Uføretrygd: vilkår og beregning

Uføretrygd skal erstatte inntekt du varig har mistet evnen til å skaffe deg selv. Ytelsen utgjør 66 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør, og inntekt over 6 G regnes ikke med. Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 tilsvarer 6 G 819 294 kroner. Har du tjent mindre enn minsteytelsene, får du minsteytelsen i stedet.

Vedtaket fattes av NAV. Det er også NAV som fastsetter uføregraden din, og som beregner hva du hadde av inntekt før du ble ufør. Begge deler har konsekvenser du merker i mange år, og begge deler kan påklages.

Vilkårene for uføretrygd

Tre krav må være oppfylt samtidig. De henger sammen, og det er som regel det andre og tredje som avgjør saker som blir avslått.

• Varig nedsatt inntektsevne med minst 50 prosent. Sykdom, skade eller lyte må ha satt ned evnen din til å skaffe deg inntekt ved arbeid. Det er inntektsevnen som vurderes, ikke om du klarer å stå i akkurat den jobben du hadde. Kravet er varighet — en midlertidig svikt dekkes av sykepenger eller arbeidsavklaringspenger, ikke av uføretrygd.
• Hensiktsmessig behandling må være gjennomført. Du skal ha forsøkt den behandlingen som med rimelighet kan bedre inntektsevnen din. Er behandling ikke aktuelt eller ikke virksom, skal det dokumenteres av legen.
• Arbeidsrettede tiltak må være forsøkt. Arbeidsutprøving, tilrettelegging, omskolering eller andre tiltak i regi av NAV skal være prøvd, med mindre det er åpenbart at de ikke vil føre fram.

I tillegg er det krav til medlemskap i folketrygden og til at inntektsevnen ble nedsatt mens du var medlem. For enkelte som går over fra arbeidsavklaringspenger, er kravet til nedsatt inntektsevne noe lempeligere. NAV vurderer dette konkret i den enkelte saken.

Det som avgjør de fleste sakene, er ikke diagnosen, men dokumentasjonen av de to siste punktene. NAV skal kunne se av papirene hva som er prøvd, hvor lenge, med hvilket resultat og hvorfor noe mer ikke er aktuelt. En legeerklæring som beskriver plagene, men ikke sier noe om hva behandlingen har gitt, er sjelden nok. Be fastlegen eller spesialisten skrive konkret om funksjon: hva du klarer i en arbeidsdag, hvor lenge, og hva som skjer etterpå.

Slik beregnes uføretrygden

Beregningsgrunnlaget er gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene før uførheten inntraff. Inntekt over 6 G i et enkelt år regnes ikke med. Av dette grunnlaget utgjør uføretrygden 66 prosent ved full uføregrad.

Legg merke til hvilke år som telles. Det er de tre beste av de fem siste, ikke de tre siste. Har du hatt en periode med redusert inntekt rett før du ble ufør — deltid, permisjon eller et år med mye sykefravær — er det ikke sikkert det trekker deg ned, så lenge det finnes bedre år innenfor femårsperioden. Er du derimot ung og har kort inntektshistorikk, blir grunnlaget lavt, og da er det minsteytelsen som redder deg.

Kontroller tallene NAV har lagt til grunn når vedtaket kommer. Feil i inntektsårene forekommer, særlig for folk som har hatt flere arbeidsgivere, næringsinntekt eller inntekt fra utlandet. Retter du det tidlig, slipper du å slåss om det i mange år etterpå.

Regnet av 2026-tallene betyr taket at ingen får uføretrygd av et grunnlag høyere enn 819 294 kroner. Full uføretrygd kan dermed ikke overstige 540 734 kroner i året før skatt. Tjener du mer enn 6 G i dag, er avstanden mellom lønnen din og en eventuell uføretrygd større enn 34 prosent — det er nettopp derfor mange arbeidsgivere har uførepensjon i tjenestepensjonsordningen, og derfor privat uføreforsikring er noe å regne på for den som tjener godt.

Minsteytelsene i 2026

Har du hatt lav eller ingen inntekt, får du en minsteytelse. Satsene er fastsatt i grunnbeløp og endres derfor hver 1. mai. Blir du ufør før du fyller 26 år, gjelder egne og høyere satser for ung ufør.

