Gjeld og kausjon etter et brudd

Kausjon er en avtale mellom deg og banken. Den sier ingenting om hvem du bor med, og den endres ikke av at forholdet tar slutt. Skrev du under på at du garanterer for lånet til den du da var samboer med, står garantien til banken sletter den, lånet er innfridd eller ansvarstiden løper ut.

Det første du må gjøre er derfor å finne ut nøyaktig hva du har skrevet under på. De fire variantene har helt ulike konsekvenser.

Slik hefter du	Hva det betyr
Medlåntaker (samskyldner)	Du er låntaker på lik linje. Banken kan kreve hele lånet av deg uten å gå veien om noen andre.
Personlig kausjon	Du garanterer for en annens lån, med hele din økonomi, opp til et angitt beløp.
Realkausjon	Du har stilt pant i din egen bolig eller eiendel for den andres lån. Ansvaret er begrenset til pantet — men pantet er ofte boligen din.
Tilleggskort og kontokreditt	Hovedkortholderen hefter for alt som handles på tilleggskortet, også etter at forholdet er over.

Og så det som ikke skaper ansvar: å ha vært gift eller samboer. Ekteskapsloven § 40 sier at «en ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det». Er du usikker på hva som står i ditt navn, er en gjennomgang av alle avtaler det eneste som gir svar. Forskjellen på rollene er beskrevet i artikkelen om kausjon og medlåntaker.

Ansvarstiden — og unntaket som rammer boligen din

Finansavtaleloven § 6-7 fjerde ledd har en regel de færreste kjenner: «Ansvarstiden for kausjonen er begrenset til ti år fra kausjonsavtalen ble inngått. For brukskontokreditt og lignende rammekreditt og kreditt uten fastsatt tilbakebetalingstidspunkt er ansvarstiden begrenset til fem år.» Har låntakeren misligholdt før utløpet, faller ansvaret likevel ikke bort dersom banken har varslet deg i tide.

Slik ser realkausjon ut når det går galt

Du eier leiligheten din alene. For fem år siden stilte du pant på 600 000 kroner i den for at samboeren din skulle få kjøpt bil og refinansiert et forbrukslån. Dere flyttet fra hverandre for to år siden, og du har ikke tenkt på pantet siden.

Slutter han å betale, går banken først på ham. Får den ikke dekning, kan den kreve tvangsdekning i pantet ditt. Ansvaret ditt er riktignok begrenset til de 600 000 kronene — men det er boligen din som er sikkerheten, og et tvangssalg der er en reell mulighet. Tiårsregelen i § 6-7 fjerde ledd hjelper deg ikke, fordi den ikke gjelder realkausjon. Hva som skjer i en slik prosess, er beskrevet i artikkelen om tvangssalg av bolig.

Har lånet hans falt til 300 000 kroner og bilen fortsatt er verdt noe, er det gode sjanser for at banken kan klare seg uten pantet ditt. Men den vurderingen tar den bare hvis noen ber om den.

Slik kommer du ut av det

Banken er ikke forpliktet til å frita deg. Den gjør det når den ikke lenger trenger sikkerheten, eller når den får noe annet i stedet. Det gir fire realistiske veier:

1. Lånet refinansieres uten deg. Låntakeren søker på nytt alene, eller med en annen kausjonist. Klarer vedkommende kravene til betjeningsevne, faller behovet for din garanti bort.
2. Sikkerheten er blitt overflødig. Er lånet nedbetalt og boligverdien steget, kan banken ha full dekning i låntakerens egen bolig. Be om en ny vurdering med dokumentert verdi — dette er den vanligste og enkleste utveien, og den blir sjelden gjort av seg selv.
3. Eiendelen selges og lånet innfris. Da forsvinner både lånet og kausjonen.
4. Ansvarstiden løper ut etter ti år, eller fem for rammekreditt — men altså ikke ved realkausjon.

Uansett hvilken vei det går: be om skriftlig bekreftelse på at kausjonsansvaret er opphørt. Gjelder det realkausjon, må du i tillegg kontrollere at pantet faktisk er slettet i grunnboken. Sletting av heftelser er gratis, men den skjer ikke automatisk fordi lånet er nedbetalt.

Hvis kravet kommer

Banken kan ikke bare sende deg en regning. Finansavtaleloven § 6-10 første ledd sier at «kredittyteren kan ikke rette krav mot kausjonisten før det er tatt rettslige skritt mot kredittkunden for å få tvangsgrunnlag». Har låntakeren stilt sikkerhet, må det ha gått tre måneder etter at banken begjærte tvangsdekning i den. Når vilkårene er oppfylt, sendes et skriftlig påkrav, og ansvaret forfaller 14 dager etter at påkravet er kommet fram.

Banken har også en varslingsplikt underveis. Etter § 6-3 skal den varsle deg skriftlig om mislighold «senest tre måneder etter at misligholdet inntraff», og deretter holde deg informert. Blir det avtalt betalingsutsettelse ut over tre måneder, skal du varsles om det også, og det samme gjelder hvis låntakeren dør, går konkurs eller søker gjeldsordning.

