EØS eller ikke EØS — to helt ulike verdener

Spør du hva som skjer med trygden når du flytter, er det første spørsmålet tilbake alltid det samme: hvilket land? Ikke fordi klimaet betyr noe, men fordi EØS-avtalen deler verden i to. Innenfor EØS koordineres trygderettighetene mellom landene etter forordning 883/2004. Utenfor finnes ingen slik generell koordinering, og da er det folketrygdloven alene som gjelder — med de terskler og de dører den har.

Alt som står nedenfor om selve forordningen, er gjengitt etter NAVs rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd. Rundskrivet er NAVs egen framstilling av regelverket, og det er den kilden vi bygger på her.

Enstatsprinsippet: ett land om gangen

Etter NAVs rundskriv er det et grunnleggende prinsipp i trygdekoordineringen at en person bare skal være omfattet av trygdelovgivningen i én medlemsstat av gangen. Rundskrivet kaller det enstatsprinsippet, og viser til forordningens artikkel 11 nr. 1.

Hvilket land det blir, avgjøres av lovvalgsreglene:

• Arbeider du, er du etter rundskrivet omfattet av lovgivningen i det landet arbeidet utføres — prinsippet lex loci laboris i artikkel 11 nr. 3 bokstav a. Rundskrivet er tydelig på at hvilket land du bor i, er underordnet.
• Arbeider du ikke, gjelder artikkel 11 nr. 3 bokstav e: du er omfattet av bostedslandets trygdelovgivning. EU-domstolen har etter rundskrivet omtalt bestemmelsen som «en subsidiær oppsamlingsregel».

Her ligger en felle som rundskrivet advarer mot selv: artikkel 11 nr. 3 bokstav e skaper ikke bostedstrygd i en stat som ikke har det fra før. Norge har bostedstrygd — du er medlem fordi du bor her. Mange EU-land har trygdeordninger som er forbeholdt personer som arbeider. Flytter du til et slikt land uten å arbeide, kan du i verste fall bli stående uten dekning i begge land. Om du er trygdedekket i bostedslandet, avhenger av bostedslandets egen lovgivning.

Rundskrivet slår også fast at EØS-avtalens trygderegler går foran folketrygdlovens bestemmelser ved motstrid, jf. folketrygdloven § 1-3 a. Det er derfor forordningen, ikke folketrygdloven, som bestemmer utfallet innenfor EØS.

Et fjerde bostedsbegrep

Forordningen har sin egen definisjon av hvor du bor. Etter rundskrivet er man bosatt der man vanligvis oppholder seg, jf. artikkel 1 bokstav j, og EU-domstolen har i flere saker lagt vekt på hvor personen har «hovedtyngden av sin virksomhet» — sentrum for livsinteresser.

Det gir et annet svar enn folketrygdloven § 2-1. Rundskrivet sier uttrykkelig at et opphold som i utgangspunktet er ment å vare kortere enn tolv måneder, ikke er til hinder for at man regnes som bosatt etter forordningen, selv om folketrygdloven krever tolv måneder. Og hvilket land du er folkeregistrert i, har etter rundskrivet ikke avgjørende betydning.

Du har med andre ord fire bostedsbegreper å holde styr på: folketrygdlovens, skattelovens, folkeregisterets og forordningens. De kan gi fire forskjellige svar i samme sak. Hvordan de tre norske henger sammen, står i når du mister medlemskapet i folketrygden.

Spania, Portugal, Italia og Hellas: pensjonisten i EØS

Dette er situasjonen flest nordmenn havner i. Du er pensjonist, du flytter til et EØS-land, og Norge fortsetter å utbetale pensjonen.

Lovvalget går da over til bostedslandet etter artikkel 11 nr. 3 bokstav e. Men helsedelen følger pengene: rundskrivet sier at hvis Norge er kompetent stat for pensjon, er Norge ansvarlig for å dekke personens helseutgifter, og personen skal betale trygdeavgift til Norge — det følger av artikkel 30. Rettigheten dokumenteres med S1, som Helfo utsteder.

