Hopp til hovedinnhold

Lønn under sykdom og egenmelding

Sykepengeløpet har tre etapper med hver sine regler. Her er egenmeldingen, arbeidsgiverperioden, sykmeldingen og det som venter når året er omme.

Publisert 12. august 2026 · Sist oppdatert 12. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Blir du syk, betaler arbeidsgiveren først. Etter 16 kalenderdager overtar NAV. Fra NAV kan du få sykepenger i inntil 248 dager i løpet av de siste tre årene, og med arbeidsgiverperioden i tillegg blir det i praksis om lag ett år. Deretter må noe annet ta over.

De tre etappene har hver sine vilkår, og det er overgangene mellom dem folk faller igjennom på. Her er hele løpet, fra den første dagen du ringer og sier at du ikke kommer.

Egenmelding: tre dager om gangen

Lovens minsterett er 3 kalenderdager om gangen, jf. folketrygdloven § 8-24. NAV formulerer minsteretten som opptil tre kalenderdager om gangen og opptil fire ganger i løpet av ett år. Kalenderdager betyr at helgen teller med: melder du deg syk fredag, er du ferdig med egenmeldingen søndag kveld.

Tre ting flere bør vite:

  • Opptjeningstiden er to måneder hos arbeidsgiveren før du kan bruke egenmelding. Har du hatt et arbeidsavbrudd på mer enn to uker, kreves to nye måneder.
  • 16-dagersregelen: blir du syk igjen innen 16 kalenderdager, teller de tidligere egenmeldingsdagene med. Du starter altså ikke på nytt.
  • Retten kan falle bort. Har du hatt minst fire fravær uten legeerklæring i løpet av 12 måneder, kan arbeidsgiveren bestemme at retten til egenmelding faller bort, jf. § 8-27. Du skal først få uttale deg, og beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Utvidet egenmelding er ikke en rettighet. Ordningen med åtte dager om gangen og et større antall dager i året er en frivillig arbeidsgiverordning etter § 8-24 fjerde ledd, og tallene står verken i lov eller forskrift. Den er heller ikke knyttet til IA-avtale, slik mange tror. Arbeidsgiveren kan innføre den og har plikt til å drøfte det med de tillitsvalgte — men ingen har krav på den.

Arbeidsgiverperioden: 16 kalenderdager

De første 16 kalenderdagene betaler arbeidsgiveren. Ytre ramme for egenmeldingsbruk er den samme perioden — også der arbeidsgiveren har innført en utvidet ordning, kan egenmelding aldri brukes ut over arbeidsgiverperioden.

For å ha rett til sykepenger i det hele tatt må du ha vært i arbeid i minst fire uker før sykmeldingen. Det er derfor en sommerjobb eller et helt nytt arbeidsforhold sjelden gir sykepengerett med en gang.

Beløpet er som hovedregel din vanlige lønn, men sykepengegrunnlaget er begrenset til 6 G = 819 294 kroner i 2026. Tjener du mer, kan arbeidsgiveren dekke det overskytende — men har ingen plikt til det. Sjekk hva som står i din egen arbeidsavtale eller tariffavtale, for her varierer praksis mye.

Fra dag 17: NAV overtar

Etter arbeidsgiverperioden er det NAV som betaler, fortsatt begrenset til 6 G. Mange arbeidsgivere forskutterer sykepengene og får dem refundert fra NAV, slik at lønnen kommer som vanlig. Gjør ikke din det, kommer pengene fra NAV — og ofte litt senere i måneden enn lønnen pleide. Det er verdt å planlegge for i budsjettkalkulatoren før den første utbetalingen kommer.

Sykmeldingen skal som hovedregel være gradert dersom du kan gjøre noe. Gradert sykmelding betyr at du jobber en del av tiden og får sykepenger for resten. Poenget er ikke å presse folk tilbake, men at kontakten med arbeidsplassen i seg selv er det som får flest tilbake i full jobb. Snakk med legen om hva du kan gjøre, ikke bare om hva du ikke kan.

Møtene og fristene underveis

Et sykefraværsløp har faste holdepunkter, og de er verdt å kjenne på forhånd — ikke minst fordi utbetalingen kan stanses hvis du uteblir uten rimelig grunn.

Arbeidsgiveren skal tidlig i fraværet utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg, med mindre det er åpenbart unødvendig. Deretter skal det holdes et dialogmøte på arbeidsplassen, og senere kan NAV innkalle til et nytt dialogmøte med lege, arbeidsgiver og deg. Du har rett til å ha med tillitsvalgt eller verneombud.

