Dagpenger ved arbeidsledighet

Dagpenger er inntektssikring mens du er arbeidsledig eller permittert. I 2026 utgjør de 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget, du må ha tjent minst 1,5 G = 204 824 kroner de siste tolv månedene, og du må ha mistet minst halvparten av arbeidstiden din. Søknaden sendes til NAV, som fatter vedtaket. Får du avslag, har du klagerett.

Vilkårene du må oppfylle

Du må ha tjent nok fra før

Kravet er arbeidsinntekt på minst 1,5 G = 204 824 kroner i de siste tolv avsluttede kalendermånedene, eller minst 3 G = 409 647 kroner i løpet av de siste 36 månedene (2026). Beløpene endrer seg hver 1. mai, fordi de er regnet i grunnbeløpet — se hva grunnbeløpet betyr for NAV-ytelsene dine.

Det er arbeidsinntekt som teller. Utbytte fra eget selskap, leieinntekter og kapitalinntekter gjør det ikke. Sykepenger, foreldrepenger og omsorgspenger regnes derimot med, siden de erstatter arbeidsinntekt. Har du hatt en periode med lav inntekt på grunn av sykdom, kan det være verdt å be NAV se på 36-månedersalternativet.

Arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent

Du må ha mistet minst halvparten av arbeidstiden din. Går du fra full stilling til 60 prosent, har du altså ikke rett til dagpenger. Dette er den delen av regelverket folk oftest bommer på når de tar en liten deltidsjobb i påvente av noe bedre: den nye jobben kan i seg selv slå beina under dagpengeretten.

Du må være reell arbeidssøker

Å være reell arbeidssøker betyr at du er villig til å ta ethvert arbeid du er kvalifisert for, hvor som helst i Norge, heltid som deltid, og at du aktivt søker jobb. NAV kan kreve at du dokumenterer hva du har søkt på. Sier du nei til et tilbud om jobb eller til et arbeidsmarkedstiltak, kan dagpengene stanses i en periode.

Det finnes unntak fra kravet om geografisk mobilitet, blant annet av helsemessige grunner og for enkelte med omsorgsansvar. Unntakene vurderes individuelt av NAV, og du må be om dem — de kommer ikke av seg selv.

Registrering og meldekort

Først registrerer du deg som arbeidssøker på nav.no. Deretter søker du om dagpenger. Dette er to forskjellige handlinger, og dagpengene beregnes tidligst fra den datoen søknaden er registrert. Utsetter du søknaden fordi du «venter på papirene», taper du penger — send søknaden og ettersend dokumentasjonen.

Etter dette sender du meldekort gjennom hele perioden. Meldekortet er en egenerklæring om hvor mye du har jobbet, om du har vært syk, hatt ferie eller vært utenlands. Kommer meldekortet ikke inn i tide, stopper utbetalingen, og du må ta kontakt med NAV for å få den i gang igjen. Skriv opp datoene NAV oppgir, og sett en påminnelse i telefonen.

Slik beregnes dagpengene

Dagpengegrunnlaget er arbeidsinntekten din det siste avsluttede kalenderåret, eller gjennomsnittet av de tre siste, dersom det gir et høyere beløp. Inntekt over 6 G = 819 294 kroner teller ikke med. Det er grunnbeløpet på søknadstidspunktet som legges til grunn, jf. folketrygdloven § 4-11.

Av dette grunnlaget får du 62,4 prosent. Dagpengene utbetales for fem dager i uken, altså 260 dager i året.

Tidligere årsinntekt	Dagpenger per år før skatt	Per måned før skatt
300 000 kr	187 200 kr	15 600 kr
500 000 kr	312 000 kr	26 000 kr
700 000 kr	436 800 kr	36 400 kr
1 000 000 kr	511 239 kr	42 603 kr

Den siste raden viser taket: tjener du en million, regnes bare 6 G med, og maksimale dagpenger blir 511 239 kroner i året før skatt i 2026. Jo høyere lønn du har hatt, jo større er fallet. Det er verdt å regne på hva beløpet blir etter skatt før du legger et budsjett — kalkulatoren for lønn etter skatt gir deg et anslag.

Barnetillegg

Forsørger du barn under 18 år, får du 38 kroner per barn per dag, fem dager i uken (2026). Det blir 190 kroner i uken per barn, eller i underkant av 9 900 kroner i året. Tillegget er ikke behovsprøvd mot inntekten til den andre forelderen, men du må melde fra om barna i søknaden.

Egenandelen og hvor lenge du får dagpenger

Ordningen het tidligere ventedager, og mange kaller den fortsatt det. Fra 1. januar 2025 heter den egenandel, og forskjellen er ikke bare språklig: i stedet for tre dager helt uten utbetaling beregnes en egenandel tilsvarende tre ganger dagsatsen, som trekkes fra de første utbetalingene. Stønadsperioden løper altså fra start — det er beløpet som reduseres. Pengene er like fullt borte, og for mange kommer kuttet på det verst tenkelige tidspunktet.

Varigheten avhenger av hvor mye du tjente før:

• 104 uker dersom tidligere inntekt var minst 2 G = 273 098 kroner
• 52 uker dersom inntekten var lavere (2026)

Nærmer du deg slutten av perioden, bør du ta kontakt med NAV i god tid. Går dagpengene ut uten at du har jobb, er det ingen automatikk i at noe annet trår inn. Da er det økonomisk stønad fra kommunen som er sikkerhetsnettet, og den må du søke om selv.

