Jobbe ved siden av pensjonen

Tar du ut alderspensjon fra folketrygden, kan du jobbe så mye du vil ved siden av. Pensjonen avkortes ikke mot arbeidsinntekt, uansett hvor mye du tjener. Har du derimot uføretrygd eller AFP, er svaret et helt annet, og forskjellen mellom de tre ordningene er det som skaper flest ubehagelige etteroppgjør.

Kort sagt: alderspensjon har ingen inntektsgrense. Uføretrygd har et fribeløp, og over det reduseres trygden. AFP kommer an på hvilken ordning du er i og hvilket årskull du tilhører.

Alderspensjon: fri kombinasjon

Alderspensjon fra folketrygden kan kombineres fritt med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Du kan ta ut full pensjon fra 62 år og fortsette i full jobb, hvis opptjeningen din er høy nok til at du får lov til å starte uttaket så tidlig.

Det betyr ikke at det alltid lønner seg. Tar du ut pensjon tidlig, fordeles pensjonsbeholdningen din på flere år gjennom levealdersjusteringen, og den årlige pensjonen blir lavere — livet ut. Venter du, blir den årlige pensjonen høyere. Regnestykket handler om hvor lenge du tror du kommer til å leve, og om hva du gjør med pengene i mellomtiden. Vi har gått gjennom avveiningen i når kan du ta ut pensjon og selve beregningen i alderspensjon: slik beregnes den.

To ting til er verdt å kjenne:

Du kan ta ut gradert pensjon. Uttaksgradene er 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent — 30, 70 og 90 prosent finnes ikke. Graden kan endres først etter ett år, jf. folketrygdloven § 20-14, men du kan når som helst gå opp til 100 prosent eller stanse pensjonen helt.

Du fortsetter å tjene opp pensjon mens du jobber. 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G går inn i pensjonsbeholdningen hvert år for årskull født 1963 og senere. Med grunnbeløpet på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 tilsvarer 7,1 G 969 498 kroner. Opptjeningen fortsetter selv om du allerede har begynt å ta ut pensjon.

Uføretrygd: fribeløpet og hva som skjer over det

Her er reglene helt andre. Har du uføretrygd, kan du tjene inntil 0,4 G per kalenderår uten at trygden reduseres. Med grunnbeløpet i 2026 utgjør det 54 620 kroner.

Tjener du mer enn fribeløpet, blir uføretrygden redusert — den faller ikke bort. Uføregraden din endres ikke av at du jobber, og reduksjonen beregnes ut fra forholdet mellom uføretrygden ved 100 prosent uføregrad og inntekten din før uførheten. Året etter løper trygden videre i full størrelse hvis inntekten går ned igjen.

Dette er den mest utbredte misforståelsen på hele feltet: mange tror at å tjene én krone over fribeløpet betyr at trygden stopper. Det gjør den ikke. Men mange får et etteroppgjør, fordi NAV justerer utbetalingen først når den faktiske inntekten er kjent — og da kommer kravet om tilbakebetaling samlet.

Har du både uføretrygd og alderspensjon, kan uføregrad og uttaksgrad til sammen ikke overstige 100 prosent.

AFP: to ordninger som ikke ligner på hverandre

AFP er ikke én ting. Reglene for arbeid ved siden av avhenger av om du er i privat eller offentlig sektor, og i offentlig sektor også av hvilket årskull du tilhører.

Offentlig sektor, årskull født 1963 eller senere: AFP er lagt om til et livsvarig påslag til alderspensjonen. Det kan tas ut fleksibelt fra 62 år, og det avkortes ikke mot arbeidsinntekt. For denne gruppen er svaret altså det samme som for alderspensjon: jobb så mye du vil.

Offentlig sektor, årskull til og med 1962: her gjelder den gamle tariffestede førtidspensjonen mellom 62 og 67 år, og den avkortes mot arbeidsinntekt. Det finnes et toleransebeløp på 33 842 kroner per år fra 1. januar 2026. Overstiger inntekten toleransebeløpet, blir pensjonen omregnet — og for denne gruppen kan en ekstravakt eller et konsulentoppdrag faktisk koste mer enn det gir.

Privat sektor: AFP er et livsvarig påslag til alderspensjonen. Hovedvilkårene ved fylte 62 år er blant annet at du har vært ansatt i minst 20 prosent stilling i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene, og at du fortsatt er ansatt ved uttak. Vilkårene knyttet til arbeid etter uttaket følger ordningens eget regelverk, og der bør du hente svaret fra NAV eller Fellesordningen for AFP før du sier opp eller tar ny jobb — det er en av de få pensjonsbeslutningene som ikke kan gjøres om.

Forskjellene mellom ordningene er gjennomgått i AFP i privat og offentlig sektor.

