Omsorgspenger og pleiepenger

Omsorgspenger er lønn under fravær når barnet ditt er sykt og du må være hjemme — det folk kaller sykt barn-dager. Pleiepenger er noe annet: en ytelse for foreldre til barn som er alvorlig syke og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, typisk under og etter sykehusopphold.

Skillet går på alvorlighet og varighet, ikke på hvor sliten du er. Er barnet forkjølet og hjemme fra barnehagen, er det omsorgspenger. Ligger barnet på sykehus, eller er det hjemme med en tilstand som krever at noen er der hele tiden, er det pleiepenger som gjelder — og da er beløpet, varigheten og dokumentasjonskravene helt andre.

Omsorgspenger: sykt barn-dager

Retten gjelder deg som har omsorg for barn, og den brukes når du må være borte fra jobb fordi barnet er sykt eller den som til daglig passer barnet er syk. Den gjelder også ved legebesøk og annen oppfølging av barnet.

Antall dager avhenger av hvor mange barn du har omsorg for, og av om du er alene om omsorgen. Hovedregelen i folketrygdloven § 9-6 ser slik ut:

Du har omsorg for	Stønadsdager per kalenderår	Alene om omsorgen
Ett eller to barn	10 dager	20 dager
Mer enn to barn	15 dager	30 dager

Legg merke til hvor grensen går: det er mer enn to barn — altså tre eller flere — som gir 15 dager. Har du to barn, har du 10 dager, ikke 15. Dette er den feilen som går igjen oftest, og den koster deg dager du trodde du hadde.

Er barnet kronisk sykt, langvarig sykt eller funksjonshemmet, og dette gir markert høyere risiko for fravær, får du 10 stønadsdager ekstra per barn. Tallet dobles til 20 når du er alene om omsorgen. Den utvidede retten forutsetter at NAV har godkjent at barnet omfattes, så den må du søke om — den kommer ikke av at legen mener det.

Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Er barnet kronisk sykt eller funksjonshemmet etter § 9-6 andre ledd, gjelder den til og med det året barnet fyller 18 år. Du regnes også som alene om omsorgen når den andre forelderen over lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet, for eksempel ved innleggelse i helseinstitusjon eller soning.

Slik fungerer det i praksis:

• Arbeidsgiveren betaler alle dagene du har rett til. Har arbeidsgiveren betalt omsorgspenger for mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan den kreve refusjon fra NAV for dagene ut over 10, jf. folketrygdloven § 9-8. Det oppgjøret angår ikke deg.
• Ytelsen er 100 prosent av sykepengegrunnlaget, altså vanlig lønn innenfor sykepengereglene.
• Du melder fra til arbeidsgiver, ikke til NAV. Første dagen holder det som regel med egenmelding.
• Legeerklæring kreves fra og med den fjerde dagen i et sammenhengende fravær hvis arbeidsgiveren ber om det.
• Dagene kan deles mellom foreldrene, og de kan overføres til den andre i visse situasjoner.
• Har du vært i jobb kort tid, må arbeidsforholdet ha vart i minst fire uker før arbeidsgiveren plikter å betale omsorgspenger.

Omsorgspenger er ikke det samme som egenmelding for egen sykdom. Der har du en egen minsterett på tre kalenderdager om gangen, etter to måneders opptjening hos arbeidsgiveren, og blir du syk igjen innen 16 kalenderdager, teller de tidligere egenmeldingsdagene med. Reglene for eget fravær står i lønn under sykdom og egenmelding.

Pleiepenger: når det blir alvorlig

Pleiepenger gis når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og du derfor ikke kan være i arbeid. Det er en lege ved den behandlende institusjonen som dokumenterer behovet.

Ordningen dekker mer enn folk tror. Den gjelder ikke bare det akutte sykehusoppholdet, men også perioden etterpå når barnet fortsatt trenger tilsyn hjemme, og den gjelder ved varig sykdom med behov for kontinuerlig tilsyn. Den gjelder også ved opplæring på et helseinstitusjon når du må lære å ta hånd om barnets sykdom.

