Personlig ansvar når firmaet ikke kan betale

Dette er spørsmålet folk egentlig stiller når de spør om selskapsform: hva skjer med huset mitt hvis det går galt? Svaret avhenger av hvordan du har organisert deg, og forskjellen er ikke gradvis. Den er absolutt.

Enkeltpersonforetak: det finnes ingen grense

Brønnøysundregistrene sier det rett ut: innehaveren av et enkeltpersonforetak har «fullt personlig ansvar for gjeld og forpliktelser foretaket har». Det finnes ingen egen lovparagraf som slår det fast — ansvaret følger av at et enkeltpersonforetak ikke er et eget rettssubjekt atskilt fra deg. Foretaket har organisasjonsnummer, men ikke egen rettsevne. Rettslig sett er «foretakets gjeld» og «min gjeld» det samme.

Konsekvensen leses ut av dekningsloven § 2-2:

Når foretakets gjeld er din gjeld, er «ethvert formuesgode» også boligen, bilen, hytta, fondene og sparepengene. Det spiller ingen rolle at pengene ble brukt i næringen og at gjenstandene er private. Namsmannen tar utlegg i skyldnerens formuesgoder, og skyldneren er personen.

Hva som faktisk skjer, i rekkefølge

Ubetalte fakturaer i foretaket ender i samme løp som ubetalte private regninger: inkasso, eventuelt forliksrådet, deretter begjæring om utlegg. Namsmannen tar utlegg i det som gir dekning — først lønn eller andre inntekter, deretter formuesgoder. Har du bolig med friverdi, er det den som er interessant for kreditorene. Utleggspant i bolig kan senere følges opp med begjæring om tvangssalg av boligen. Selve saksgangen står i utleggsforretning — hva skjer.

Beslagsforbudene i dekningsloven kapittel 2 gjelder også for en næringsdrivende, og de er reelle: klær, vanlig innbo, det du trenger til yrke og utdanning, og et minimum til livsopphold ved trekk i inntekt. Satsene og beregningen står i livsoppholdssatser ved utleggstrekk. Men merk hva forbudene faktisk verner: personlige eiendeler av begrenset verdi. De verner ikke bolig med friverdi. Det er der misforståelsen sitter.

Skatte- og avgiftskrav er også dine

Det gjelder ikke bare leverandører og banker. Ubetalt forskuddsskatt, restskatt og merverdiavgift fra virksomheten er krav mot deg personlig i et enkeltpersonforetak, med de innkrevingsvirkemidlene Skatteetaten har. Det betyr blant annet at et tilgodebeløp på skatteoppgjøret kan motregnes mot ubetalt skyldig avgift, og at kravet ikke forsvinner ved at du slutter å drive. Er skatten det som ikke går opp, ta kontakt med Skatteetaten før forfall — de har egne ordninger for betalingsutsettelse, og det er alltid enklere å be om en avtale før kravet er sendt til innkreving. Hva som skjer ved etterslep i skatten, står i restskatt — slik unngår du baksmell.

Hva med ektefellen?

Kreditorene kan bare ta det som tilhører skyldneren. Ektefellens egen formue er i utgangspunktet i behold, og det gjelder også formue som er felleseie — felleseie er en delingsregel ved skilsmisse, ikke en sameieregel under ekteskapet. To forhold snur likevel dette:

• Kausjon. Har ektefellen eller samboeren kausjonert for lånet, er vedkommende selv skyldner for sin egen forpliktelse, og kreditor kan gå rett på ham eller henne.
• Sameie i bolig. Eier dere boligen sammen, kan kreditorene ta utlegg i din ideelle andel. Det er nok til å utløse et tvangssalg av hele boligen, og den andre eieren får sin andel av oppgjøret — men mister hjemmet.

Hva som skjer med felles gjeld og kausjon når et forhold i tillegg ryker, står i gjeld og kausjon etter et brudd.

Regn ut friverdien før du tegner den første avtalen

Det er friverdien i boligen som avgjør hvor utsatt du er. Er boligen verdt 4,5 millioner kroner og boliglånet er på 3,2 millioner, er friverdien 1,3 millioner. Det er den summen kreditorene kan komme til å søke dekning i, minus salgsomkostninger. Er lånet på 4,3 millioner, er friverdien 200 000 kroner, og en begjæring om tvangssalg gir lite igjen — noe som i praksis også gjør den mindre aktuell for kreditor.

