Flytte til Italia — det økonomiske bildet
Italia er EØS, og på norsk side er reglene de samme som for Spania. Forskjellene ligger i skatteavtalen, i den lokale administrasjonen og i hva som kreves av dokumentasjon.
Publisert 12. august 2026 · Sist oppdatert 12. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Spør du en nordmann som har flyttet til Spania, får du som regel et svar som også gjelder i Italia. Den norske delen av regelverket er den samme: trygdeforordning 883/2004 avgjør trygdelovvalget, Helfo utsteder S1 når Norge betaler pensjonen din, og kildeskatten på pensjon er 15 prosent av bruttobeløpet i 2026.
Det som skiller, ligger tre steder: i skatteavtalen mellom Norge og Italia, i hvordan det italienske systemet tar imot papirene dine, og i hva NAV krever av deg underveis. Denne artikkelen handler om de norske reglene. Oppholdsvilkår og registreringskrav i Italia står ikke her — dem henter du hos italienske myndigheter og hos den norske ambassaden i Roma.
Det som er likt, og det som ikke er det
| Spørsmål | Italia | Spania |
|---|---|---|
| Trygdelovvalg | Forordning 883/2004 — bostedslandet for ikke-yrkesaktive | Samme |
| Helse for pensjonist med norsk ytelse | Dokument S1 fra Helfo | Samme |
| Frivillig medlemskap i folketrygden | Som hovedregel stengt | Samme |
| Kildeskatt på pensjon 2026 | 15 prosent av brutto | Samme |
| Skatteavtale med Norge | I kraft, undertegnet 1985 | I kraft, undertegnet 1999 |
| Leveattest fra NAV | Italia står ikke på NAVs liste | Kreves fra 85 år |
Merk raden om skatteavtalen. Avtalen med Italia er blant de eldre norske avtalene, og eldre avtaler er ikke bygget likt de nye. Skatte-ABC og lovtekstene er tydelige på at flere eldre avtaler bruker andre formuleringer enn dagens mønsteravtale — for eksempel «i kalenderåret» der nyere avtaler bruker en rullerende tolvmånedersperiode. Skal du bruke avtalen til noe, må du lese den avtalen som faktisk gjelder for Italia, ikke en generell beskrivelse. Tekstene ligger på regjeringen.no.
Trygd og helse
Er du ikke yrkesaktiv, faller du inn under italiensk trygdelovgivning etter forordningens artikkel 11 nr. 3 bokstav e. Arbeider du i Italia, gjelder arbeidslandsregelen i bokstav a. Men så lenge Norge utbetaler en pensjon som er omfattet av forordningen, er Norge kompetent stat for helsetjenester etter artikkel 30: Helfo utsteder S1, du registrerer det hos den lokale italienske helseforvaltningen, og får helsehjelp der etter italienske regler på norsk regning.
Pensjonen må være av riktig type. Pensjon fra folketrygden, Statens pensjonskasse og de lovfestede pensjonstrygdene gir S1. Fellesordningen for tariffestet pensjon og avtalefestet pensjon faller i utgangspunktet utenfor, men privat AFP teller så lenge du samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden — settes uttaket til null kroner, faller forutsetningen bort.
Gul bakside på helsetrygdkortet. Pensjonister med S1 får europeisk helsetrygdkort med gul bakside, fordi de ikke har rett til planlagt behandling i Norge etter forordningen — Norge står ikke i grunnforordningens vedlegg IV. Ved besøk i Norge bruker du kortet som andre. Skal du behandles planlagt her, kreves forhåndsgodkjenning fra Italia på dokument S2.
Planlagt behandling i EØS følger to helt ulike spor, og de blandes ofte sammen. Det ene er forordningens spor med forhåndsgodkjenning på dokument S2. Det andre er pasientrettighetsdirektivet, gjennomført i folketrygdloven § 5-24 a, der du betaler selv og søker Helfo om refusjon i etterkant. Refusjonen er begrenset til det behandlingen ville kostet i det offentlige helsevesenet i Norge, og Helfo kan gi forhåndstilsagn som fastsetter det høyeste beløpet som kan refunderes. Langtidspleie, omsorgstjenester og organtransplantasjon er ikke dekket. De to sporene har ulike vilkår og ulikt refusjonsnivå — velg spor før du bestiller time, ikke etter.
Frivillig medlemskap i folketrygden er som hovedregel stengt for pensjonister og uføretrygdede med norsk ytelse i EØS. NAVs rundskriv sier at slikt medlemskap ville stride mot trygdeforordningens artikkel 11 og 14. Unntaket i forordningens artikkel 16 nr. 2 gjelder den som kan dokumentere at han ikke er omfattet av trygdeordningen i bostedslandet. Ordningen er gjennomgått i frivillig medlemskap i folketrygden, og hele skillet mot land utenfor EØS i EØS eller ikke EØS.