Når du jobber litt ved siden av

Dagpengene faller ikke bort fordi du tar noen timer. De graderes: på meldekortet fører du timene du har arbeidet i perioden, og utbetalingen reduseres i forhold til hvor mye du har jobbet målt mot arbeidstiden du hadde før. Jobber du halvparten av den tidligere arbeidstiden, får du omtrent halve dagpengene.

Grensen ligger fast: passerer arbeidstiden 50 prosent av det du hadde før, faller retten bort for den perioden. Derfor er det uklokt å samle mange timer i én meldeperiode og ingen i den neste — fordelingen over tid har direkte betydning for hva du får utbetalt. Har du uregelmessig arbeid, skriv timene ned samme dag du jobber dem. Å rekonstruere fjorten dager i etterkant er hvordan feil oppstår.

Ferie, sykdom og reiser

Dagpenger forutsetter at du er tilgjengelig for arbeidsmarkedet. Skal du på ferie, må du føre det på meldekortet, og da får du ikke dagpenger for de dagene. Reiser du utenlands uten å oppgi det, er det en av de klareste grunnene NAV har til å kreve penger tilbake.

Blir du syk, skal du sykmeldes og melde fra til NAV. Har du opparbeidet rett til sykepenger, kan de erstatte dagpengene i sykeperioden — beregnet av dagpengegrunnlaget. Er du syk uten sykmelding, fører du det som fravær på meldekortet.

Skal du søke jobb i et annet EØS-land, kan du i en begrenset periode ta med deg dagpengene dit. Det krever et eget dokument fra NAV, som må være på plass før du reiser. Søk i god tid, og ikke reis i tillit til at papirene kan ordnes underveis.

Utdanning og oppstart av egen virksomhet

Hovedregelen er at du ikke kan kombinere dagpenger med utdanning, fordi en student ikke er fullt disponibel for arbeidsmarkedet. Det finnes unntak for kortere kurs og for opplæring som NAV har godkjent som en del av jobbsøkingen din. Poenget er ordet godkjent: du må ha klarsignal på forhånd, ikke i etterkant.

Vil du starte for deg selv, finnes det en egen ordning der du kan beholde dagpengene i en avgrenset utviklingsperiode mens du bygger opp virksomheten. Også her må du søke og få vedtak før du setter i gang. Begynner du å fakturere først og spør etterpå, er svaret som regel gitt.

Sluttpakke, etterlønn og oppsigelsestid

Du har ikke rett til dagpenger for perioder du får lønn. Har du oppsigelsestid med lønn, løper dagpengene først fra dagen etter at oppsigelsestiden er ute — også om arbeidsgiveren har fritatt deg fra å møte på jobb.

Får du sluttpakke, regner NAV om beløpet til en periode med lønn ut fra hva du tjente. En sluttpakke som tilsvarer seks månedslønner, skyver dagpengene ut i tid tilsvarende. Dette overrasker mange som har forhandlet fram en pakke og trodde de kunne ha dagpenger i tillegg. Er du i forhandlinger om en sluttavtale, bør du derfor vite at kronene i pakken ikke kommer på toppen av dagpengene, men i stedet for dem i den perioden pakken dekker.

Permittering

Ved permittering beholder du jobben, men slutter midlertidig å arbeide og få lønn. Arbeidsgiveren har lønnsplikt i en periode i starten — antallet lønnspliktdager er endret flere ganger de siste årene, så sjekk hva som gjelder nå hos NAV eller i permitteringsvarselet ditt. Deretter kan du få dagpenger, forutsatt at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent og at de vanlige vilkårene er oppfylt.

Du skal ha skriftlig permitteringsvarsel fra arbeidsgiveren, og det skal si hvor lenge permitteringen skal vare og hvor stor del av stillingen som rammes. NAV ber om dette varselet. Er du delvis permittert, fører du de timene du faktisk jobber på meldekortet.

Skatt på dagpenger

Dagpenger erstatter arbeidsinntekt og skattlegges som lønn. NAV trekker skatt etter skattekortet ditt, men skattekortet er som regel laget for den lønnen du hadde før — ikke for dagpengene. Det gir enten for høyt trekk, som du får igjen senere, eller for lavt trekk, som ender som restskatt. Endre skattekortet så snart inntekten din endrer seg, og les mer om hvordan trygd og pensjon skattlegges.

Hvis du får avslag

Avslag på dagpenger kommer oftest av at inntektskravet ikke er oppfylt, at arbeidstiden ikke er redusert nok, eller at NAV mener du sluttet i jobben uten rimelig grunn. Det siste gir normalt en periode uten utbetaling, ikke et permanent avslag.

Du har seks ukers klagefrist. Slik klager du på et vedtak fra NAV går gjennom fremgangsmåten steg for steg. Mens klagen behandles, må regningene fortsatt betales — når pengene ikke strekker til handler om hvilken rekkefølge du bør ta dem i.

Vil du gå dypere inn i regelverket rundt beregning, samordning og tilbakekreving, har vi samlet mer om temaet på dagpenger.net.