Sykepenger når du oppholder deg i utlandet

Sykepenger er den ytelsen med de strammeste oppholdsreglene av alle de store NAV-ytelsene, og den der flest tror de har mer slingringsmonn enn de har. Tolvmånedersgrensen for trygdemedlemskap har ingenting med saken å gjøre. Er du sykmeldt, er kvoten fire uker per tolvmånedersperiode utenfor EØS-området, og du må ha søkt NAV om godkjenning.

Innenfor EØS er utgangspunktet et annet, og det er verdt å få på plass først.

Hovedregelen: Norge, EØS eller et avtaleland

Folketrygdloven § 8-9 første ledd sier: «Det er et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet oppholder seg i Norge, i et annet EØS-land eller i et land eller område der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved en bi- eller multilateral trygdeavtale som nevnt i § 1-3 b.»

Er du EØS-borger, er hele EØS-området altså likestilt med Norge for sykepengenes del. Du kan besøke familie i Polen, tilbringe rekonvalesenstiden i Spania eller flytte til Sverige, uten at oppholdskravet i seg selv stopper utbetalingen. Det betyr ikke at alt annet er greit: sykmelder og arbeidsgiver har fortsatt et opplegg for oppfølging, og et opphold som gjør det umulig å møte til avtalt behandling kan få konsekvenser på et annet grunnlag.

Er du ikke EØS-borger, er regelen strengere. Andre punktum i første ledd stiller krav om opphold i Norge, «med mindre annet følger av trygdeforordningen (…) eller en bi- eller multilateral trygdeavtale». Da er det ikke gitt at et opphold i et annet EØS-land er dekket, og spørsmålet må avklares konkret med NAV.

Fire uker utenfor — og fire vilkår som alle må være oppfylt

Skal du utenfor EØS-området, er hjemmelen § 8-9 tredje ledd. Den lyder: «Et medlem kan også ellers få sykepenger uten hinder av første ledd ved opphold utenfor Norge i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode. Det må være avklart med arbeidsgiver og sykmelder at oppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling. Det er også et vilkår at oppholdet ikke vil hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging. Medlemmet må søke Arbeids- og velferdsetaten om godkjenning av oppholdet.»

Fire krav, og de gjelder samtidig:

• Maksimalt fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode
• Avklart med arbeidsgiver og sykmelder at oppholdet ikke er til hinder for planlagt aktivitet og behandling
• Ikke til hinder for NAVs kontroll og oppfølging
• Søknad til NAV om godkjenning av oppholdet

Det siste punktet er det folk går i baret på. Loven sier ikke at du kan reise så lenge du holder deg under fire uker — den sier at du må søke om godkjenning. Reiser du uten å ha gjort det, har du ikke oppfylt vilkåret, uansett hvor kort turen var og hvor lite den påvirket behandlingen din.

Tolvmånedersperioden er rullerende

Fireukersgrensen følger ikke kalenderåret. Den løper over «en tolvmånedersperiode», og det er en helt annen mekanikk enn den som gjelder for arbeidsavklaringspenger.

Et eksempel gjør det tydelig. Du var sykmeldt og hadde ti dager godkjent opphold i Thailand i mars 2026. I november samme år er du sykmeldt igjen og vil reise. Da har du 28 minus 10, altså 18 dager igjen — ikke fire nye uker fordi det er en ny sykmelding. De ti marsdagene frigjøres først i mars 2027, tolv måneder etter at de ble brukt.

Sammenlign med arbeidsavklaringspenger, der kvoten er fire uker per kalenderår: der får du et blankt ark 1. januar. Vi har satt de to reglene opp mot hverandre i artikkelen om dagpenger og AAP ved opphold i utlandet, for det er et av de vanligste stedene folk blander sammen to ytelser.

Hver ytelse har sin egen grense

Den farligste forenklingen på hele dette området er «du kan være tolv måneder i utlandet uten å miste noe». Tolvmånedersgrensen gjelder trygdemedlemskapet etter folketrygdloven §§ 2-1 og 2-14. Den enkelte ytelsen har sin egen, langt kortere grense:

Ytelse	Hvor lenge utenfor Norge	Søknad?
Sykepenger (§ 8-9)	Fire uker per tolvmånedersperiode	Ja, godkjenning fra NAV
Arbeidsavklaringspenger (§ 11-3)	Fire uker per kalenderår	Ja, på forhånd
Dagpenger (§ 4-2)	Hovedregelen er opphold i Norge	Egne unntak for EØS
Barnetillegg til uføretrygd (§ 12-15)	90 dager per tolvmånedersperiode for barnet	Nei, men meldeplikt
Trygdemedlemskapet (§§ 2-1 og 2-14)	Tolv måneder — men se seksmånedersregelen	Meldeplikt til NAV

Innenfor EØS gjelder egne regler for sykepenger og AAP, som beskrevet over. Tabellen viser situasjonen utenfor EØS-området.