Dette er ikke et argument for å ha høy gjeld. Det er et argument for å vite tallet før du begynner, og for å skille tydelig mellom hva som er husholdningens verdier og hva som er næringens risiko. Er friverdien stor, er den også det sterkeste argumentet for å velge aksjeselskap framfor enkeltpersonforetak — forutsatt at du ikke skriver beskyttelsen bort igjen, se under.

Slik reduserer du risikoen i et enkeltpersonforetak

Du kan ikke fjerne det personlige ansvaret, men du kan begrense hvor mye gjeld foretaket klarer å pådra seg. Fire grep gjør mest:

• Ikke bygg opp leverandørkreditt. Ubetalte varefakturaer er den vanligste formen for næringsgjeld, og den er din personlig fra første dag.
• Be om forskudd eller delbetaling på store oppdrag. Da er det ikke du som finansierer kundens prosjekt.
• Tegn ansvarsforsikring hvis arbeidet kan påføre andre skade eller tap. Erstatningskrav fra en kunde rammer deg personlig på samme måte som en ubetalt regning.
• Hold foretakets og husholdningens penger på hver sin konto. Det gjør det synlig når foretaket begynner å tære på privatøkonomien.

Aksjeselskap: begrenset ansvar, med fire hull

Aksjeloven § 1-2 første ledd er kort og klar: «Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.» Andre ledd legger til at aksjeeierne ikke plikter å gjøre innskudd ut over det som følger av grunnlaget for aksjetegningen. Selskapet er et eget rettssubjekt med egen formue og egen gjeld. Går det konkurs, taper du aksjeinnskuddet ditt — minst 30 000 kroner — og ikke mer.

Ett forbehold om aksjekapitalen først, siden den ofte misforstås: den er ikke sperret. Aksjekapitalen er egenkapital og kan brukes i driften fra dag én. Den er ikke en pott som ligger urørt og venter på kreditorene. Hva den er, og hva som kan skytes inn, har søstersiden vår nyttfirma.com en gjennomgang av i hva er aksjekapital.

Så til hullene. De er ikke unntak fra § 1-2 — de er situasjoner der du har pådratt deg et selvstendig ansvar ved siden av selskapsforholdet, og der § 1-2 derfor ikke er relevant i det hele tatt.

Hull 1: personlig kausjon

Dette er det største, og i praksis det vanligste. Skriver du under på kausjon eller personlig garanti for selskapets lån, bygger kravet mot deg på kausjonsavtalen — ikke på at du er aksjeeier. Ansvarsbegrensningen i aksjeloven § 1-2 gjelder mellom selskapets kreditorer og aksjeeieren i egenskap av aksjeeier. Den sier ingenting om avtaler du selv har inngått.

Et nystartet aksjeselskap har ingen historikk og ofte ingen verdier, og en långiver kan derfor kreve sikkerhet fra eieren. Hvor vanlig det er, finnes det ingen offentlig statistikk på, så vi skriver ikke at «bankene alltid krever det». Poenget er hva som skjer hvis du sier ja: da har selskapsformen ikke lenger den beskyttelsen du valgte den for. Les kausjonist — når du har garantert for andre før du signerer, ikke etterpå.

Hull 2: pant i din egen bolig

Beslektet med kausjon, men verre i konsekvens. Stiller du pant i boligen din som sikkerhet for selskapets lån eller kassekreditt, svarer boligen for gjelden uansett hva som står i aksjeloven. Panteretten følger eiendommen, ikke selskapet. Går selskapet over ende, kan panthaveren søke dekning i boligen. Dette er den ene beslutningen som gjør en «trygg» selskapsform utrygg, og den tas ofte i en presset situasjon der alternativet er at selskapet stopper.

Hull 3: skattetrekket

Har selskapet ansatte — også når den ansatte er deg selv — skal forskuddstrekk holdes tilbake og betales videre. Skattebetalingsloven § 16-20 første ledd sier at dersom forskuddstrekk ikke blir foretatt i samsvar med reglene, eller trukket beløp ikke blir betalt, er «de som har plikt til å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk ansvarlig for beløpet». Unnlatelse medfører likevel ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke skyldtes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet. I tillegg kan forsettlig eller uaktsom unnlatelse straffes med bøter eller fengsel etter § 18-1.