Tre konsekvenser følger av dette, og de overrasker folk:

• Frivillig medlemskap er stengt. Rundskrivet til folketrygdloven kapittel 2 sier at pensjonister og uføretrygdede med norsk ytelse som er bosatt i et annet EØS-land med rett til S1, ikke innvilges frivillig medlemskap, fordi det ville stride mot trygdeforordningens artikkel 11 og 14. Det samme gjelder innen Norden.
• Du får ikke planlagt behandling i Norge etter forordningen. Rundskrivet begrunner det med at Norge ikke er oppført i grunnforordningens vedlegg IV. Vil du behandles i Norge etter forordningens regler, må du ha forhåndsgodkjenning fra bostedslandet på dokument S2. Derfor får denne gruppen helsetrygdkort med gul bakside.
• Ytelsen din stanser ikke. Rundskrivet gjengir artikkel 7: en ytelse skal ikke opphøre bare fordi mottakeren bosetter seg i en annen EØS-stat.

Merk også at ikke alle pensjoner gir S1. Etter rundskrivet omfattes pensjon fra folketrygden, Statens pensjonskasse, Pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonstrygdene for sjømenn, fiskere og skogsarbeidere. Fellesordningen for tariffestet pensjon og avtalefestet pensjon faller i utgangspunktet utenfor — privat AFP teller bare så lenge det tas ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Detaljene står i helsetrygdkort, S1 og privat forsikring.

Arbeidstakeren i EØS: et annet regnestykke

Er du yrkesaktiv, snus bildet. Da er hovedregelen etter rundskrivet at arbeidslandet overtar hele trygdedekningen: du blir omfattet av trygdesystemet der, betaler avgift der og opparbeider rettigheter der. Det er ikke et tap i seg selv — det er en overføring. Men det betyr at norske ytelser du regnet med, kan bli erstattet av landets egne, med andre satser, andre karensdager og andre vilkår.

Unntaket er utsendelse. Etter rundskrivet kan en arbeidstaker som midlertidig sendes ut av arbeidsgiveren sin, forbli omfattet av hjemlandets lovgivning i inntil 24 måneder etter artikkel 12, dokumentert med attesten A1 fra NAV. Rundskrivet har i tillegg egne kapitler om arbeid i to eller flere medlemsstater etter artikkel 13, som er regelen for pendlere og for den som jobber fra hjemmekontor i ett land for en arbeidsgiver i et annet. Hele denne delen har vi tatt for seg i pliktig medlemskap når du arbeider i utlandet.

Norden, Storbritannia og Sveits

Norden er EØS pluss en egen konvensjon. Rundskrivet til folketrygdloven kapittel 2 sier at frivillig medlemskap heller ikke kan innvilges innen de nordiske land, jf. artikkel 11 og 14 i trygdeforordningen, og at Nordisk konvensjon om trygd også omfatter Færøyene og Grønland fra 1. mai 2015. Innen Norden er det dessuten ikke et krav å legge fram helsetrygdkort — rundskrivet sier at kortet der bare brukes ved behov.

Storbritannia og Sveits står i en mellomstilling. Begge er på NAVs liste over land Norge har trygdeavtale med, og begge er samtidig land der det europeiske helsetrygdkortet kan brukes, ifølge helsenorge.no. Det er en påminnelse om at «EØS» og «der kortet virker» ikke er helt samme kart.

Kartet har flere kanter. Kortet gjelder ikke i Monaco, San Marino, Vatikanstaten eller på de nordlige delene av Kypros, men det gjelder i Kanariøyene, på Mallorca, Ibiza og Menorca, på Madeira og Azorene, i Ceuta og Melilla og i de franske oversjøiske departementene. Bor eller reiser du i et av disse områdene, er det verdt å slå opp før du regner med noe.

Thailand og Filippinene: utenfor alt

Disse to landene er verken EØS-land eller land Norge har trygdeavtale med. Da faller hele koordineringsapparatet bort, og folketrygdloven gjelder alene.

Praktisk betyr det: medlemskapet opphører etter § 2-14 når oppholdet er ment å vare eller varer mer enn tolv måneder. Det finnes ingen S1 og intet helsetrygdkort — helsenorge.no er klar på at folketrygden som hovedregel ikke dekker utgifter til helsetjenester ved turistopphold utenfor EU/EØS-området, Sveits eller Storbritannia. Dagpenger eksporteres ikke. Og eneste vei tilbake inn i folketrygden går gjennom frivillig medlemskap etter § 2-8, med treårskravet og søknadsfristen som følger med.