Noen hovedtrekk:

• Beregningen følger sykepengereglene. Ytelsen bygger på inntekten din før fraværet, og taket er 6 G — 819 294 kroner med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Inntektsgrunnlaget må utgjøre minst 0,5 G.
• Begge foreldre kan få pleiepenger samtidig når barnets tilstand krever det, men da med gradering slik at de til sammen ikke overstiger full ytelse. Er tilstanden svært alvorlig, kan begge få full ytelse samtidig.
• Ytelsen kan graderes hvis du jobber delvis eller barnet har tilsyn av andre. Fraværet må være minst 20 prosent per uke, og graderingen måles mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Perioden kan tas ut oppstykket, ikke bare sammenhengende.
• Det gjelder ingen tidsbegrensning. Så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18 år, kan pleiepengene løpe videre. De gamle bestemmelsene om et øvre antall stønadsdager — 1 300 dager — er opphevet, og tall du finner i eldre artikler om dette, gjelder ikke lenger.
• Aldersgrensen er 18 år for barnet, mot 12 år som hovedregel for omsorgspenger.

Dør barnet i stønadsperioden, kan pleiepengene løpe videre i inntil seks uker (30 stønadsdager). Har du mottatt fulle pleiepenger i minst tre år, kan ytelsen gis i ytterligere tre måneder. Pleier du en nærstående i livets sluttfase — en forelder, en ektefelle, et voksent barn — er det en egen ordning etter folketrygdloven § 9-13, med inntil 60 dager per pasient.

Når barnet er sykt over lang tid

Er sykdommen varig, og medfører den løpende ekstrautgifter eller et pleiebehov ut over det vanlige, finnes det to ytelser folk sjelden vet om: grunnstønad og hjelpestønad. De dekker noe helt annet enn pleiepenger — utgifter og pleiebyrde, ikke tapt arbeidsinntekt — og de kan løpe samtidig. Se grunnstønad og hjelpestønad.

Er du i den situasjonen at du må redusere stillingen din varig for å ta hånd om barnet, bør du ta kontakt med NAV om helheten før du sier opp noe. Det er lettere å beholde en rettighet enn å få den tilbake.

Hvem har rett, og hva slags tilknytning kreves

Omsorgspenger forutsetter at du har omsorg for barnet og at arbeidsforholdet har vart i minst fire uker. Retten gjelder ikke bare biologiske foreldre: en ektefelle eller samboer som bor sammen med barnet, kan ha rett når vilkårene ellers er oppfylt, og retten kan gjelde begge husstander når foreldrene bor hver for seg.

Er du frilanser eller selvstendig næringsdrivende, har du også rett til omsorgspenger, men da fra NAV og ikke fra en arbeidsgiver, og med en egen ventetid før utbetalingen starter. Er du nyansatt, kan opptjeningskravet slå inn — det er den samme mekanismen som ved sykepenger, og den overrasker folk som nettopp har byttet jobb.

Pleiepenger stiller strengere krav til tilknytning: ytelsen gis til den som har omsorg for barnet i den aktuelle perioden, og NAV vurderer hvem som faktisk utfører pleien. Har barnet to hjem, kan begge foreldre ha rett, men ikke nødvendigvis samtidig.

Opplæringspenger — den tredje ytelsen

Ved siden av omsorgspenger og pleiepenger finnes opplæringspenger. Den gis når du må delta på kurs eller opplæring ved en godkjent helseinstitusjon for å kunne ta hånd om et barn med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse.

Ytelsen er lite kjent, og den brukes for lite. Poenget er at du ikke skal tape inntekt fordi du bruker en uke på å lære å håndtere barnets diagnose. Den gjelder også for foreldre til barn over 18 år, og den kan gis selv om du ikke har rett til pleiepenger. Beregningen følger sykepengereglene, og du søker på nav.no med bekreftelse fra kursarrangøren.

