Bostøtte: hvem får, og hvor mye

Bostøtte er en statlig, behovsprøvd støtte til boutgifter for husstander med lave inntekter. Ordningen forvaltes av Husbanken, mens det er kommunen som tar imot søknaden og hjelper deg med den. To datoer styrer alt: søknadsfristen er den 25. i måneden, og svar og utbetaling kommer den 20. i påfølgende måned.

Søker du den 26., gjelder søknaden neste måned. Det er den vanligste og dyreste enkeltfeilen i hele ordningen, og den koster en hel måneds støtte.

Hvem kan søke

Du må være over 18 år og ikke i førstegangstjeneste. Er du under 18 og har egne barn, kan du likevel søke. Alle som bor i boligen regnes som én husstand, og både inntekten og boutgiftene vurderes samlet for husstanden — ikke bare for deg.

Du trenger ikke motta noen annen ytelse for å ha rett til bostøtte. Mange som får det, har uføretrygd, alderspensjon, arbeidsavklaringspenger eller sosialhjelp, men lav lønnsinntekt teller like fullt. To grupper har særregler:

• Studenter får som hovedregel ikke bostøtte, fordi studiestøtten fra Lånekassen skal dekke boutgiftene. Det finnes unntak når studiesituasjonen ikke er frivillig, eller når særlige forhold gjør at du likevel er i målgruppen.
• Bokollektiv gir som hovedregel ikke rett til bostøtte, med unntak for kollektiv opprettet av helsemessige eller sosialfaglige grunner.

Er du usikker på om du er i målgruppen, søk. Det koster ingenting, søknaden er digital, og et avslag har ingen konsekvenser.

Kravene til boligen

Boligen må være godkjent til boligformål og være en selvstendig bolig: egen inngang, eget bad og toalett, kjøkkenløsning og mulighet for hvile. Dette er grunnen til at mange avslag kommer på boligen og ikke på inntekten. Bor du på et rom i en leilighet der du deler kjøkken og bad med utleieren, faller du normalt utenfor.

Det spiller derimot ingen rolle om du leier eller eier. Leietakere, andelseiere i borettslag, seksjonseiere og de som bor i kommunal bolig kan alle få bostøtte.

Hvilke inntekter som regnes med

Inntekten til søkeren og alle i husstanden over 20 år inngår i inntektsgrunnlaget. Formue regnes med fra fylte 18 år. Det er inntekt før skatt som brukes.

Måten opplysningene hentes inn på, er verdt å forstå:

• Månedlige inntekter — lønn, trygd og stønader — hentes automatisk fra Skatteetaten hver måned. Dem trenger du ikke melde fra om.
• Meldepliktige inntekter — næringsinntekt, kapitalinntekt, inntekt fra utlandet og formue — må du melde fra om selv, for de fanges ikke opp automatisk.

Det er i den andre gruppen tilbakebetalingskravene oppstår. Har noen i husstanden solgt aksjer, hatt et enkeltpersonforetak eller mottatt inntekt fra utlandet, må det meldes. Å la være er ikke en snarvei — det kommer fram i skatteoppgjøret uansett, bare et år senere og med et krav festet til seg.

Hvilke boutgifter som godkjennes

For leietakere er det husleien etter kontrakt. Leier du privat, må du sende inn en underskrevet husleiekontrakt mellom utleier og leietaker. Bor du i kommunal bolig, trenger du ikke dokumentere husleien.

For eiere godkjennes faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglånet, i tillegg til et fast beløp som skal dekke ytre vedlikehold og forsikring av boligen. For andelseiere i borettslag inngår felleskostnadene.

Hvor mye får du?

Her skal vi være ærlige om hva vi ikke gjør: vi gjengir ikke beregningstallene. Bostøtten regnes ut av godkjente boutgifter opp til et boutgiftstak, minus en egenandel som avhenger av inntekt, og både taket og de øvre inntektsgrensene varierer med kommune og husstandsstørrelse. Tall som sirkulerer på nettet er ofte fjorårets, og en fjorårssats som ser riktig ut er verre enn ingen sats.

Bruk Husbankens egen bostøttekalkulator. Den ligger på husbanken.no, tar et par minutter, og gir et anslag ut fra din kommune, husstandens størrelse, inntekten og boutgiftene dine. Det er det eneste svaret som er verdt noe i din sak.

To ting kan sies uten tall. Overstiger husstandens samlede inntekt den øvre grensen, har du ikke rett til bostøtte uansett hvor høye boutgiftene er. Og støtten dekker aldri hele boutgiften — den er ment å tette gapet mellom inntekt og nødvendige boligkostnader, ikke å betale husleien din.

Mekanikken er likevel verdt å forstå kvalitativt, fordi den forklarer hvorfor to naboer med samme husleie får ulikt beløp. Det er ikke husleien din som avgjør, men godkjente boutgifter opp til et tak — og har du en husleie som ligger over taket, teller ikke det overskytende. Egenandelen, altså det du forutsettes å dekke selv, øker med inntekten. Faller inntekten, faller egenandelen, og støtten stiger uten at boutgiftene har endret seg. Derfor lønner det seg å kjøre kalkulatoren på nytt hver gang inntekten går ned — ved permittering, sykmelding uten full lønn, eller når en i husstanden flytter ut.

