Flytte til Hellas — det økonomiske bildet

Hellas er EØS-land, og det avgjør trygde- og helsedelen av regnestykket. Trygdeforordning 883/2004 gjelder, og for en pensjonist med norsk ytelse er ordningen ryddig: Helfo utsteder dokument S1, du registrerer det i Hellas, og får gresk helsehjelp på norsk regning.

Denne artikkelen handler om de norske reglene — skatteplikt, trygd, pensjon og helse. Oppholdsvilkår og registreringskrav i Hellas står ikke her. Dem skal du hente hos greske myndigheter og hos den norske ambassaden i Athen, og du bør hente dem på nytt like før du reiser.

Pensjonist med norsk ytelse: S1 er ordningen

Utbetaler Norge en pensjon som er omfattet av forordningen, er Norge kompetent stat for helsetjenestene dine etter artikkel 30 — selv om trygdelovvalget ellers går over til Hellas etter artikkel 11 nr. 3 bokstav e. Rettigheten dokumenteres med S1 fra Helfo, og du registrerer dokumentet hos gresk helseforvaltning der du bosetter deg.

Pensjonstypen må stemme. Pensjon fra folketrygden, Statens pensjonskasse og de lovfestede pensjonstrygdene gir S1. Fellesordningen for tariffestet pensjon og avtalefestet pensjon faller i utgangspunktet utenfor, men privat AFP teller så lenge du samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden.

Helsetrygdkortet du får, har gul bakside: du har ikke rett til planlagt behandling i Norge etter forordningen, fordi Norge ikke står i grunnforordningens vedlegg IV. Skal du behandles planlagt i Norge, kreves forhåndsgodkjenning fra Hellas på dokument S2. Ved besøk i Norge bruker du helsetrygdkortet.

Hullet som rammer den som flytter tidlig

Dette er den delen av regelverket flest bommer på i Hellas, fordi mange flytter i femtiårene og lever på oppsparte midler eller inntekt fra Norge fram til pensjonsalder.

Medlemskapet i folketrygden opphører etter folketrygdloven § 2-14 når oppholdet i utlandet er ment å vare eller varer mer enn tolv måneder. Samtidig fanges «overvintreren» av § 2-1 fjerde ledd: er du mer enn seks måneder i utlandet per år i to eller flere påfølgende år, regnes du ikke lenger som bosatt i Norge — selv om hvert enkelt opphold er kortere enn tolv måneder.

Er du ikke yrkesaktiv og ikke mottar pensjon, faller du inn under gresk trygdelovgivning etter artikkel 11 nr. 3 bokstav e, som NAVs rundskriv kaller en subsidiær oppsamlingsregel. Og her ligger poenget: forordningen skaper ikke bostedstrygd i et land som ikke har det fra før. Rundskrivet sier det rett ut — om du faktisk er dekket, avhenger av bostedslandets nasjonale lovgivning, og flere EU-land har ordninger som er forbeholdt dem som arbeider. Norge har bostedstrygd. Det er ikke gitt at landet du flytter til har det på samme måte.

Konsekvensen er at du kan stå uten dekning i begge land. Kan du dokumentere at du ikke er omfattet av gresk trygd, kan du søke frivillig medlemskap i folketrygden med hjemmel i forordningens artikkel 16 nr. 2. Får du det ikke dokumentert, må helsedekningen løses privat, og den kostnaden skal inn i budsjettet før flyttingen. Se frivillig medlemskap i folketrygden og helsetrygdkort, S1 og privat forsikring.

Skatten på pensjonen

Er du ikke lenger skattemessig bosatt i Norge, trekkes kildeskatt av norsk pensjon og uføreytelse med 15 prosent av bruttobeløpet i 2026, etter Stortingets skattevedtak § 3-5. På en pensjon på 300 000 kroner er det 45 000 kroner i året, uten minstefradrag og uten personfradrag.

To veier kan endre satsen. Den ene er skatteloven § 6-71, som gjelder fordi Hellas er EØS: er «hele eller tilnærmet hele» inntekten din skattepliktig i Norge — Skatteetaten praktiserer det som minst 90 prosent — kan du kreve fradrag som om du var bosatt her, og bli skattlagt etter ordinære satser. Den andre er skatteavtalen mellom Norge og Hellas, som er i kraft. Hva den gjør med pensjonen din, følger av avtalens egen pensjonsartikkel, og nedsettelse forutsetter bostedsbekreftelse fra gresk skattemyndighet. Avtaleteksten ligger på regjeringen.no. Mekanikken er forklart i kildeskatt på pensjon til utlandet.

Før kildeskatten i det hele tatt blir aktuell, må det norske bostedet opphøre: fast opphold i utlandet, høyst 61 dager i Norge per inntektsår, og ingen bolig disponert av deg eller nærstående. Har du bodd i Norge i minst ti år, kommer tre hele inntektsår på toppen. Se slik opphører skatteplikten til Norge og de tre 183-dagersreglene folk blander sammen.

