Dagpenger og AAP ved opphold i utlandet

To ytelser, to helt forskjellige regelsett. Dagpenger har et rent oppholdskrav: du skal være i Norge. Arbeidsavklaringspenger har en kvote på fire uker per kalenderår, med forhåndssøknad. Og så finnes det ett unntak som er verdt langt mer enn begge deler for den som er arbeidsledig — retten til å ta med dagpengene til et annet EØS-land i tre måneder for å søke arbeid.

Dagpenger: hovedregelen er at du skal være i Norge

Folketrygdloven § 4-2 første ledd er én setning: «For å ha rett til dagpenger må medlemmet oppholde seg i Norge.» Andre ledd gir departementet hjemmel til å fastsette unntak i forskrift, og de unntakene er få og smale.

Begrunnelsen er ikke vanskelig å forstå. Dagpenger forutsetter at du er reell arbeidssøker og står til rådighet for arbeidsmarkedet. Er du på Kanariøyene, gjør du i utgangspunktet ikke det.

To unntak er praktiske og krever ikke mye:

• Helgeunntaket. Dagpengeforskriften § 1-6: «Kravet om opphold i Norge etter folketrygdloven § 4-2 gjelder ikke for lørdag og søndag.» En helgetur over grensen er altså uproblematisk.
• Jobbintervju i EØS, inntil tre dager. Etter dagpengeforskriften § 1-4 kan et medlem som er på jobbintervju i et annet EØS-land etter søknad unntas fra oppholdskravet i inntil tre dager. Dokumentasjonen må leveres NAV før avreisen.

Utover dette er svaret nei. Ferie i utlandet mens du mottar dagpenger, er ikke noe regelverket åpner for, og det hjelper ikke at du melder deg som arbeidssøker fra hotellrommet.

PD U2: tre måneder til å søke arbeid i et annet EØS-land

Dette er unntaket som faktisk betyr noe. Hjemmelen er dagpengeforskriften § 1-7: «Et medlem som tar med seg dagpengene for å søke arbeid i et annet EØS-land i henhold til (…) forordning (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen) artikkel 64, er unntatt fra kravet i folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge i den perioden som er innvilget på PD U2.»

Varigheten står i forskriftens § 13-3: perioden «kan ikke forlenges slik at den samlet sett overstiger tre måneder i løpet av en dagpengeperiode». Tre måneder, én gang per dagpengeperiode. NAV sier det samme på sine egne sider: du kan ha rett til å beholde dagpenger fra Norge i inntil tre måneder hvis du søker arbeid i et annet EØS-land.

Vilkårene, i den rekkefølgen de rammer folk

• Fire uker som registrert arbeidssøker først. Det er et vilkår for å omfattes av artikkel 64 at den arbeidsløse i minst fire uker har stått til rådighet for arbeidsformidlingen i landet som betaler ytelsen. De fire ukene trenger ikke ligge umiddelbart før avreisen.
• Du må søke før du reiser. NAVs rundskriv er utvetydig: «Personer som har reist til et annet EØS-land før søknaden om PD U2/SED U008 leveres til NAV, oppfyller ikke vilkårene for rett til å få utstedt attesten.» Er du først reist, er døren lukket.
• Du må være helt arbeidsløs. Permitterte — helt eller delvis — er ikke omfattet. Det samme gjelder deltakere i tiltak som forutsetter et arbeidsforhold, personer under etablering av egen virksomhet og mottakere av forskutterte dagpenger ved konkurs.
• Sjudagersfristen i det nye landet. Du må registrere deg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen i landet du reiser til «senest innen 7 dager etter det tidspunkt vedkommende opphørte å stå tilmeldt NAV». Bommer du på fristen, utbetales ytelsen først fra den dagen du faktisk melder deg. Dagene før er tapt.

Det finnes to unntak fra fireukerskravet: hvis du skal følge ektefelle eller samboer som allerede har fått arbeid i et annet EØS-land, og hvis du er innkalt til jobbintervju — da tidligst tre dager før intervjuet.

Utenfor EØS eksporteres dagpenger ikke. Dagpengeforskriftens unntak gjelder EØS, Norden og Sveits, og § 4-2 gjelder ellers uavkortet. Det finnes ingen ordning som lar deg motta norske dagpenger fra Thailand eller USA, uansett hvor aktivt du søker jobb derfra.

Mens du er borte

Det er fortsatt Norge som betaler. Du beholder norske dagpenger, beregnet etter norske regler, med de norske beløpene — taket på dagpengegrunnlaget er 6 G, altså 819 294 kroner i 2026. Søstersiden vår har regnet ut hva du faktisk får i dagpenger for ulike inntektsnivåer, og det tallet endrer seg ikke av at du søker jobb i Berlin i stedet for i Bergen.

Du er derimot underlagt to lands arbeidsformidlinger samtidig: du er registrert hos formidlingen i landet du reiser til, og du har fortsatt rapporteringsplikt overfor NAV. Hvordan meldeplikten skal håndteres praktisk i perioden, er noe du bør få skriftlig fra NAV før du reiser — ikke noe du finner ut av underveis. Et manglende meldekort stanser utbetalingen like effektivt fra utlandet som fra Norge.