Skatt: bostedet først, satsen etterpå
Rekkefølgen er viktig. Først må du ut av det norske skattemessige bostedet: fast opphold i utlandet, høyst 61 dager i Norge per inntektsår, og at verken du eller nærstående disponerer bolig her. Har du bodd i Norge i minst ti år, løper bostedet i tre inntektsår til etter skatteloven § 2-1 tredje ledd bokstav b, og vilkårene må være oppfylt hvert av dem. Se slik opphører skatteplikten til Norge.
Er bostedet opphørt, trekkes 15 prosent kildeskatt av bruttopensjonen etter Stortingets skattevedtak § 3-5. Kildeskatten omfatter også uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger. To veier kan endre satsen:
- Skatteloven § 6-71: er du bosatt i en annen EØS-stat og «hele eller tilnærmet hele» inntekten din skattlegges i Norge, kan du kreve fradrag som om du var bosatt her, og bli skattlagt etter ordinære satser. Skatteetaten praktiserer «tilnærmet hele» som minst 90 prosent av samlet inntekt. Får du italiensk inntekt ved siden av, lukker denne døren seg fort.
- Skatteavtalen: hva Norge kan skattlegge, følger av pensjonsartikkelen i avtalen med Italia. Fritak eller nedsettelse krever bostedsbekreftelse fra italiensk skattemyndighet. Uten den trekkes 15 prosent, hvert år.
Blir du regnet som bosatt i begge land, avgjøres saken av tie-breaker-reglene i skatteavtalens artikkel 4: fast bolig først, deretter sentrum for livsinteresser, så vanlig opphold, så statsborgerskap. Det er en trappetrinnsregel, ikke en helhetsvurdering — se dobbelt bosted og tie-breaker-reglene. Og husk at avtalemessig bosted i Italia ikke i seg selv opphever det norske internrettslige bostedet. Mekanikken i kildeskatten er forklart i kildeskatt på pensjon til utlandet.
Ytelsene som følger med, og de som ikke gjør det
Trygdeforordningens artikkel 7 sier at en ytelse ikke skal opphøre bare fordi mottakeren bosetter seg i en annen EØS-stat. Alderspensjon og uføretrygd utbetales derfor til Italia. Men to tillegg er knyttet til medlemskap og bosted, og de forsvinner:
- Ung ufør-tillegget beholdes bare så lenge du er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 12-3 tredje ledd. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er høy sats for ung ufør 2,959 G = 404 048 kroner, mot 2,529 G = 345 332 kroner. Differansen er 58 716 kroner i året, og den følger deg inn i alderspensjonen etter § 19-3 fjerde ledd.
- Barnetillegget krever at barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, med unntak for opphold på til sammen inntil 90 dager i en tolvmånedersperiode. Tillegget er 0,40 G, altså 54 620 kroner per barn per år i 2026.
Minsteytelsene i alderspensjonen har sin egen terskel: minste pensjonsnivå og garantipensjon krever medlemskap i trygden eller minst 20 års samlet trygdetid, jf. folketrygdloven §§ 19-3 og 20-10. Opptjent inntektspensjon og tilleggspensjon utbetales uansett. Har du kort botid i Norge, er dette den posten som gjør størst utslag — se også oversikten i trygd når du flytter til utlandet.
Sykepenger og arbeidsavklaringspenger har oppholdskrav som er oppfylt ved opphold i et annet EØS-land, jf. folketrygdloven §§ 8-9 og 11-3. Dagpenger kan tas med i inntil tre måneder for å søke arbeid, på dokument PD U2 — se dagpenger og AAP ved opphold i utlandet.
Boligen i Norge
Norge skattlegger fortsatt formue i og inntekt av fast eiendom her i landet, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav a, og fast eiendom er nesten alltid forbeholdt eiendomsstaten i skatteavtalene. Leier du ut den norske boligen mens du bor i Italia, faller fritaket i skatteloven § 7-2 bort — det forutsetter at du bruker boligen som egen bolig. Hele leieinntekten er skattepliktig fra første krone, og du fører den i norsk skattemelding. Se utleie av den norske boligen mens du bor ute.
Ved salg må du ha brukt boligen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen for at gevinsten skal være skattefri etter skatteloven § 9-3 andre ledd. Brukshindringsregelen hjelper bare når hindringen skyldes arbeid, helse eller lignende grunner — og ikke hvis du kjente til hindringen da du kjøpte boligen.
Formuen, aksjene og meldingen til Folkeregisteret
Formuesskatten på finansformue — bankinnskudd, aksjer, fond — faller bort når det skattemessige bostedet er opphørt. Skatteloven § 2-3 nevner fast eiendom, løsøre og virksomhetsformue, ikke finansformue generelt. Norsk bolig og hytte skattlegges derimot fortsatt som formue her.
