Alderspensjon: slik beregnes den

For alle født i 1963 eller senere fungerer alderspensjonen fra folketrygden slik: hvert år legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din inn i en pensjonsbeholdning, opp til et tak på 7,1 G — 969 498 kroner i 2026. Når du tar ut pensjon, deles beholdningen på et delingstall som følger forventet levealder for årskullet ditt, og resultatet er den årlige pensjonen du får resten av livet.

Det er hele hovedregelen. Alt det andre — garantipensjon, levealdersjustering, gammel modell for eldre årskull — er tilpasninger rundt dette.

Pensjonsbeholdningen bygges opp år for år

Tjener du 500 000 kroner i et år, går 90 500 kroner inn i beholdningen din det året. Tjener du 1,2 millioner, går det ikke inn 18,1 prosent av hele beløpet: opptjeningen stopper ved 7,1 G, altså 969 498 kroner i 2026, og over det gir inntekten ingen pensjon fra folketrygden i det hele tatt.

Dette taket er verdt å tenke over hvis du har høy inntekt. Fra 7,1 G og oppover er det tjenestepensjonen og din egen sparing som må gjøre jobben — folketrygden gjør ingenting mer for deg der.

Beholdningen står ikke stille. Den reguleres årlig i takt med lønnsveksten i samfunnet; lønnsvekstfaktoren ved reguleringen 1. mai 2026 var 4,91 prosent. Det betyr at kroner du tjente opp som 25-åring er verdt betydelig mer i beholdningen din i dag enn beløpet som ble lagt inn den gangen.

Du får også opptjening i enkelte perioder uten vanlig arbeidsinntekt — blant annet ved omsorg for små barn, ved førstegangstjeneste og mens du mottar visse ytelser fra NAV. Reglene er detaljerte og varierer med ytelsen. NAV viser den faktiske opptjeningen din år for år, og det er den oversikten du skal se på, ikke antakelser.

Hvorfor hvert enkelt år teller

Den nye modellen kalles ofte «alleårsmodellen», og navnet forteller alt: hvert eneste år med pensjonsgivende inntekt gir opptjening, fra det første sommerjobbåret til det siste før du slutter. Det er ingen beste-år-regel som redder deg, og ingen grense oppad for antall år som teller.

Det betyr to ting i praksis. For det første at et år uten inntekt er et år uten opptjening, og at det aldri hentes inn igjen senere. For det andre at deltid gjennom mange år setter dypere spor enn ett enkelt år uten jobb. Ti år i 60 prosent stilling koster mer i pensjon enn ett sabbatsår, selv om det siste føles mer dramatisk mens det står på.

Hva som regnes som pensjonsgivende inntekt

Grunnlaget er personinntekt: lønn, honorarer, beregnet personinntekt fra næring og enkelte ytelser fra NAV. Det som ikke teller, overrasker mange:

• Renteinntekter, leieinntekter og annen kapitalinntekt gir ingen pensjonsopptjening.
• Aksjeutbytte gir ingen pensjonsopptjening. Tar du hele godtgjørelsen fra ditt eget selskap som utbytte i stedet for lønn, bygger du ikke pensjon i folketrygden.
• Gevinst ved salg av bolig eller aksjer gir ingen opptjening.

Dette er en av de reelle kostnadene ved utbytte framfor lønn for den som driver eget aksjeselskap, og den dukker først opp tretti år senere. Temaet er behandlet i pensjon for selvstendig næringsdrivende.

Garantipensjonen er gulvet

Har du hatt lav eller ingen inntekt, sikrer garantipensjonen deg en minstepensjon. Fra 1. mai 2026 er garantipensjonen 234 765 kroner i ordinær sats og 253 787 kroner i høy sats for årskull født i 1963 og senere. Hvilken sats som gjelder for deg avhenger blant annet av sivilstand, og det er NAV som avgjør det.

Garantipensjonen trappes ned mot den inntektspensjonen du har tjent opp, men ikke krone for krone. Det er gjort med vilje: den som har jobbet skal komme bedre ut enn den som ikke har det, også når inntekten har vært lav. Mange tror at det er nytteløst å jobbe deltid noen år fordi «man får minstepensjon uansett». Det stemmer ikke.

For årskull til og med 1962 heter gulvet minste pensjonsnivå og har flere satser. Fra 1. mai 2026 er de 209 531 kroner (lav sats), 242 509 kroner (ordinær sats) og 255 191 kroner (høy sats), i tillegg til to særskilte satser på 293 062 og 397 215 kroner. Har du kort botid i Norge og faller under disse nivåene, finnes supplerende stønad som en egen ordning.