Finner du arbeid i det nye landet, snus hele bildet. Hovedregelen i trygdeforordningen er at «personer som utfører lønnet arbeid [er] omfattet av lovgivningen i det EØS-landet der arbeidet utføres», og lovvalget går da over dit fra første arbeidsdag. Da er du ikke lenger på norske dagpenger, men i det nye landets trygdesystem — med de rettighetene og pliktene det innebærer. Det er hele poenget med ordningen, men det er greit å vite at overgangen skjer umiddelbart og ikke ved neste månedsskifte.

Kommer du hjem uten jobb, melder du deg som arbeidssøker hos NAV igjen. Dagene du brukte i utlandet, er brukt av stønadsperioden din — de kommer ikke i tillegg til den.

Arbeidsavklaringspenger: fire uker per kalenderår

Folketrygdloven § 11-3 første ledd har samme struktur som sykepengeregelen: «Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale.» For medlemmer som ikke er EØS-borgere, stilles det krav om opphold i Norge.

Andre ledd åpner for behandling og tiltak i utlandet: «Arbeidsavklaringspenger ytes uten hinder av første ledd til et medlem som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak utenfor Norge, i samsvar med aktivitetsplanen.» Nøkkelordene er i samsvar med aktivitetsplanen. Er behandlingen ikke ført inn i planen på forhånd, er du utenfor bestemmelsen.

Tredje ledd er kvoten: «Et medlem kan også ellers få arbeidsavklaringspenger uten hinder av første ledd under opphold utenfor Norge i inntil fire uker per kalenderår. Det er en forutsetning at oppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll. Medlemmet må på forhånd søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av oppholdet.»

Forskjellen fra sykepenger, som mange bommer på

De to reglene ser like ut og er det ikke. AAP-kvoten er fire uker per kalenderår og nullstilles 1. januar. Sykepengekvoten er fire uker per tolvmånedersperiode, som er rullerende. Går du fra sykepenger til AAP i løpet av året, får du altså ikke overført noe — du får en ny kvote etter et nytt regelsett. Vi har tatt for oss sykepengesiden av dette i artikkelen om sykepenger når du oppholder deg i utlandet.

Den andre forskjellen er ordet «på forhånd». Sykepengeregelen krever at du søker; AAP-regelen krever uttrykkelig at du søker på forhånd. En etterhåndssøknad er ikke det loven ber om.

Bruker du opp kvoten, er den brukt opp for året. Det finnes ingen regel om overføring av ubrukte uker til neste år, og ingen om å låne av neste års kvote. Blir oppholdet lengre enn godkjent — flyet innstilles, du blir syk, planene skrider — skal du melde fra til NAV med en gang, ikke når du er hjemme igjen. Det er forskjellen mellom en sak som løses med en e-post og en sak som ender med et krav om tilbakebetaling.

	Dagpenger	Arbeidsavklaringspenger
Hjemmel	Folketrygdloven § 4-2	Folketrygdloven § 11-3
Hovedregel	Opphold i Norge	Norge, EØS eller avtaleland
Kvote utenfor	Ingen. Helger og tre intervjudager i EØS	Fire uker per kalenderår
Søknad	Ja, ved jobbintervju og PD U2 — før avreise	Ja, på forhånd
Eksport innen EØS	Tre måneder med PD U2	Ytelsen stanses ikke av flyttingen alene

Å flytte er noe annet enn å reise

Flytter du til et annet EØS-land, gjelder trygdeforordningen. NAVs rundskriv slår fast at «trygdeforordningen artikkel 7 slår fast at en ytelse ikke skal opphøre bare fordi at mottakeren bosetter seg i en annen EØS-stat». For AAP betyr det at flyttingen i seg selv ikke stopper ytelsen. Samtidig kan lovvalget gå over til det nye bostedslandet etter artikkel 11 nr. 3 bokstav e, og da endrer forutsetningene seg — blant annet for hvem som dekker helsetjenestene dine.

Det er en sak NAV må vurdere konkret, og den bør avklares skriftlig før flyttelasset går. Skillet mellom EØS og resten av verden er så gjennomgripende at vi har viet det en egen artikkel: EØS eller ikke EØS. Det store bildet står i oversikten om trygd når du flytter til utlandet.

Fire ting å gjøre før du reiser

1. Finn ut hvor mye du har igjen av stønadsperioden. Det tallet setter taket for hvor lenge du faktisk kan søke arbeid i utlandet, uansett hva forskriften sier om tre måneder.
2. Send søknaden om PD U2 til NAV i god tid før avreisen. Har du reist, er vilkåret brutt, og attesten utstedes ikke i ettertid.
3. Sett en påminnelse på dag sju. Registreringen hos arbeidsformidlingen i det nye landet må skje innen sju dager etter at du sluttet å stå tilmeldt NAV.
4. For AAP: få oppholdet inn i aktivitetsplanen hvis reisen henger sammen med behandling eller tiltak. Da er du på andre ledd, ikke på fireukerskvoten.

Får du avslag, er klagefristen seks uker etter folketrygdloven § 21-12, og klagen sendes til NAV-enheten som fattet vedtaket — se slik klager du på vedtak fra NAV. Selve ytelsene, uavhengig av utenlandsopphold, har vi behandlet i dagpenger ved arbeidsledighet og arbeidsavklaringspenger (AAP).