Grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad og hjelpestønad er to av de minst kjente ytelsene i folketrygden, og de deler en egenskap: NAV finner deg ikke. Du må søke selv, og du må dokumentere det du krever. Mange som har hatt rett på dem i årevis, har aldri sendt en søknad.

Forskjellen mellom dem er enkel. Grunnstønad skal dekke løpende ekstrautgifter du har fordi du er syk eller skadet. Hjelpestønad skal dekke behovet for privat pleie og tilsyn — altså at noen må hjelpe deg, ikke at noe koster deg penger. Du kan ha rett på begge samtidig.

Grunnstønad: ekstrautgiftene

Vilkåret er at du har varige ekstrautgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte. «Varig» har et innhold: etter lang praksis må den medisinske tilstanden vare i to til tre år eller mer. Er det tvil om varigheten, skal tvilen komme søkeren til gode. «Ekstra» betyr utgifter du har ut over det folk flest har.

Utgiftstypene som kan gi grunnstønad, er avgrenset i loven. De vanligste er:

• Drift av tekniske hjelpemidler — strøm, batterier, forbruksmateriell
• Transport, inkludert drift av egen bil, når du ikke kan bruke vanlig kollektivtransport
• Førerhund — hold og drift
• Teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
• Bruk av proteser, støttebandasje og lignende
• Fordyret kosthold ved påvist diett — cøliaki er det klassiske eksempelet, men diagnosen må være dokumentert av lege
• Slitasje på klær og sengetøy som skyldes sykdommen

Grunnstønad til transport gis bare når vilkårene er oppfylt før du fyller 70 år.

Stønaden gis i seks satser. Hvilken sats du får, avhenger av hvor store de dokumenterte ekstrautgiftene dine er, og utgiftene må minst tilsvare den laveste satsen for at det skal bli noe i det hele tatt. Satsene fastsettes av Stortinget, ikke av grunnbeløpet, og de har stått uendret siden 1. januar 2024:

Sats	Kroner per år	Kroner per måned
Sats 1	9 024	752
Sats 2	13 752	1 146
Sats 3	18 024	1 502
Sats 4	26 544	2 212
Sats 5	35 964	2 997
Sats 6	44 928	3 744

Fordi satsene ikke følger grunnbeløpet, står de stille også i år der alt annet i folketrygden justeres 1. mai. Det er verdt å vite når du sammenligner med det du fikk for to år siden.

Hjelpestønad: pleien og tilsynet

Hjelpestønad gis når du på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har et særskilt behov for pleie og tilsyn, og dette behovet dekkes av privatpersoner — familie, naboer, noen du selv betaler. Poenget er at det utføres en pleieinnsats som ellers måtte vært kjøpt eller offentlig finansiert.

To ting er avgjørende. For det første må pleiebehovet være særskilt, altså gå ut over vanlig hjelp i hverdagen. For det andre må det faktisk finnes noen som utfører pleien. Får du all hjelp fra kommunen, er vilkåret som regel ikke oppfylt. Blinde anses uten videre å oppfylle vilkåret om hjelpebehov.

For barn og unge under 18 år finnes forhøyet hjelpestønad, som gis når pleiebehovet er vesentlig større enn det ordinær sats dekker. Forhøyet stønad ytes med to, fire eller seks ganger ordinær sats:

Sats	Kroner per år	Kroner per måned
Sats 1, ordinær hjelpestønad	16 152	1 346
Sats 2, forhøyet (2 × sats 1)	32 304	2 692
Sats 3, forhøyet (4 × sats 1)	64 608	5 384
Sats 4, forhøyet (6 × sats 1)	96 912	8 076

Også disse satsene fastsettes av Stortinget og har stått uendret siden 1. januar 2024. Sats 1 er det høyeste beløpet som utbetales til personer over 18 år. Forhøyet hjelpestønad er der mange familier med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn har mest å hente, og det er også her avslagene oftest kommer på grunn av mangelfull dokumentasjon av hvor mange timer pleien faktisk tar.

Ved fylte 18 år vurderes retten på nytt, og forhøyet sats faller normalt bort. Det kommer overraskende på mange, og det er verdt å planlegge for i god tid.

Slik søker du

1. Skaff legeerklæring. Legen må beskrive diagnosen, at tilstanden er varig, og hva den fører til av utgifter eller pleiebehov. En generell attest holder ikke.
2. Dokumenter utgiftene eller timene. Kvitteringer, oversikt over kjørte kilometer, en beskrivelse av døgnet med tidsbruk for hver oppgave.
3. Søk digitalt på nav.no og legg ved dokumentasjonen i samme omgang.
4. Be om at stønaden gis fra et tidligere tidspunkt hvis vilkårene har vært oppfylt lenge. NAV kan i visse tilfeller innvilge etterbetaling, men du må be om det.

Behandlingstiden er lang for begge ytelsene. Regn ikke med pengene i budsjettet før vedtaket foreligger.

Slik regner du ut ekstrautgiften

Grunnstønaden dekker merutgiften, ikke hele utgiften. Det betyr at du må sammenligne det du bruker med det en person uten din tilstand ville brukt, og det er den differansen NAV skal vurdere.

Framgangsmåten er den samme uansett utgiftstype:

1. Før opp hva du faktisk bruker i en representativ periode, gjerne tre måneder.
2. Anslå hva en tilsvarende husholdning uten sykdommen ville brukt på det samme.
3. Regn differansen om til et årsbeløp.
4. Legg ved kvitteringer eller annen dokumentasjon for tallene i punkt én.