Ytelsene fra NAV

Trygdeforordningens artikkel 7 sier at en ytelse ikke opphører bare fordi mottakeren bosetter seg i en annen EØS-stat. Alderspensjon og uføretrygd utbetales til Hellas. To tillegg gjør det ikke:

• Ung ufør-tillegget beholdes bare så lenge du er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 12-3 tredje ledd. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er høy sats for ung ufør 2,959 G = 404 048 kroner, mot 2,529 G = 345 332 kroner. Det er 58 716 kroner mindre i året, hvert år.
• Barnetillegget forutsetter at barnet er bosatt og oppholder seg lovlig i Norge, med unntak for opphold på til sammen inntil 90 dager i en tolvmånedersperiode. Tillegget er 0,40 G, altså 54 620 kroner per barn per år i 2026.

Sykepenger og arbeidsavklaringspenger har oppholdskrav som er oppfylt ved opphold i et annet EØS-land, jf. folketrygdloven §§ 8-9 og 11-3. Dagpenger kan tas med for å søke arbeid i inntil tre måneder på dokument PD U2, men da må du ha stått til rådighet for NAV i minst fire uker og søkt før avreise — se dagpenger og AAP ved opphold i utlandet. Hellas står ikke på NAVs liste over land der leveattest kreves, men listen bygger på alder og bostedsland og endres. Hovedbildet for alle ytelsene står i trygd når du flytter til utlandet.

Flytter familien med

Barnetrygden forutsetter at barnet er bosatt i riket etter barnetrygdloven § 4. Et midlertidig fravær på inntil tre måneder avbryter ikke bostedet — merk at grensen her er tre måneder, mot tolv for trygdemedlemskapet etter folketrygdloven § 2-1. Ved lengre opphold gis det bare barnetrygd hvis både barnet og den barnet bor fast hos er medlemmer i folketrygden etter § 2-5 eller § 2-8, og bor barnet i utlandet sammen med begge foreldrene, må alle tre oppfylle vilkårene. At foreldrene fortsatt er bosatt i Norge, redder ikke retten hvis barnet ikke er det.

Kontantstøtten har i tillegg et krav som barnetrygden ikke har: støttemottakeren må ha vært medlem i folketrygden i minst fem år, jf. kontantstøtteloven § 3. Bor barnet sammen med begge foreldrene, gjelder femårskravet begge. Dette er den vanligste sammenblandingen på området — femårskravet gjelder kontantstøtte, ikke barnetrygd. Reglene i sin helhet står i barnetrygd og kontantstøtte når familien flytter ut.

Det du eier i Norge

Norge skattlegger fortsatt formue i og inntekt av fast eiendom her, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav a. Leier du ut den norske boligen mens du bor i Hellas, faller fritaket i skatteloven § 7-2 bort, fordi det forutsetter at du bruker boligen som egen bolig — leieinntekten er skattepliktig fra første krone. Selger du, må du ha brukt boligen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før salget for at gevinsten skal være skattefri etter § 9-3 andre ledd. Formuesskatten på bankinnskudd, aksjer og fond faller derimot bort når bostedet er opphørt — skatteloven § 2-3 nevner fast eiendom, løsøre og virksomhetsformue, ikke finansformue generelt.

Har du aksjer eller fond med latent gevinst, utløser utflyttingen skatteloven § 10-70. Gevinsten beregnes som om eiendelen var realisert siste dag før utflyttingen, bare netto gevinst over 3 millioner kroner er skattepliktig, og du kan få inntil tolv års utsettelse med innbetalingen. Flytter du tilbake til Norge innen tolv år, bortfaller skatten for de eiendelene du fortsatt eier. Se utflyttingsskatt på aksjer og fond.

Og så en plikt som ikke forsvinner: har du formue eller inntekt som er skattepliktig i Norge — bolig, hytte, virksomhet eller styrehonorar — har du fortsatt leveringsplikt for skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-2, også etter at bostedet er opphørt. Det er behandlet i skattemelding når du bor i utlandet.

Slik går du fram

1. Avklar rekkefølgen: når opphører medlemskapet, når begynner pensjonen, og hva dekker deg i mellomtiden.
2. Søk S1 hos Helfo i god tid hvis du mottar norsk pensjon, og registrer dokumentet i Hellas med en gang du er på plass.
3. Er du ikke pensjonist ennå: få skriftlig avklart om du er omfattet av gresk trygd, og søk eventuelt frivillig medlemskap etter artikkel 16 nr. 2.
4. Skaff bostedsbekreftelse fra gresk skattemyndighet hvis kildeskatten skal ned, og gjenta det hvert år.
5. Meld flytting til Folkeregisteret før utreisen når oppholdet skal vare minst seks måneder utenfor Norden, jf. folkeregisterloven § 6-3.

Sett så budsjettet opp mot faktiske priser der du vil bo — fastlandet, en storby og en øy er tre ulike kostnadsbilder. Søstersiden vår har en gjennomgang av prisnivået i Hellas du kan regne på. Be til slutt Skatteetaten om en skriftlig vurdering av bostedsspørsmålet ditt, og NAV om skriftlig svar på hva som skjer med ytelsene.