Situasjon	Minsteytelse per år (2026)
Gift eller samboende	2,329 G = 318 023 kroner
Enslig	2,529 G = 345 332 kroner
Ung ufør, gift eller samboende	2,709 G = 369 911 kroner
Ung ufør, enslig	2,959 G = 404 048 kroner

Grunnbeløpet er nerven i hele systemet. Endres G 1. mai, endres uføretrygden midt i året — les mer om grunnbeløpet hvis du lurer på hvorfor utbetalingen plutselig er en annen i mai enn i april.

Barnetillegg

Forsørger du barn under 18 år, kan du få barnetillegg. Tillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet per barn, altså 54 620 kroner i året per barn i 2026. Tillegget er behovsprøvd mot inntekt, slik at det reduseres når inntekten din og eventuell ektefelles eller samboers inntekt overstiger visse grenser. NAV beregner dette ut fra opplysningene om inntekt de har, og gjør et etteroppgjør når de faktiske inntektene er kjent.

Gradert uføretrygd

Uføretrygd er ikke enten–eller. Har du en arbeidsevne igjen, settes uføregraden tilsvarende, og du får utbetalt den andelen av full uføretrygd. En uføregrad på 50 prosent betyr at du får halvparten av det full uføretrygd ville gitt, og at du forutsettes å kunne skaffe deg resten selv gjennom arbeid.

Gradert uføretrygd er den vanligste veien tilbake for folk som har vært lenge ute av arbeid, og kombinasjonen av delvis stilling og delvis trygd gir over tid vesentlig bedre økonomi enn full trygd alene. Har du fått innvilget gradert uføretrygd og senere blir dårligere, kan du søke om å få graden økt. Det er en ny søknad med nye krav til dokumentasjon, ikke en justering du melder inn på et skjema.

Fribeløpet og arbeid ved siden av

Du har lov til å jobbe ved siden av uføretrygden. Fribeløpet er 0,4 G, som utgjør 54 620 kroner per kalenderår i 2026. Tjener du opp til dette, skjer ingenting med utbetalingen.

Tjener du mer, blir uføretrygden redusert, ikke borte. Dette er den delen av regelverket folk oftest tar feil av, og frykten for å miste trygden holder mange fra å prøve seg i arbeid i det hele tatt. Slik er reglene:

Jobber du ved siden av trygden og blir syk i den jobben, oppstår et eget spørsmål: gir arbeidsinntekten rett til sykepenger i tillegg? Søstersiden vår går gjennom sykepenger når du jobber ved siden av uføretrygd.

• Reduksjonen beregnes ut fra forholdet mellom uføretrygden ved 100 prosent uføregrad og inntekten du hadde før du ble ufør. Du beholder alltid en del av det du tjener.
• Uføregraden din endres ikke fordi du tjener over fribeløpet. Vedtaket ligger fast.
• Reduksjonen gjelder det året inntekten kom. Året etter utbetales trygden i full størrelse igjen, med mindre du fortsatt har inntekt over grensen.
• NAV gjør et etteroppgjør når skatteoppgjøret foreligger, og sammenligner det du faktisk tjente med det som ble lagt til grunn. Har du fått for mye utbetalt, må det betales tilbake.

Et eksempel gjør mekanismen tydeligere. Sier du ja til en deltidsjobb som gir 80 000 kroner i året, ligger 25 380 kroner over fribeløpet på 54 620 kroner i 2026. Det er bare den delen som gir reduksjon, og reduksjonen tar aldri hele beløpet. Du sitter igjen med mer enn du hadde uten jobben — alltid. Regner du med at det motsatte er tilfelle, taper du både penger og arbeidstrening.

Fribeløpet gjelder inntekt fra arbeid. Renteinntekter, utbytte og andre kapitalinntekter påvirker ikke uføretrygden, selv om de skal oppgis i skattemeldingen som vanlig.

Inntekt før uførhet

Reduksjonen regnes mot et tall NAV fastsetter i vedtaket ditt: inntekten du hadde før du ble ufør. Den er ikke det samme som beregningsgrunnlaget for selve trygden, og den justeres med grunnbeløpet over tid. Jo høyere denne inntekten er satt, desto mer kan du tjene før reduksjonen blir merkbar.

Finn tallet i vedtaket og kontroller at det ser riktig ut. Er det satt for lavt — for eksempel fordi et år med sykefravær eller permisjon er lagt til grunn — slår det ut hver eneste gang du prøver deg i arbeid, i alle år framover. Dette er en av de opplysningene det er verdt å bruke klageretten på.