Det viktigste i disse møtene er ikke diagnosen — den skal du ikke oppgi, og arbeidsgiveren har ikke krav på den. Det er funksjonen: hva du klarer, hva du ikke klarer, og hva som må endres for at du skal klare mer. Kom med konkrete forslag selv. Tilrettelegging som du har foreslått, blir gjennomført langt oftere enn tilrettelegging noen andre har tenkt ut for deg.

Aktivitetsplikten er reell. Du skal som hovedregel prøve deg i arbeidsrelatert aktivitet innen et tidspunkt i sykefraværsløpet, med mindre medisinske grunner klart er til hinder for det. Blir plikten ikke oppfylt uten at det er dokumentert hvorfor, kan sykepengene stanses. Får du et slikt varsel, svar skriftlig og be legen dokumentere grunnen — ikke la det ligge.

Sykdom i familien er noe annet

Er det barnet ditt som er sykt og ikke du, er det omsorgspenger — folkelig kalt sykt barn-dager — og ikke sykepenger. Det er en egen ordning med egne dagkvoter, egne regler for aleneforsørgere og egne regler ved kronisk syke barn. Blir barnet alvorlig sykt over tid, er pleiepenger neste ordning. Begge er gjennomgått i artikkelen om omsorgspenger og pleiepenger.

Blandes de to sammen på egenmeldingen, blir det feil begge veier: du bruker opp egenmeldingsdager du kunne trengt selv, og du får ikke registrert omsorgsdagene du faktisk har krav på.

Sykmeldt i oppsigelsestid, ferie og permittering

Tre situasjoner som skaper mye usikkerhet:

  • Ferie. Blir du helt arbeidsufør før ferien starter, kan du kreve ferien utsatt. Blir du syk i ferien, kan du kreve tilsvarende antall feriedager utsatt — men det krever legeerklæring og at kravet fremmes uten ugrunnet opphold etter at du er tilbake i arbeid.
  • Oppsigelsestid. Sykmelding gir et vern mot oppsigelse begrunnet i sykefraværet i en periode etter arbeidsmiljøloven § 15-8. Det er ikke et vern mot oppsigelse av andre grunner, for eksempel nedbemanning.
  • Permittering. Blir du syk før permitteringen begynner, gjelder sykepengereglene. Blir du syk under en løpende permittering, er bildet mer sammensatt — ta kontakt med NAV framfor å gjette. Hva permitteringen ellers innebærer, står i artikkelen om permittering.
EtappeHvem betalerVarighet
EgenmeldingArbeidsgiver3 kalenderdager om gangen, innenfor arbeidsgiverperioden
ArbeidsgiverperiodenArbeidsgiver16 kalenderdager
Sykepenger fra NAVNAVInntil 248 dager i løpet av de siste tre årene
Etter sykepengeåretNAV, etter ny søknadArbeidsavklaringspenger, som hovedregel i inntil 3 år

Når sykepengeåret tar slutt

Dette er punktet der det går galt for flest, og det er ingen automatikk noe sted. Sykepengene stopper når de 248 dagene er brukt opp, og du må selv ha søkt om noe annet i god tid før det skjer.

Neste trinn er som regel arbeidsavklaringspenger: 66 prosent av inntektsgrunnlaget, med 6 G = 819 294 kroner som øvre grense og en minsteytelse på 2,041 G = 278 697 kroner per år i 2026. Er du under 25 år, er minsteytelsen 2/3 av dette, altså 185 798 kroner. Barnetillegget er 38 kroner per barn per dag, fem dager i uken. Maksimal ordinær varighet er 3 år, med mulighet for forlengelse i inntil 2 år for nærmere angitte grupper. Vilkåret er at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Alt dette er gjennomgått i artikkelen om arbeidsavklaringspenger.

Blir arbeidsevnen varig nedsatt, er uføretrygd neste dør. Den utgjør 66 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uførheten. Merk at uføretrygd skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon — det gir trygdeavgift på 7,6 prosent og ikke 5,1 prosent, og ingen rett til skattefradrag for pensjonsinntekt. Se uføretrygd: vilkår og beregning.

Retten til nye sykepenger opptjenes først etter 26 uker sammenhengende arbeidsførhet. Er du tilbake i jobb i fire måneder og blir syk igjen, fortsetter du altså på den gamle kvoten.

Søk minst to måneder før sykepengene stopper. Saksbehandlingstiden er den samme enten du søker tidlig eller sent, men gapet mellom siste sykepengeutbetaling og første AAP-utbetaling er ditt. Sett en påminnelse i kalenderen den dagen du får vite hvor mange sykepengedager du har brukt.