Ved fordyret kosthold er dette lettest å vise med handlelister: samme handlekurv, prisen på den vanlige varen og prisen på den du må kjøpe. Ved transport er det kjøreoversikt og formål. Ved drift av hjelpemidler er det strømforbruk, batterier og forbruksmateriell.

Det er ikke nødvendig å treffe på kronen. Det er nødvendig å vise at du har regnet, og hvordan.

Situasjoner der folk ikke visste at de kunne søke

Ordningene er gamle og lite omtalt, og det er noen typiske situasjoner der retten finnes uten at noen har nevnt det:

• Barn med diabetes type 1 eller andre tilstander som krever tett oppfølging gjennom døgnet — her er det ofte forhøyet hjelpestønad som er aktuelt, ikke grunnstønad.
• Voksne med varig nedsatt funksjonsevne som må bruke egen bil fordi kollektivtransport ikke lar seg gjøre.
• Personer med dokumentert cøliaki eller annen påvist diett som gir varig fordyret kosthold.
• Personer med hørselstap som har utgifter til drift av høreapparat og teksttelefon.
• Familier der en av foreldrene pleier en ektefelle med varig sykdom hjemme, og pleien går ut over vanlig hjelp mellom ektefeller.

Felles for dem alle: NAV vurderer den konkrete situasjonen, og en diagnose alene gir ikke rett. Men å ikke søke gir helt sikkert ingenting.

Hjelpestønad: slik beskriver du pleiebehovet

Hjelpestønadssaker avgjøres i praksis av hvor godt pleiebehovet er beskrevet. En diagnose sier lite om hvor mange timer noen faktisk må være til stede, og det er timene NAV skal vurdere.

Skriv en døgnbeskrivelse. Gå gjennom et vanlig døgn fra morgen til natt, og noter hva som må gjøres, hvem som gjør det, hvor lang tid det tar, og hva som ville skjedd hvis ingen gjorde det. Ta med nattevåk, tilsyn under måltider, hjelp til medisinering, følge til behandling og den tiden som går med til å berolige eller passe på.

To ting løftes ofte ut av beskrivelsen selv om de hører hjemme der: tilsyn er også pleie — at noen må være til stede uten å gjøre noe aktivt, er et reelt behov. Og pleien som ytes om natten teller, selv om den ikke skjer hver natt.

Når vedtaket først er på plass

Stønadene løper videre uten at du søker på nytt hvert år, men NAV kan ta saken opp til revurdering. Det skjer typisk når diagnosen er av en art som kan bedres, når barnet fyller 18 år, eller ved flytting til institusjon.

Endrer situasjonen seg til det bedre, skal du melde fra. Endrer den seg til det verre — utgiftene øker, pleiebehovet vokser — kan du søke om høyere sats. Det siste glemmes ofte, og en sats som ble riktig for fem år siden, er ikke nødvendigvis riktig i dag.

Avslag er vanlig — og klage er ofte verdt det

Begge stønadene har mange avslag, og en stor andel av dem skyldes at søknaden ikke viste sammenhengen mellom diagnosen og utgiften eller pleiebehovet godt nok. Det er en dokumentasjonssvikt, ikke nødvendigvis et nei til selve retten.

Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket, jf. folketrygdloven § 21-12, og klagen sendes til NAV-enheten som fattet vedtaket. Ankefristen videre til Trygderetten er også seks uker. Bruk klagen til å levere det som manglet: en mer presis legeerklæring, en utgiftsoversikt med tall, en timeberegning av pleien. Se slik klager du på vedtak fra NAV.

Hva stønadene ikke er

Verken grunnstønad eller hjelpestønad erstatter inntekt. De er ikke uføretrygd, og de påvirker ikke uføregraden din. Har du varig nedsatt arbeidsevne, er det uføretrygd som dekker inntektstapet — vilkårene står i uføretrygd: vilkår og beregning. De to typene ytelser løper uavhengig av hverandre.

De er heller ikke behovsprøvd mot formuen din eller ektefellens inntekt, slik sosialhjelp er. Vurderingen gjelder utgiften eller pleiebehovet, ikke husholdningens økonomi for øvrig.

Er det et barn det gjelder, ligger ofte pleiepenger i bunnen mens sykdommen er akutt, og grunnstønad eller hjelpestønad tar over som den varige delen. Se omsorgspenger og pleiepenger. Har familien i tillegg en barneforsikring, kan den utløse egne utbetalinger ved varig medisinsk invaliditet — sjekk vilkårene, som beskrevet i barneforsikring: hva dekker den.

Sjekk resten av bildet samtidig

Familier med varig sykdom har som regel flere ordninger som gjelder samtidig, og de administreres av ulike instanser. Bostøtte fra Husbanken søkes via kommunen og er behovsprøvd mot inntekt og boutgifter — se bostøtte for førstegangssøkere. Hjelpemidler dekkes av hjelpemiddelsentralen, ikke av grunnstønaden, og egenandelstakene i helsetjenesten løper i tillegg.

Utgiftene kommer sjelden jevnt fordelt, og det er verdt å planlegge for det: uforutsette utgifter: slik planlegger du for dem. Vil du forstå hvordan ytelsene henger sammen, begynner det i folketrygden forklart.