Hva «hindrer kontroll og oppfølging» betyr i praksis

Vilkåret er skjønnsmessig, og NAV vurderer det konkret. Kjernen er om du kan gjennomføre det som allerede er avtalt: dialogmøter, behandling hos fastlege eller spesialist, og de arbeidsrettede tiltakene som står i oppfølgingsplanen. Har du en behandlingstime midt i den planlagte perioden, er svaret gitt. Er du i en fase uten avtaler, står saken annerledes. Poenget er at det er NAV som avgjør, og at et skriftlig svar er verdt mer enn en muntlig antakelse fra en saksbehandler i telefonen.

Merk også at maksdatoen løper videre mens du er ute. Sykepenger fra NAV ytes i inntil 248 dager for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere i løpet av de siste tre årene, og med arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager i tillegg blir hele perioden om lag ett år. Et godkjent utenlandsopphold forlenger ikke den perioden — det forbruker den.

Unntakene som ikke krever søknad

§ 8-9 andre ledd gir sykepenger uten hinder av oppholdskravet til to grupper. Den første er «en person som er medlem etter § 2-5, § 2-6 eller § 2-8» — altså utsendte arbeidstakere og enkelte andre pliktige medlemmer i utlandet, samt frivillige medlemmer. Den andre er «et medlem som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, eller som får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd».

Er du utsendt arbeidstaker for en norsk arbeidsgiver, er du altså ikke bundet av fireukersregelen i det hele tatt — du er dekket fordi du er medlem på et annet grunnlag. Hvilke situasjoner som gir pliktig medlemskap under arbeid ute, har vi gått gjennom i artikkelen om pliktig medlemskap når du arbeider i utlandet.

Bor du fast i utlandet: sykepenger via frivillig medlemskap

Har du flyttet ut og er blitt frivillig medlem etter folketrygdloven § 2-8, er ikke sykepenger automatisk med i pakken. Etter § 2-9 andre ledd må Arbeids- og velferdsdirektoratet samtykke i at helsedekningen også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8. Det er noe du må be om uttrykkelig ved søknaden, og det koster mer i avgift — tilleggssatsen for sykepengedekning er 4,7 prosentpoeng for den som ikke er skattepliktig til Norge.

Og selv med samtykket er dekningen dårligere enn hjemme. § 2-9 fjerde ledd sier: «Det ytes ikke sykepenger i de første 16 dagene etter at vedkommende ble arbeidsufør. Sykepengegrunnlaget skal svare til grunnlaget for avgiftsbetalingen. Dette gjelder også for sykepenger som ytes etter hjemkomst til Norge.»

De 16 dagene er den samme perioden som arbeidsgiveren dekker i Norge. Forskjellen er at det ikke finnes noen arbeidsgiver til å ta regningen når du er frivillig medlem i utlandet — de dagene bærer du selv. Og sykepengegrunnlaget settes til det du faktisk har betalt avgift av, ikke til den norske lønnen du en gang hadde. Vilkårene og avgiftssatsene står i artikkelen om frivillig medlemskap i folketrygden.

Blir du syk mens du allerede er ute

Det motsatte tilfellet er også vanlig: du er på en godkjent ferie eller en arbeidsreise, og blir syk der. Da er du ikke sykmeldt på avreisetidspunktet, og fireukersregelen i tredje ledd er ikke det som avgjør — det er oppholdskravet i første ledd. Er du EØS-borger og befinner deg i EØS, er kravet oppfylt. Er du utenfor, må du ta kontakt med NAV så snart du kan, dokumentere sykdommen og be om en vurdering. Dokumentasjon fra behandlende lege på stedet, med dato og diagnose, er det du trenger å ha med hjem uansett.

Arbeider du i utlandet, går sykepengene om arbeidsgiveren

§ 8-9 fjerde ledd regulerer det praktiske: «Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til sykepenger fra trygden, utbetaler arbeidsgiveren sykepengene og får refusjon fra trygden.» Du forholder deg altså til arbeidsgiveren din, som forskutterer og deretter krever refusjon fra NAV. Går det tregt, er det arbeidsgiveren som er første adresse, ikke NAV.

Det oppholdskravet ikke sier noe om

At du har lov til å oppholde deg i utlandet, betyr ikke at du har helsedekning der. Det er to helt forskjellige spørsmål med hver sin hjemmel. Europeisk helsetrygdkort gir deg nødvendig helsehjelp i det offentlige helsevesenet i EØS-land på samme vilkår som landets egne innbyggere — men det dekker ikke hjemreise, ikke privat behandling og ingenting utenfor EØS, Sveits og Storbritannia. Reiseforsikringen er en tredje ting igjen. Vi har skilt dem fra hverandre i artikkelen om helsetrygdkort, S1 og privat forsikring.

De ordinære vilkårene for sykepenger gjelder dessuten uendret mens du er ute: opptjeningstid, kravet om at sykepengegrunnlaget utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet — 68 275 kroner i 2026 — og taket på 6 G, som er 819 294 kroner. Grunnreglene har vi samlet i sykepenger: hva du har krav på, og reglene for de første 16 dagene i lønn under sykdom og egenmelding.

Får du avslag på søknaden om utenlandsopphold, eller vedtak om at sykepengene stanses, er klagefristen seks uker etter folketrygdloven § 21-12. Klagen sendes til den NAV-enheten som fattet vedtaket, og fremgangsmåten står i artikkelen om å klage på vedtak fra NAV.