Sykepenger: hva du har krav på

Er du arbeidstaker, betaler arbeidsgiveren din full lønn de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Deretter overtar NAV, og da gjelder to begrensninger som mange oppdager for sent: sykepengene beregnes bare av inntekt opp til 6 G, som utgjør 819 294 kroner i 2026, og de kan maksimalt løpe i 248 dager.

Reglene står i folketrygdloven kapittel 8. De er ikke spesielt kompliserte, men de har noen kanter som treffer hardt — særlig for deg som tjener over 6 G, og for deg som nærmer seg slutten av sykepengeåret.

Selve inngangsvilkårene — hvem som i det hele tatt har rett til sykepenger, og hvilken opptjening som kreves for hver gruppe — er gjennomgått mer detaljert på søstersiden vår om hvem som har rett til sykepenger.

Arbeidsgiverperioden: de første 16 dagene

Arbeidsgiverperioden er 16 kalenderdager, ikke arbeidsdager. Helger og helligdager telles med. I denne perioden betaler arbeidsgiveren sykepengene, og de tilsvarer normalt full lønn — også for den delen av lønnen som ligger over 6 G, siden taket gjelder NAVs utbetaling.

Blir du frisk og så syk igjen, starter det ikke automatisk en ny arbeidsgiverperiode. Er du helt arbeidsfør i mindre enn 16 dager mellom to fravær, regnes de sammen. Er du arbeidsfør i 16 dager eller mer, begynner en ny periode.

Har du flere arbeidsgivere, har hver av dem sin egen arbeidsgiverperiode, og sykepengene beregnes av inntekten fra hvert arbeidsforhold. Jobber du deltid, beregnes sykepengene av den inntekten du faktisk har — ikke av hva en full stilling ville gitt.

Hva sykepengegrunnlaget bygger på

Sykepengene tar utgangspunkt i inntekten din i en periode rett før sykefraværet, omregnet til årsinntekt. Har inntekten din variert mye — nyoppstartet arbeidsforhold, mye overtid en periode, eller nettopp gått opp eller ned i stilling — kan grunnlaget bli et annet enn det du forventet. Sjekk inntektsopplysningene arbeidsgiveren har meldt inn, og si fra hvis de ikke stemmer med lønnsslippene dine. Det er lettere å rette før utbetalingen enn etter.

6 G-taket, og hva det betyr for deg som tjener mer

NAV beregner sykepenger av inntekt opp til 6 G. Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er taket 819 294 kroner i året. Alt du tjener over dette, gir ingen sykepenger fra folketrygden.

Tjener du 900 000 kroner, faller altså 80 706 kroner av årslønnen din utenfor fra og med dag 17. Arbeidsgivere kan dekke det overskytende, og mange gjør det — men de har ingen plikt til det. Dette er verdt å sjekke i arbeidsavtalen eller personalhåndboken før du trenger det, ikke etter. Er du ikke dekket, og har du et lån som forutsetter hele lønnen, bør du regne på hvor lenge økonomien tåler et langt fravær.

Opptjeningstid

For å ha rett til sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør. Har du nettopp begynt i ny jobb og blir syk i løpet av de første ukene, har du altså ikke rett til sykepenger fra arbeidsgiveren. Overgangen mellom to jobber er det mest sårbare punktet i hele ordningen. Sykdom i den perioden er en av situasjonene der bufferkontoen faktisk redder deg.

Hvor lenge kan du få sykepenger?

Maksimalt antall sykepengedager fra NAV er 248 dager i løpet av de siste tre årene for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. For andre medlemmer av folketrygden er grensen 250 dager. Legger vi til arbeidsgiverperioden på 16 dager, blir den samlede sykepengeperioden i praksis om lag ett år.

Merk hvordan grensen er formulert: dagene telles i løpet av de siste tre årene, ikke per sykefravær og ikke per kalenderår. Har du hatt flere fravær i perioden, teller de sammen. Det betyr at et langt fravær i fjor kan gjøre at du har færre dager igjen i år enn du tror, og at oversikten over hva du har brukt, er noe du bør be NAV om når fraværet begynner å trekke ut.

Ny rett til sykepenger opptjenes etter 26 uker sammenhengende arbeidsførhet. Delvis sykmelding teller ikke som arbeidsførhet i denne sammenhengen. Er du gradert sykmeldt over lang tid, brukes dagene opp saktere, men de brukes opp.

Oppfølgingen underveis

Sykefravær følges opp etter et fast løp. Arbeidsgiveren skal utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg og innkalle til dialogmøte, og et stykke ut i fraværet stilles det krav om at du skal være i arbeidsrelatert aktivitet dersom helsa tillater det. Er det medisinske grunner til at aktivitet ikke er mulig, må legen dokumentere det.

Møtene oppleves av mange som kontroll. De er også muligheten din til å få tilrettelegging på plass, og til å få skrevet ned hva som faktisk er forsøkt. Den dokumentasjonen er verdt mye senere, både hvis du skal søke arbeidsavklaringspenger og hvis saken din ender med en søknad om uføretrygd.

Egenmelding

Egenmelding betyr at du melder fra selv om at du er syk, uten sykmelding fra lege. Lovens minsterett er tre kalenderdager om gangen, og du må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i to måneder før du kan bruke den, jf. folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd. Har du hatt et arbeidsavbrudd på mer enn to uker, må du opparbeide to nye måneder. NAV formulerer minsteretten som opptil tre kalenderdager om gangen og opptil fire ganger i løpet av ett år.