Hvis du ikke er fast ansatt

Selvstendig næringsdrivende har ingen arbeidsgiverperiode og får 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med dag 17, uten dekning de første 16 dagene (2026). Frivillig tilleggsforsikring hos NAV gir 80 prosent fra dag 1, 100 prosent fra dag 17 eller 100 prosent fra dag 1. Frilansere har egne regler i folketrygdloven kapittel 8 — sjekk nav.no for hva som gjelder deg. Hvorfor statusen din betyr så mye, og hvordan den fastsettes, står i artikkelen om frilanser, oppdragstaker eller ansatt.

Har du flere arbeidsgivere, har hver av dem sin egen arbeidsgiverperiode, og du må oppfylle fireukerskravet i hvert forhold. Det samlede grunnlaget er uansett begrenset til 6 G.

Hva du bør dokumentere selv

Sykefraværssaker avgjøres på papir. Hold orden på fire ting fra dag én: kopi av alle sykmeldinger, oppfølgingsplanen og eventuelle endringer i den, referater eller egne notater fra dialogmøtene, og all skriftlig korrespondanse med arbeidsgiver og NAV.

Skriv dessuten ned hva du selv har foreslått av tilrettelegging, og hva svaret var. Kommer saken til et punkt der arbeidsforholdet er i spill, er det den dokumentasjonen som avgjør om det ble gjort reelle forsøk på å finne en løsning — og det er arbeidsgiveren som har plikten til å prøve.

Økonomien mens det står på

Er du over 6 G og arbeidsgiveren ikke dekker det overskytende, faller inntekten fra første sykedag. Gå gjennom de faste utgiftene tidlig — ikke etter tre måneder. Boliglån, husleie, strøm og forsikring først; alt som kan settes på pause, settes på pause. Sjekk samtidig om du har en uføre- eller sykdomsdekning gjennom fagforeningen, arbeidsgiveren eller banken; mange har det uten å vite det, og karenstidene er den vanligste fellen. Artikkelen om uføreforsikring og uførekapital viser hva som er verdt å ha.

Får du avslag fra NAV, er klagefristen 6 uker fra du mottok vedtaket, jf. folketrygdloven § 21-12, og klagen sendes til den NAV-enheten som fattet vedtaket. Ankefristen videre til Trygderetten er også seks uker. Hva en klage bør inneholde, står i slik klager du på vedtak fra NAV.

Gjør én ting i dag hvis du er sykmeldt nå: finn ut hvor mange sykepengedager du har brukt. Alt annet på denne siden kan planlegges når du vet det tallet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange egenmeldingsdager har jeg?

Lovens minsterett er tre kalenderdager om gangen, og NAV formulerer det som opptil fire ganger i løpet av ett år. Helgen teller med. Du må ha vært ansatt i to måneder før du kan bruke egenmelding, og blir du syk igjen innen 16 kalenderdager, teller de tidligere dagene med i samme periode.

Er utvidet egenmelding en rettighet jeg har?

Nei. Ordninger med åtte dager om gangen og et større antall dager i året er frivillige arbeidsgiverordninger etter folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd. Tallene står verken i lov eller forskrift, og ordningen er ikke knyttet til IA-avtale. Arbeidsgiveren kan innføre den og skal drøfte det med tillitsvalgte, men ingen har krav på den.

Får jeg full lønn når jeg er sykmeldt?

Opp til 6 G, altså 819 294 kroner i 2026. Arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene, deretter NAV. Tjener du mer enn 6 G, kan arbeidsgiveren dekke det overskytende, men har ingen plikt til det. Sjekk arbeidsavtalen eller tariffavtalen — her varierer praksis mye mellom arbeidsplasser.

Hvor lenge kan jeg få sykepenger?

Inntil 248 dager fra NAV i løpet av de siste tre årene, for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Med arbeidsgiverperioden på 16 dager i tillegg blir det i praksis om lag ett år. Retten til nye sykepenger opptjenes først etter 26 uker sammenhengende arbeidsførhet.

Hva skjer når sykepengene tar slutt?

Ingenting skjer automatisk — du må søke selv, i god tid. Neste trinn er som regel arbeidsavklaringspenger, som utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget med 6 G som tak og en minsteytelse på 2,041 G = 278 697 kroner i 2026. Maksimal ordinær varighet er tre år, og vilkåret er at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent.

Kan arbeidsgiveren ta fra meg egenmeldingsretten?

Ja, under bestemte vilkår. Har du hatt minst fire fravær uten legeerklæring i løpet av 12 måneder, kan arbeidsgiveren bestemme at retten faller bort, jf. folketrygdloven § 8-27. Du skal først få uttale deg, og beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder. Du kan fortsatt levere sykmelding fra lege.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.