Trygdetiden avgjør hvor mye av gulvet du får

Satsene over gjelder ved full trygdetid, og full trygdetid er 40 år — både for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-8 og for garantipensjon etter § 20-10. Minstevilkåret er 5 års trygdetid. Har du mindre enn det, har du ikke rett til ytelsen i det hele tatt.

Mellom de to punktene avkortes ytelsen forholdsmessig: du får satsen ganget med trygdetid delt på 40. Med 25 års trygdetid får du 25/40, altså 62,5 prosent av full sats. Dette er den enkeltregelen som overrasker flest av dem som har bodd deler av livet i utlandet, og den slår inn uansett hvor lite eller mye du har tjent opp i inntektspensjon.

Trygdetid er medlemskap i folketrygden fra du fyller 16 år til og med året du fyller 66, jf. § 3-5. Årene før 16 teller ikke, uansett hvor du bodde dem. For garantipensjon gjelder i tillegg et vilkår om at du må være medlem i trygden, eller ha minst 20 års samlet trygdetid. Har du perioder i andre EØS-land, kan de telle med når retten vurderes — men bare hvis du opplyser om dem i søknaden.

Levealdersjustering — prinsippet du må forstå

Levealdersjusteringen er den delen av pensjonsreformen som gjør mest med pensjonen din, og den er sjelden forklart ordentlig.

Poenget er dette: pensjonsbeholdningen din er en pott som skal vare livet ut. Når du tar ut pensjon, deles potten på et delingstall som er fastsatt for ditt årskull ut fra hvor lenge det årskullet forventes å leve. Lever ditt årskull lenger enn det forrige, blir delingstallet høyere, potten fordeles over flere år, og den årlige utbetalingen blir lavere.

Det følger to konsekvenser av dette, og begge er verdt å ta inn over seg:

• Yngre årskull må jobbe lenger enn eldre for samme årlige pensjon. Ikke fordi noen har kuttet i rettighetene, men fordi pengene skal rekke over flere år.
• Å utsette uttaket virker i to retninger samtidig. Delingstallet blir lavere jo senere du tar ut, og du fortsetter å legge 18,1 prosent av inntekten inn i beholdningen så lenge du jobber.

Delingstallene fastsettes per årskull. Vi gjengir dem ikke her, fordi de er tall du skal lese for ditt eget årskull hos NAV, og fordi et delingstall fra feil kull gir et regnestykke som ikke har noe med din pensjon å gjøre. Logg inn på nav.no og se hva som står for deg.

Én ting til om levealdersjusteringen: den regner med gjennomsnittet for hele årskullet ditt, ikke med deg. Har du grunn til å tro at du kommer til å leve kortere enn gjennomsnittet, endrer ikke det delingstallet — men det kan påvirke hva som er fornuftig uttakstidspunkt for deg. Det er en av de få situasjonene der tidlig uttak har et klart argument for seg, og den er behandlet i når kan du ta ut pensjon.

Gammel og ny opptjeningsmodell

Norge har to opptjeningsmodeller i drift samtidig, og hvilken som gjelder for deg avhenger av fødselsåret ditt.

Født i 1963 eller senere: du er fullt ut i den nye modellen. All opptjening skjer i pensjonsbeholdningen med 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G, og gulvet ditt heter garantipensjon.

Født i 1962 eller tidligere: hele eller deler av pensjonen din regnes etter den gamle modellen, der opptjeningen ble målt i pensjonspoeng basert på de beste inntektsårene dine, og der det krevdes et visst antall opptjeningsår for full pensjon. Hvor stor del av pensjonen som følger hvilken modell avhenger av årskullet ditt. Dette regner NAV ut for deg, og du skal ikke prøve å gjøre det selv med et regneark.

Den praktiske forskjellen for deg som er i den gamle modellen: alle år teller ikke likt. Der den nye modellen legger hver eneste opptjente krone i samme pott, ga den gamle modellen mest uttelling for de beste årene. Det er en av grunnene til at pensjonsprognoser fra ulike kilder kan sprike for folk født på 1950- og 1960-tallet.

De tre lagene i norsk pensjon

Folketrygden er bare det første av tre lag. Ser du bare på det, får du et skjevt bilde av hva du faktisk kommer til å ha å leve av.

Lag	Hvor det kommer fra	Hva du bør sjekke
1. Folketrygden	Alderspensjon opptjent gjennom arbeid og medlemskap. Tak på 7,1 G.	Pensjonsbeholdningen og opptjeningen din på nav.no.
2. Tjenestepensjon	Innskudd fra arbeidsgiverne dine, samt eventuelle fripoliser og pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber.	Hvilken sats arbeidsgiver sparer, og om gamle bevis fra tidligere jobber er samlet. Se tjenestepensjon forklart.
3. Egen sparing	IPS, fond, aksjesparekonto, nedbetalt bolig.	Om du faktisk sparer, og hva du betaler i gebyrer. Se egen pensjonssparing.