Merk en endring som gjør gamle råd utdaterte: kravet om egen sperret skattetrekkskonto er avviklet. Skattebetalingsloven § 5-12 er opphevet, og Skatteetaten beskriver i stedet at forskuddstrekket betales direkte inn første virkedag etter lønnsutbetalingen. Alle artikler som fortsatt sier «sett skattetrekket på egen sperret konto», beskriver en ordning som ikke finnes lenger. Rutinen må uansett være den samme i praksis: pengene er ikke dine.

Hull 4: styreansvar

Aksjeloven § 17-1 første ledd lar selskapet, aksjeeier «eller andre» kreve at daglig leder eller styremedlem erstatter skade som de forsettlig eller uaktsomt har voldt. «Andre» omfatter kreditorer, og det er derfor et konkursbo eller en leverandør kan gå på styremedlemmene personlig. I et lite aksjeselskap er eieren nesten alltid både styreleder og daglig leder, og bærer hele denne risikoen alene.

Ansvaret er skyldbasert. En dårlig forretningsvurdering er ikke i seg selv nok. Den klassiske situasjonen er en annen: å fortsette å bestille varer, ta imot forskudd og pådra selskapet nye forpliktelser etter at det er klart at selskapet ikke kan betale. Det er også den situasjonen som er lettest å havne i, fordi den ser ut som å kjempe videre.

Det er avtalene, ikke selskapsformen, som avgjør

Legg merke til hva de fire hullene har til felles. Ingen av dem handler om at aksjeloven svikter. Tre av dem handler om at du har skrevet under på noe i eget navn, og det fjerde om hvordan du har opptrådt som styremedlem. Selskapsformen gir deg et vern som du selv kan gi fra deg med en signatur.

Derfor er dette spørsmålet verdt å stille før hver eneste avtale du signerer på selskapets vegne: står jeg som part i denne avtalen, eller gjør selskapet det? Leieavtaler for lokaler, leasingavtaler, kassekreditt og enkelte leverandøravtaler inneholder ofte en personlig garanti fra eieren. Den står sjelden i overskriften. Se etter ord som «selvskyldnerkausjon», «personlig garanti» eller «garantist», og be om å få den tatt ut hvis du kan. Er du i tvil om hva en klausul innebærer for deg privat, koster en time hos advokat langt mindre enn kravet gjør.

Konkurskarantene

Etter en konkurs kan tingretten ved kjennelse ilegge konkurskarantene, etter innstilling fra bostyreren. Brønnøysundregistrene beskriver ordningen slik: karantene kan ilegges dersom personen mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen, eller har vist seg uskikket til å drive virksomhet. Varigheten er normalt to år regnet fra konkursåpningen, og i perioden kan personen ikke stifte nytt selskap eller påta seg nye verv som daglig leder, styreleder, styremedlem eller varamedlem. Karantenen registreres i Konkursregisteret, og den kan bortfalle eller forlenges ved senere kjennelse.

Reglene står i konkursloven kapittel XVIII, som etter sin overskrift gjelder det å drive næringsvirksomhet i selskapsform. Hvor langt de rekker overfor en innehaver av enkeltpersonforetak, har vi ikke fått avklart i offentlig kilde, og vi gjetter ikke. Trenger du et sikkert svar for din egen sak, er det bostyreren, tingretten eller en advokat som kan gi det.

Hva som står igjen, og hva du kan gjøre med det

Blir gjelden stående etter at foretaket er avviklet, er den fortsatt din. En konkurs i et enkeltpersonforetak sletter ikke kravene — de består mot deg personlig, og de foreldes etter vanlige regler. Er beløpene så store at du varig er ute av stand til å betjene dem, er gjeldsordning etter gjeldsordningsloven det formelle sporet. Vilkårene, og hvorfor næringsgjeld gjør saken mer sammensatt, står i gjeldsordning — vilkår og søknad. Søknaden går til namsmannen, og kommunens gjeldsrådgiver har plikt til å hjelpe deg med å forberede den.

Det praktiske rådet er kjedeligere enn selskapsformvalget, men betyr mer: ikke pantsett hjemmet og ikke kausjoner for eget selskap før du har regnet ut hva husholdningen tåler hvis kravet kommer. Selskapsformen beskytter deg akkurat så lenge du ikke selv skriver den beskyttelsen bort. Og skal du vurdere om det er på tide å stanse, står tegnene i når du bør gi opp og hva det koster.