Har du aksjer eller fond med betydelig latent gevinst, utløser utflyttingen skatteloven § 10-70. Gevinsten beregnes som om eiendelen var realisert siste dag før utflyttingen, bunnfradraget er 3 millioner kroner av samlet netto gevinst, og du kan få inntil tolv års utsettelse med betalingen. Én ting er verdt å merke seg for en EØS-flytting: ved flytting til en annen EØS-stat kan kravet om betryggende sikkerhet falle bort der det ikke foreligger reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives, og tap er fradragsberettiget. Flytter du senere videre ut av EØS, faller den fradragsretten bort. Detaljene står i utflyttingsskatt på aksjer og fond.
Melding om flytting skal etter folkeregisterloven § 6-3 gis før utreisen når du skal bo eller oppholde deg minst seks måneder i et land utenfor Norden. Meldingen er en registrering, ikke en skattemessig avgjørelse — den avgjør verken bostedet etter skatteloven eller medlemskapet i folketrygden.
Tar du arbeid i Italia, endres bildet
Så lenge du bare mottar pensjon, er Norge kompetent stat for helseutgiftene. Begynner du å arbeide i Italia, gjelder arbeidslandsregelen i forordningens artikkel 11 nr. 3 bokstav a: du blir omfattet av italiensk trygdelovgivning på selvstendig grunnlag, betaler avgift der og opparbeider rettigheter der. Det kan endre hvem som er ansvarlig for helsedekningen din, og dermed grunnlaget for S1-dokumentet. Si fra til Helfo og NAV før du tar arbeid, ikke etterpå.
Fire ting du må ordne selv
- Oppholdsvilkårene — hos italienske myndigheter og den norske ambassaden i Roma.
- S1 fra Helfo, og registrering hos den lokale italienske helseforvaltningen der du bosetter deg.
- Bostedsbekreftelse fra italiensk skattemyndighet til Skatteetaten, hvert år kildeskatten skal settes ned.
- Din italienske skatteposisjon — skriftlig fra en rådgiver i Italia. Norsk kildeskatt er bare den ene siden av regnestykket.
Sett så opp budsjettet med netto pensjon etter kildeskatt på den ene siden og faktiske levekostnader på den andre. Nord og sør i Italia er to ulike kostnadsnivåer, og søstersiden vår har en gjennomgang av prisnivået i Italia du kan bygge på. Be Skatteetaten om en skriftlig vurdering av bostedsspørsmålet før du melder flytting, og NAV om skriftlig svar på hva som skjer med ytelsene dine.
Ofte stilte spørsmål
Er reglene annerledes i Italia enn i Spania?
På norsk side er de i praksis like. Begge er EØS-land, begge følger trygdeforordning 883/2004, begge gir S1 til pensjonister med norsk ytelse, og kildeskatten er 15 prosent av bruttopensjonen i begge tilfeller. Forskjellene ligger i skatteavtalen, i den lokale administrasjonen og i at Italia ikke står på NAVs liste over land der leveattest kreves.
Får jeg norsk helsehjelp i Italia?
Du får italiensk helsehjelp på norsk regning. Så lenge Norge utbetaler en pensjon som er omfattet av trygdeforordningen, er Norge kompetent stat for helsetjenester etter artikkel 30. Helfo utsteder dokument S1, du registrerer det hos den lokale helseforvaltningen, og behandles deretter etter italienske regler og italienske egenandeler.
Hva skjer med uføretrygden hvis jeg flytter til Italia?
Selve uføretrygden utbetales, men ung ufør-tillegget beholdes bare så lenge du er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 12-3 tredje ledd. Barnetillegget faller bort hvis barnet ikke er bosatt i Norge, med unntak for opphold på til sammen inntil 90 dager i en tolvmånedersperiode. Uten medlemskap kreves minst 20 års trygdetid for at trygden skal løpe uavkortet.
Må jeg levere leveattest til NAV når jeg bor i Italia?
Italia står ikke på NAVs liste over land der leveattest kreves. Kravet knyttes til alder og bostedsland, og listen endres, så sjekk nav.no/leveattest etter at du har flyttet. Får du krav om leveattest, sendes den ut i begynnelsen av april med to måneders frist, og utbetalingen stanses etter en påminnelse hvis den ikke kommer inn.
Hvor finner jeg skatteavtalen mellom Norge og Italia?
Avtaletekstene ligger på regjeringen.no, under oversikten over skatteavtaler mellom Norge og andre stater. Avtalen med Italia er en av de eldre norske avtalene, og eldre avtaler er formulert annerledes enn dagens mønsteravtale. Bruker du avtalen til å planlegge, må du lese den gjeldende teksten — ikke en generell beskrivelse av hvordan skatteavtaler pleier å være.
Kilder
- Lovdata: NAVs rundskriv til EØS-avtalens trygderegler, kapittel 5 (S1 og helsetrygdkort)
- Lovdata: Skatteloven § 2-1 om skattemessig bosted
- Lovdata: Stortingets skattevedtak for 2026 § 3-5 om kildeskatt
- Lovdata: Folketrygdloven § 19-3 om alderspensjon og medlemskap
- Regjeringen: Skatteavtaler mellom Norge og andre stater
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.