For mange kommer det et fjerde element i tillegg: AFP, som i privat sektor er et livsvarig påslag med strenge kvalifikasjonskrav. AFP kan utgjøre en betydelig del av samlet pensjon for dem som kvalifiserer, og ingenting for dem som ikke gjør det.

Det er summen av lagene som avgjør hvordan pensjonisttilværelsen din blir, og de tre lagene oppfører seg helt ulikt. Folketrygden er livsvarig og reguleres årlig. En innskuddsbasert tjenestepensjon utbetales derimot ofte over et bestemt antall år og stopper så — en utbetaling som ser romslig ut ved 67, kan være borte ved 77. Og egen sparing er akkurat så stor som du har gjort den.

Derfor er det ikke nok å vite hva du får det første året. Du må vite hvor lenge hver av utbetalingene varer. Det er også grunnen til at nedbetalt bolig er en så tung post i pensjonsregnskapet: den kutter den største faste utgiften din for godt, uten at det står et eneste tall om den i noen pensjonsprognose.

Er du selvstendig næringsdrivende, mangler du lag 2 helt med mindre du oppretter det selv. Det er den viktigste enkeltforskjellen mellom ansatte og selvstendige i pensjonssammenheng, og den er behandlet i pensjon for selvstendig næringsdrivende.

Pensjonen reguleres også etter at du har begynt å ta den ut

Alderspensjon står ikke stille i utbetalingsperioden. Den reguleres 1. mai hvert år, samtidig med grunnbeløpet, slik at kjøpekraften ikke spises opp av tjue-tretti års prisvekst. Ved reguleringen i 2026 ble det brukt en lønnsvekstfaktor på 4,91 prosent, og en faktor på 4,69 prosent for annen regulering.

Dette er en egenskap folketrygden har som få andre inntektskilder deler. En innskuddspensjon som utbetales over ti år har ingen slik garanti, og en sparekonto har det definitivt ikke. Når du sammenligner de tre lagene, er det ikke bare beløpet som teller, men hva som skjer med beløpet over tid.

Hva du sitter igjen med etter skatt

Pensjon skattlegges mildere enn lønn, men ikke så mildt som mange håper. I 2026 er trygdeavgiften på pensjon 5,1 prosent mot 7,6 prosent på lønn, minstefradraget i pensjonsinntekt er 40 prosent med et tak på 75 400 kroner, og det gis et eget skattefradrag for pensjonsinntekt på inntil 39 100 kroner. Maksimal marginalskatt på pensjon er 44,9 prosent i 2026.

Har du både pensjon og lønn samtidig, eller pensjon fra flere kilder, er det lett å få for lavt skattetrekk og en ubehagelig restskatt året etter. Hver utbetaler trekker skatt som om den var alene om å betale deg, mens trinnskatten regnes av alt til sammen. Se skatt på trygd og pensjon og sjekk skattekortet når inntektsbildet ditt endrer seg.

Hva som skjer hvis du blir ufør før pensjonsalder

Uføretrygd og alderspensjon er to forskjellige ytelser med hver sine regler, og overgangen mellom dem har sine egne bestemmelser. Blir du ufør, gir uføretrygden også opptjening til alderspensjon, slik at årene som ufør ikke blir tomme år i beholdningen. Hvordan dette slår ut for deg avhenger av uføregrad, alder og tidligere inntekt, og det er NAV som regner det ut. Vilkårene og beregningen står i uføretrygd: vilkår og beregning.

Mange har i tillegg en uføreforsikring gjennom jobb eller fagforening uten å være klar over det. Sjekk hva du allerede har før du kjøper noe nytt — dobbeltdekning er en av de vanligste unødvendige utgiftene i norske husholdninger.

Hva inntekten din betyr for pensjonen

Siden hver eneste krone opp til 7,1 G gir 18,1 prosent i opptjening, er sammenhengen mellom lønn og pensjon direkte i den nye modellen. Et lønnsløft på 50 000 kroner i året gir 9 050 kroner mer i beholdningen hvert år det varer — og deretter regulering oppå det, år etter år. Det er også derfor deltid gjennom mange år setter tydelige spor i pensjonen, og hvorfor det er verdt å vite hva lønnsnivået i yrket ditt faktisk er før du forhandler.

Tre ting å gjøre nå

Logg inn på nav.no og finn pensjonsbeholdningen din — slik leser du tallene. Se på norskpensjon.no om du har gamle pensjonskapitalbevis liggende fra tidligere arbeidsgivere. Og kjør prognosen med ulike uttaksaldre før du bestemmer deg for noe: forskjellen mellom å ta ut ved 62 og ved 70 er større enn de fleste tror, og den er livsvarig. Det regnestykket har vi tatt i når kan du ta ut pensjon.