Uføretrygd skattlegges som lønn

Dette overrasker mange, og det er den vanligste feilen i eldre artikler om temaet. Uføretrygd er ikke pensjon i skattemessig forstand. Den skattlegges som lønnsinntekt, med trygdeavgift på 7,6 prosent i 2026 og trinnskatt etter de ordinære trinnene.

To praktiske følger: du får ikke det særskilte skattefradraget for pensjonsinntekt, og du får minstefradrag etter satsen for lønn, ikke for pensjon. Sjekk skattekortet ditt det første året — bommer trekket, kommer det som restskatt. Detaljene står i skatt på trygd og pensjon.

Søknaden og saksgangen

Uføretrygd må søkes om. NAV innhenter legeerklæring og gjør en arbeidsevnevurdering, og du blir som regel innkalt til samtale. Saksbehandlingstiden er lang — regn i måneder, ikke uker — og den er lengst i de sakene der dokumentasjonen må suppleres underveis.

Tre ting gjør saken din enklere å behandle. Sørg for at legeerklæringen sier noe om funksjon og ikke bare om diagnose. Sørg for at alt du har vært gjennom av behandling og tiltak faktisk står i papirene, også det som ble avbrutt og hvorfor. Og hold selv orden på datoer: når du ble syk, når du var i arbeid sist, hvilke tiltak som ble gjennomført når. Det er du som sitter på oversikten, ikke NAV.

Vedtaket du får, skal begrunnes. Les det nøye — særlig avsnittene om uføregrad, beregningsgrunnlag og inntekt før uførhet. Det er disse tallene som følger deg videre, og de er lettere å få rettet nå enn om tre år.

Hva uføretrygd betyr for resten av økonomien

Inntekten din faller, og den faller varig. Det første du bør gjøre når vedtaket er på plass, er å sette opp budsjettet på nytt med det faktiske beløpet etter skatt — ikke med det du håper å tjene ved siden av. Sjekk samtidig om du har rett til andre ordninger: bostøtte er behovsprøvd og treffer mange uføretrygdede, og reglene er gjennomgått i bostøtte for førstegangssøkere.

Har du gjeld som ble tatt opp med lønn som utgangspunkt, bør du ta kontakt med banken tidlig og be om en vurdering av nedbetalingsplanen. Det er lettere å få til en endring før det oppstår mislighold enn etterpå. Kommunens økonomi- og gjeldsrådgiver er gratis og lovpålagt etter sosialtjenesteloven § 17, og NAVs økonomirådstelefon er 55 55 33 39.

Alderspensjon og uføretrygd

Du tjener opp alderspensjon mens du mottar uføretrygd, og uføretrygden går over til alderspensjon når du når aldersgrensen. Hvordan opptjeningen fungerer, er beskrevet i artikkelen om hvordan alderspensjonen beregnes. Uføretrygdede kan ikke ta ut alderspensjon fleksibelt på samme måte som andre.

Hvis du får avslag

Avslag på uføretrygd er vanlig, og begrunnelsen handler oftere om dokumentasjon enn om helse. Typisk står det at behandlingsmulighetene ikke er uttømt, eller at arbeidsrettede tiltak ikke er tilstrekkelig forsøkt. Du har rett til å klage, og klagefristen står i vedtaket. Fremgangsmåten er beskrevet i slik klager du på vedtak fra NAV.

En klage bør gjøre to ting: peke på hva i vedtaket du mener er feil, og legge ved noe nytt. Er begrunnelsen at behandling ikke er uttømt, trenger du en uttalelse fra behandlende lege om hvorfor ytterligere behandling ikke er aktuelt eller ikke har effekt. Er begrunnelsen at tiltak ikke er forsøkt, trenger du dokumentasjon på hva som faktisk er gjennomført. En klage som bare gjentar at du er syk, endrer sjelden utfallet.

Har du mottatt arbeidsavklaringspenger som nå løper ut, og saken din ikke er avklart, bør du be om et møte med NAV-veilederen din i god tid før siste utbetaling. Blir det et opphold mellom ytelsene, er kommunens økonomi- og gjeldsrådgiver gratis og lovpålagt hjelp etter sosialtjenesteloven § 17 — du finner flere grep i når pengene ikke strekker til. En grundigere gjennomgang av regelverket finnes også på søstersiden uføretrygd.com.