Dette kan arbeidsgiveren kreve — og ikke kreve

Arbeidsgiveren kan be om legeerklæring for barnet fra og med den fjerde dagen i et sammenhengende fravær. Arbeidsgiveren kan ikke kreve å få vite diagnosen, og kan ikke nekte deg å ta ut dager du har rett på.

Det arbeidsgiveren derimot kan gjøre, er å be om at fraværet registreres riktig. Blir sykt barn-dager ført som egenmelding for egen sykdom, tapper du din egen egenmeldingskvote i stedet for omsorgsdagene — og motsatt. Begge deler skjer ofte, særlig i virksomheter der lønnssystemet er lite fleksibelt. Sjekk lønnsslippen de månedene du har hatt fravær.

Har du brukt opp omsorgsdagene og barnet fortsatt er sykt, finnes det tre veier videre: avtale om avspasering eller ferie, permisjon uten lønn etter arbeidsmiljøloven, eller — hvis tilstanden er alvorlig nok — pleiepenger. Det er verdt å ta praten med lederen før dagene er brukt opp, ikke etter.

Slik dokumenterer du en pleiepengesak

Pleiepengesaker avgjøres i praksis av legeerklæringen. Den skal beskrive tilstanden, behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie, og hvorfor det er nødvendig at du er borte fra arbeidet. En erklæring som bare bekrefter en diagnose, er sjelden nok.

Fire ting gjør saken sterkere:

• En beskrivelse av døgnet — hva som må gjøres, når, og hvor lang tid det tar
• Bekreftelse på innleggelser og polikliniske kontroller, med datoer
• Hvilke tiltak som er prøvd, og hvorfor barnehage, skole eller avlastning ikke er tilstrekkelig
• Om den andre forelderen også er borte fra arbeid, og i så fall i hvilket omfang

Skriv det selv i søknaden i tillegg til legens erklæring. Du kjenner hverdagen bedre enn legen gjør, og saksbehandleren har bare det som står i mappen. Klageveien blir kortere når grunnlaget var godt fra starten.

Søknad, dokumentasjon og klage

Omsorgspenger krever ingen søknad til NAV — du melder fra til arbeidsgiver, som betaler og eventuelt krever refusjon. Pleiepenger søker du selv om digitalt på nav.no, og du trenger legeerklæring fra den behandlende institusjonen.

Får du avslag eller færre dager enn du mener å ha krav på, kan vedtaket påklages innen seks uker etter folketrygdloven § 21-12. Klagen sendes til NAV-enheten som fattet vedtaket, og ankefristen videre til Trygderetten er også seks uker. Framgangsmåten står i slik klager du på vedtak fra NAV.

Økonomien mens det står på

Det er én ting å ha rett til en ytelse, og en annen at pengene kommer i tide. Ved lengre fravær kommer utbetalingen fra NAV etterskuddsvis, og mange får et hull på en måned eller to. Snakk med banken om avdragsfrihet før du misligholder noe, og prioriter regningene i riktig rekkefølge hvis det blir stramt — vi har gått gjennom det i når pengene ikke strekker til.

Er du alene om omsorgen, blir belastningen dobbel: du har verken en å bytte på med eller en annen inntekt å falle tilbake på. Se økonomien som enslig forsørger for hvilke ordninger som kan komme i tillegg.

Og et siste punkt, som ikke handler om regler: foreldre som står i dette over tid, blir slitne på en måte som gjør at post blir liggende uåpnet og regninger glemmes. Det er en normal reaksjon, ikke et karaktertrekk. Søstersiden vår om økonomisk uro har skrevet om sammenhengen mellom økonomisk stress og psykisk helse, og NAVs økonomirådstelefon 55 55 33 39 er gratis å ringe.

Skal du tilbake i jobb gradvis etterpå, gjelder sykepengereglene for ditt eget fravær. Og har du fortsatt foreldrepenger igjen, kan de utsettes — se foreldrepenger og engangsstønad.