Paradokset er verdt å si høyt: i EØS er frivillig medlemskap som hovedregel stengt, utenfor EØS er det eneste mulighet. Ordningen folk tror er for dem som flytter til Spania, er i realiteten laget for dem som flytter til Bangkok.

Mellomkategorien: land Norge har trygdeavtale med

NAV lister opp Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada, provinsen Quebec, Chile, India, Israel, Luxembourg, Montenegro, Nederland, Serbia, Storbritannia og Nord-Irland, Sveits, Sør-Korea, Tyrkia, USA og Østerrike. Avtalene har regler om hvilket lands trygderegler som gjelder, og du skal normalt bare være dekket i ett av landene og betale trygdeavgift dit.

Er lovvalget regulert i avtalen, går avtalen foran folketrygdloven ved motstrid. Rundskrivet presiserer også at medlemskap i et annet land etter en trygdeavtale ikke nødvendigvis utelukker frivillig medlemskap etter § 2-8 — det avhenger av om den aktuelle avtalen åpner for det.

Men innholdet varierer sterkt. Noen avtaler gjelder bare pensjon. At det finnes en avtale, betyr altså ikke at helsetjenester er dekket. Listen er dessuten kortere enn folk tror: påstanden om at «Norge har trygdeavtale med de fleste land» er ganske enkelt feil.

	EØS og Norden	Avtaleland	Verken eller
Lovvalg	Forordning 883/2004	Trygdeavtalens regler	Folketrygdloven alene
Helsedekning	S1 eller helsetrygdkort	Avhenger av avtalen	Ingen, med mindre du er frivillig medlem
Frivillig medlemskap	Som hovedregel stengt	Kan gå, avhengig av avtalen	Eneste vei inn
Dagpenger	Inntil tre måneder med PD U2	Nei	Nei
Opptjent pensjon	Utbetales	Utbetales	Utbetales

Ytelsene som har EØS skrevet inn i lovteksten

To av de viktigste ytelsene har grensen stående i selve paragrafen. Folketrygdloven § 8-9 om sykepenger og § 11-3 om arbeidsavklaringspenger stiller begge krav om at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land, eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse gjennom en bi- eller multilateral trygdeavtale. Er du EØS-borger og oppholder deg i EØS, er oppholdskravet altså oppfylt uten videre. Er du i Thailand, er det ikke det.

Barnetrygd og kontantstøtte har enda et sett med regler, med tre måneders fraværsgrense og et femårskrav som bare gjelder kontantstøtten. Det har vi tatt for seg i barnetrygd og kontantstøtte når familien flytter ut.

Det som er likt uansett hvor du flytter

Tre ting endrer seg ikke med kategorien. Opptjent inntektspensjon og tilleggspensjon utbetales uansett bostedsland. Minsteytelsene henger derimot i medlemskap eller botid — uføretrygd og alderspensjon kan ytes uten medlemskap ved minst 20 års botid, og minsteytelsene i uføretrygden er 2,329 G for gift eller samboende og 2,529 G for enslig, altså 318 023 og 345 332 kroner i året med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Og kildeskatten på pensjon er skatt, ikke trygdeavgift: den sier ingenting om trygdemedlemskapet ditt, like lite som trygdemedlemskapet sier noe om skatteplikten.

Skal du søke arbeid i et annet EØS-land med dagpenger i behold, er rammen tre måneder per dagpengeperiode, og den begrenses av hvor mye du har igjen av stønadsperioden. Søstersiden vår om dagpenger går gjennom hvor lenge du kan få dagpenger.

Finn ut hvilken av de tre kolonnene landet ditt står i før du gjør noe annet. Deretter: be NAV om en skriftlig lovvalgsvurdering, og be Helfo om å bekrefte hva du har rett til av helsetjenester. Det er to ulike etater og to ulike svar, og du trenger begge. Hvordan de norske reglene slår ut land for land, tar vi i flytte til Spania og flytte til Thailand. Oppholds- og visumvilkårene må du uansett sjekke hos landets egne myndigheter — dem har verken NAV eller vi noe med.