Slik søker du

Søknaden er digital på husbanken.no, og du logger inn med elektronisk ID. Kommunen din er saksbehandler, og kan hjelpe deg med utfyllingen — det er også dit du kan ringe hvis noe låser seg. Har du ikke mulighet til å søke digitalt, kan du levere på papir gjennom kommunen.

Ha dette klart før du starter:

• Fødselsnummer på alle som bor i boligen
• Underskrevet husleiekontrakt hvis du leier privat
• Oversikt over renter, avdrag, gebyrer og felleskostnader hvis du eier
• Kontonummeret ditt

Mangler noe i søknaden, blir du bedt om å ettersende. Send inn i tide — en søknad som ikke er komplett innen fristen, risikerer å bli behandlet for påfølgende måned i stedet.

Hvis du flytter

Flytting bryter den automatiske videreføringen. Flytter du i løpet av en måned, må du sende ny søknad for den nye boligen, og den nye boligen må oppfylle kravene på egen hånd. Regn med et opphold i utbetalingene i overgangen, og legg det inn i flyttebudsjettet. Se også hva det koster å flytte.

Bostøtte og de andre ordningene

Bostøtte er en av de «andre økonomiske rettighetene» NAV kan kreve at du gjør gjeldende før de innvilger økonomisk sosialhjelp. Får du beskjed om å søke bostøtte først, er det altså ikke avvisning — det er regelverket. Søk begge deler parallelt, og opplys i sosialhjelpssøknaden at bostøttesøknaden er levert og hvilken dato.

Har du barn, kan lav inntekt også gi rett til redusert foreldrebetaling i barnehagen, og mange kommuner har egne moderasjonsordninger i SFO. De søkes hver for seg, og ingen av dem kommer automatisk fordi du har bostøtte. Se makspris og moderasjon i barnehagen.

Du søker bare én gang

Får du innvilget bostøtte og ikke har flyttet i løpet av måneden, overføres søknaden automatisk til neste måned. Du skal ikke søke på nytt.

Får du avslag fordi inntekten er for høy, blir saken likevel automatisk overført to måneder til. Etter tre avslag på rad må du søke på nytt. Får du avslag av andre grunner — for eksempel på boligen — er saken avsluttet, og du må sende ny søknad hvis du vil ha bostøtte for neste måned.

Dette er verdt å merke seg for den som har svingende inntekt: en måned med overtid slår ikke ut hele året, fordi saken løper videre av seg selv i to måneder.

Meld fra om endringer

Du plikter å melde fra om endringer i husleie, felleskostnader, låneutgifter og andre boutgifter, og du må dokumentere dem. Det samme gjelder når noen flytter inn eller ut av husstanden, og når du selv flytter. Endringene melder du i «Min bostøtte» eller skriftlig til kommunen.

Går husleien opp, er det din fordel å melde fra. Går den ned, er det din plikt. Begge deler tar samme antall minutter.

Slik går et tilbakebetalingskrav

Prosessen er den samme hver gang, og den gir deg flere muligheter til å gripe inn:

1. Du får et varselbrev med tre ukers frist til å legge fram nye opplysninger. Bruk den fristen — er inntekten i skatteoppgjøret feil periodisert, er dette stedet å si det.
2. Deretter fattes vedtak, som du kan klage på innen tre uker.
3. Klagen behandles til slutt av Klagenemnda for Husbanken.
4. Blir kravet stående og ikke betalt frivillig, overføres det til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Har du ikke penger til å betale i ett jafs, kan du avtale en nedbetalingsplan. Ta initiativet selv før kravet går til innkreving — da har du fortsatt en avtale å forhandle om, ikke et tvangsgrunnlag. Se også hvordan du prioriterer regningene når flere krav forfaller samtidig.

Kommunal bolig og bostøtte

Bor du i kommunal bolig, får du bostøtte på lik linje med andre — og du slipper å dokumentere husleien, siden kommunen kjenner den fra før. Mange kommuner setter husleien i kommunale boliger etter markedspris nettopp fordi bostøtten skal dekke en del av den, og da er det desto viktigere at søknaden faktisk er sendt. Har du fått tildelt kommunal bolig uten at noen har nevnt bostøtte, spør boligkontoret samme dag.

Venter du på kommunal bolig og bor dyrt i mellomtiden, gjelder de vanlige reglene: boligen du bor i nå må oppfylle kravene til selvstendig bolig for at du skal få bostøtte for den. Bor du på hybel med felles bad og kjøkken, faller du utenfor — og da er økonomisk stønad fra kommunen den eneste veien fram til du har en godkjent bolig.

Får du avslag

Klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til kommunen, som forbereder saken for Husbanken. Les avslaget nøye først: står det at boligen ikke er godkjent, er det andre argumenter som gjelder enn hvis det står at inntekten er for høy. Vår arvede gjennomgang av krav, beregning og vanlige avslag for førstegangssøkere går gjennom de typiske avslagsgrunnene.

Bostøtte er heller ikke den eneste ordningen. Dekker ikke inntekten et forsvarlig livsopphold etter at boutgiftene er betalt, kan du søke kommunen om økonomisk sosialhjelp i tillegg. Sliter du med å komme inn på boligmarkedet, er kommunalt startlån en egen vei, og den søkes hos kommunen — ikke hos Husbanken direkte. Og er boutgiftene rett og slett for høye for inntekten din, er en billigere bolig et større grep enn noen støtteordning: en husleie som er 3 000 kroner lavere gir deg 36 000 kroner i året, hver eneste år, uten frister og uten etterkontroll.