opp i den første medarbeidersamtalen etter permisjonen.

Feriepenger av foreldrepenger utbetales av NAV for et begrenset antall uker av perioden, og resten opptjener du hos arbeidsgiver som vanlig når du er i jobb. Hvor mange uker det gjelder, står på nav.no. Konsekvensen er uansett den samme: feriepengene året etter blir lavere enn et vanlig arbeidsår, og det bør ligge i budsjettet for juni.

Søknad, vedtak og klage

Du søker digitalt på nav.no. Mor kan søke fra et tidspunkt sent i svangerskapet, og far eller medmor søker når det nærmer seg egen periode. Søk i god tid — saksbehandlingstiden er ikke kort, og pengene kommer ikke før vedtaket er fattet.

Arbeidsgiveren din sender inntektsmelding til NAV. Den er en vanlig kilde til forsinkelse: er den ikke sendt, står saken. Etterlyser du den selv etter et par uker, sparer du deg for mye.

Vedtaket kan påklages innen seks uker, jf. folketrygdloven § 21-12, og klagen sendes til NAV-enheten som fattet vedtaket. Går det videre, er ankefristen til Trygderetten også seks uker. Framgangsmåten står i slik klager du på vedtak fra NAV.

Etter foreldrepengene

Når stønadsperioden er over, faller inntekten bort på en gitt dato. De faste ytelsene som løper videre, er barnetrygden — 2 012 kroner per måned per barn fra 1. februar 2026, skattefri og uavhengig av inntekt — og eventuelt kontantstøtte på inntil 7 500 kroner per måned for barn mellom 13 og 19 måneder som ikke har barnehageplass, i inntil sju måneder. Begge er gjennomgått i barnetrygd og kontantstøtte i 2026.

Blir barnet sykt etter at du er tilbake i jobb, er det omsorgspenger og eventuelt pleiepenger som gjelder, ikke foreldrepenger. Se omsorgspenger og pleiepenger. Blir du selv syk i permisjonen, gjelder egne regler som overlapper med sykepenger.

Vil du forstå hvordan foreldrepengene henger sammen med resten av folketrygden — og hvorfor grunnbeløpet dukker opp overalt — begynner det i folketrygden forklart. Og skal dere planlegge utgiftene som kommer, står de i hva koster et barn.