Blir du syk igjen innen 16 kalenderdager, teller de tidligere egenmeldingsdagene med i den nye perioden, jf. § 8-24 femte ledd. Den ytre rammen er uansett arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager — egenmelding er en måte å dokumentere fravær innenfor den perioden på, ikke en stønadsperiode ved siden av.

Mange arbeidsgivere gir mer enn lovens minimum, gjerne 8 dager om gangen og 24 dager i året. Dette er ikke en IA-rettighet. Tallene 8 og 24 står verken i lov eller forskrift, og de følger ikke av at virksomheten har avtale om et inkluderende arbeidsliv. Det er en ordning arbeidsgiveren frivillig kan innføre innenfor arbeidsgiverperioden, og som arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte. Hva som gjelder hos deg, står derfor i personalhåndboken — ikke i folketrygdloven.

Arbeidsgiveren kan også ta fra deg retten. Har du hatt minst fire fravær uten legeerklæring i løpet av tolv måneder, kan arbeidsgiveren bestemme at egenmeldingsretten faller bort, jf. folketrygdloven § 8-27. Du skal få uttale deg først, og beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Gradert sykmelding

Gradert sykmelding betyr at du er delvis i arbeid og delvis sykmeldt. Det er hovedregelen i norsk sykefraværsoppfølging, og full sykmelding skal begrunnes særskilt. Du får lønn for den delen du jobber og sykepenger for resten.

Graderingen kan settes etter tid eller etter arbeidsmengde. Klarer du å gjøre halvparten av oppgavene på full tid, er du 50 prosent sykmeldt selv om du er til stede hele dagen. Dette forutsetter tilrettelegging, og det er arbeidsgiveren som har plikt til å tilrettelegge så langt det er mulig. Gradering forlenger perioden du kan motta sykepenger i kalendertid, men antallet sykepengedager reduseres etter graden.

For økonomien er dette som regel en fordel. Du beholder kontakten med arbeidsplassen, du bruker opp sykepengeretten saktere, og du får lønn for den delen du jobber. For mange er det også lettere å komme helt tilbake fra 50 prosent enn fra null.

Hvis arbeidsforholdet tar slutt

Blir du sykmeldt og arbeidsforholdet opphører underveis, faller ikke sykepengene bort automatisk. NAV overtar utbetalingen når arbeidsgiverperioden er over, og retten følger av at du var i arbeid da du ble arbeidsufør. Blir du derimot friskmeldt uten å ha en jobb å gå til, er det dagpenger som er den aktuelle ytelsen, ikke sykepenger.

Sier du selv opp mens du er sykmeldt, bør du snakke med NAV først. Rekkefølgen på hendelsene kan ha betydning for hvilke rettigheter du sitter igjen med, og det er vanskelig å reversere en oppsigelse.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Har du ingen arbeidsgiver, har du heller ingen som betaler de første 16 dagene. Som selvstendig næringsdrivende får du sykepenger fra NAV med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med dag 17, og ingenting før det. Du kan tegne frivillig tilleggsforsikring hos NAV, som gir 80 prosent fra dag 1, 100 prosent fra dag 17 eller 100 prosent fra dag 1, mot en premie.

Frilansere har heller ingen arbeidsgiverperiode dekket, og får sykepenger fra NAV etter de samme 16 dagene. For begge grupper gjelder 6 G-taket og grensen på 248 dager. Er du i denne situasjonen, bør du lese pensjon for selvstendig næringsdrivende — sykepengehullet og pensjonshullet må dekkes med samme planlegging, og begge deler hører hjemme i timeprisen.

Sjekk skattetrekket

Sykepenger skattlegges som lønn, og i arbeidsgiverperioden merker du ingen forskjell. Går fraværet over i utbetaling fra NAV, kommer inntekten fra en annen utbetaler, og da er det verdt å kontrollere at skattekortet følger med. Tjener du over 6 G, faller den samlede inntekten din, og trekkprosenten som passet til full lønn, blir da for høy. Endrer du skattekortet, får du pengene løpende i stedet for som skattepenger et helt år senere.

Motsatt vei er verre: får du utbetalinger fra to hold i samme periode uten at trekket er riktig fordelt, kan det ende i restskatt. Sjekk de første utbetalingene mot lønnsslippen, og ta kontakt med Skatteetaten hvis noe ser feil ut.

Når sykepengeåret er brukt opp

Dagen etter at siste sykepengedag er brukt, stopper utbetalingen. Da er det tre veier videre: tilbake i arbeid, over på arbeidsavklaringspenger, eller ut i 26 uker med arbeidsførhet for å tjene opp ny rett til sykepenger.

AAP er den vanligste veien, og overgangen er ikke automatisk — du må søke. Søknaden bør sendes i god tid før siste sykepengedag, fordi behandlingstiden kan gjøre at det blir et opphold i utbetalingene. AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget mot sykepengenes 100 prosent, så inntekten faller markert. Har du delvis arbeidsevne igjen, kan gradert AAP kombineres med arbeid.

Den siste veien — 26 uker arbeidsførhet for å tjene opp ny rett — er lite aktuell for den som fortsatt er syk, men den er verdt å kjenne til hvis du kommer tilbake i jobb og senere blir sykmeldt igjen. Da er det avgjørende hvor lenge du faktisk var arbeidsfør mellom fraværene.

Går inntekten ned for en periode, er det de faste utgiftene som må ned først. Praktisk gjennomgang finner du i budsjett når inntekten svinger. Og er du usikker på hvordan sykepenger, AAP og uføretrygd henger sammen, gir folketrygden forklart deg sammenhengen på en side.