Svikter banken her, koster det den penger. Etter § 6-7 tredje ledd reduseres ansvaret ditt for betalingsforpliktelser som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet ble sendt, dersom varselet kom for sent. Etter § 6-12 svarer du dessuten bare for rettsgebyr og vanlige inndrivingskostnader hvis du ble varslet om inndrivingen på forhånd.

Du kan dessuten når som helst kreve å få vite hvilket beløp du hefter for, hvilken rente og hvilke kostnader som gjelder, og resultatet av bankens undersøkelser av låntakerens betalingsevne og av verdien på sikkerhetene, jf. § 6-4. Be om det skriftlig, og be om det tidlig. Mange oppdager først når kravet kommer at kausjonen omfatter mer enn de trodde — for eksempel renter og kostnader ut over hovedstolen, eller et lån som er økt underveis. Endringer til kausjonistens skade har imidlertid ingen virkning for deg uten samtykke, jf. § 6-5 andre ledd.

Du kan velge å innfri selv

Er lånet misligholdt i «ikke uvesentlig grad», eller er det klart at det vil bli det, gir § 6-9 deg rett til å innfri kausjonsansvaret helt eller delvis. Du skal da varsle både banken og låntakeren om når betalingen skjer. Ved innfrielsen trer du inn i låneavtalen og i de sikkerhetene som er stilt.

Det høres bakvendt ut å betale frivillig. Poenget er at renter og kostnader løper så lenge misligholdet varer, og at ditt eget ansvar vokser med dem. Har du sikkerhet i noe som uansett kommer til å bli krevd, kan det være billigere å gjøre opp tidlig og forfølge regresskravet enn å vente til beløpet har vokst med et års forsinkelsesrenter og inndrivingskostnader.

Kausjonen står i veien for ditt eget lån

Etter et brudd trenger de fleste et sted å bo, og da søker du lån. Kausjonsansvar er ikke din egen gjeld og fanges ikke opp av Gjeldsregisteret, men banken skal spørre om det, og du har plikt til å svare riktig. Et kausjonsansvar på en halv million kroner reduserer i praksis hvor mye du selv kan låne, og et tinglyst pant i boligen din begrenser hva du kan pantsette den for.

Det er en av grunnene til at ryddejobben haster mer enn folk tror: kausjonen fra det gamle forholdet kan være det som stopper det nye hjemmet.

Hvis eksen får gjeldsordning eller går konkurs

En gjeldsordning sletter gjelden for skyldneren. Den sletter ikke kausjonen. Finansavtaleloven § 6-10 fjerde ledd sier at banken kan rette kravet mot deg når gjeldsforhandlingsperioden er utløpt, og ved konkurs kan kravet rettes mot deg straks.

Det betyr at den som får orden på økonomien sin gjennom en gjeldsordning, sender regningen videre til kausjonisten. Er det deg, står du igjen med et krav og et regresskrav mot en person som nettopp har fått fastslått at han ikke kan betale.

Regresskravet — og fristen som løper

Betaler du, trer du inn i bankens krav og sikkerheter, jf. § 6-9 tredje ledd, og du kan kreve pengene av låntakeren etter § 6-13. Finansavtaleloven § 2-16 gir samme rett til en samskyldner som har betalt mer enn sin del.

Papiret er verdt lite hvis du ikke følger det opp. Dokumenter hver eneste innbetaling, skriv gjerne et gjeldsbrev med den andre om beløpet, og hold øye med foreldelsen — den alminnelige fristen er tre år, mens krav som bygger på gjeldsbrev eller pengelån foreldes etter ti. Hvordan fristen avbrytes, står i artikkelen om hvordan foreldelsen avbrytes, og søstersiden vår går mer detaljert gjennom foreldelse av kausjonskrav.

Kortene, fullmaktene og lån du ikke har tatt opp

Tilleggskort er den gjelden folk glemmer. Bruken belastes hovedkortholderen, og et tilleggskort du har gitt fra deg fortsetter å virke til det sperres. Si opp kortene skriftlig og be om bekreftelse på at de er sperret. Gå samtidig gjennom disponentfullmakter på konti, avtalegiroer og faste trekk.

Er det tatt opp lån eller kreditt i ditt navn uten at du har medvirket, er det en helt annen sak enn kausjon. Da skal du bestride kravet skriftlig overfor långiveren, anmelde forholdet til politiet og be om at saken behandles som misbruk. Sjekk deretter hva som står registrert på deg i Gjeldsregisteret, og vurder kredittsperre for å hindre at det tas opp mer.

Det du bør gjøre denne uken

Skaff en fullstendig oversikt før du avtaler noe som helst med den andre. Be hver bank om en skriftlig bekreftelse på hvilke avtaler du står oppført på og i hvilken rolle: låntaker, kausjonist eller pantsetter. Bestill grunnboksutskrift på boligen din og se hvilke heftelser som faktisk står der. Er du kausjonist, be om en vurdering av om sikkerheten kan frigis nå.

Og få det skriftlig. Kausjonsansvar som ingen har ryddet i, har en tendens til å dukke opp mange år senere, i form av et påkrav med fjorten dagers frist. Felles lån der dere begge er låntakere, følger egne regler og er gjennomgått i artikkelen om felles lån når dere går fra hverandre. Er kravet allerede kommet og beløpet stort, ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver eller en advokat før du inngår noen avtale om nedbetaling.