Skatten når du har både lønn og pensjon

Å ha to inntektskilder samtidig gir tre effekter som til sammen overrasker mange.

Trinnskatten legges på summen. Lønn og pensjon er begge personinntekt, og trinnskatten beregnes av totalen. Har du 400 000 kroner i pensjon og tar en jobb til 300 000 kroner, beskattes de siste kronene høyere enn du er vant til.

Trygdeavgiften er ulik. På lønn er den 7,6 prosent i 2026, på pensjon 5,1 prosent. Er du over 69 år, gjelder den lave satsen på 5,1 prosent også for lønnsinntekt.

Skattefradraget for pensjonsinntekt trappes ned. Fradraget er maksimalt 39 100 kroner i 2026 for mottakere av alderspensjon og AFP, og det reduseres når pensjonsinntekten øker. Marginalskatten på pensjonsinntekt er maksimalt 44,9 prosent i 2026.

Uføretrygd følger egne regler: den skattlegges som lønnsinntekt, ikke som pensjon. Det gir trygdeavgift på 7,6 prosent og ikke 5,1 prosent, og den gir ikke rett til skattefradraget for pensjonsinntekt. Dette er en av de vanligste feilene i eldre artikler om uføretrygd.

Ytelse	Kan kombineres med arbeid	Trygdeavgift 2026
Alderspensjon	Fritt, ingen avkorting	5,1 prosent
Uføretrygd	Fribeløp 0,4 G = 54 620 kroner, deretter reduksjon	7,6 prosent
AFP offentlig, 1963 og senere	Fritt, avkortes ikke	5,1 prosent
AFP offentlig, til og med 1962	Avkortes, toleransebeløp 33 842 kroner	5,1 prosent

Har du flere utbetalere, bruker hovedarbeidsgiveren tabelltrekket og alle andre prosenttrekket. Er summen høyere enn Skatteetaten har lagt til grunn, blir trekket for lavt, og differansen kommer som restskatt. Sjekk kortet når inntektsbildet ditt endrer seg — se skattekortet: slik fungerer det — og regn på nettoeffekten i kalkulatoren for lønn etter skatt. Skattereglene for ytelsene er samlet i skatt på trygd og pensjon.

Tjenestepensjonen løper også videre

Fortsetter du i jobb, fortsetter arbeidsgiveren å spare til tjenestepensjon for deg. Minstesatsen etter loven om obligatorisk tjenestepensjon er 2 prosent av lønn opp til 12 G, og innskuddet gis fra første krone — det gamle knekkpunktet ved 1 G falt bort i 2022. Med grunnbeløpet i 2026 er 12 G lik 1 638 588 kroner.

Kravet om minst 20 prosent stilling for å være medlem i ordningen er også opphevet. Tar du en liten deltidsstilling ved siden av pensjonen, skal du altså være med i tjenestepensjonsordningen, og mange oppdager at de ikke er meldt inn. Det er verdt å sjekke lønnsslippen og be om bekreftelse. Hvordan ordningene fungerer, står i tjenestepensjon forklart.

Arbeidsgivere kan spare mer enn minstesatsen — inntil 7 prosent av lønn opp til 12 G, pluss et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Skal du forhandle om vilkårene i en sen karrierejobb, er dette en post som er verdt mer enn en tusenlapp i månedslønn, og som færre spør om.

Oppdrag i stedet for ansettelse

Mange som fortsetter å jobbe etter pensjonsalder, gjør det som selvstendig oppdragstaker heller enn som ansatt. Det gir fleksibilitet, men det endrer skatten.

Trygdeavgiften på næringsinntekt er 10,8 prosent i 2026, mot 7,6 prosent på lønn — og 5,1 prosent for deg som er over 69 år og mottar lønn. Maksimal marginalskatt på næringsinntekt er 50,6 prosent i 2026, mot 47,4 prosent på lønn. Forskjellen spises delvis opp av at du kan trekke fra utgifter, men den er reell, og den overses når timeprisen settes.

Du får heller ingen tjenestepensjon av oppdragsinntekt, ingen yrkesskadedekning gjennom en arbeidsgiver, og ingen sykepenger de første ukene. For korte oppdrag betyr det lite. For noe som varer, bør timeprisen dekke det du gir avkall på.

Før du sier ja til jobben

Still tre spørsmål før du takker ja til en stilling eller et oppdrag ved siden av ytelsen din: Hvilken ordning er jeg i? Har den en inntektsgrense? Og hva blir marginalskatten på de nye kronene?

For alderspensjonister er svaret som regel enkelt, og ekstrajobben er verdt det. For uføretrygdede handler det om å holde seg på riktig side av fribeløpet, eller å melde fra tidlig nok til at reduksjonen skjer løpende. For AFP-mottakere i den gamle offentlige ordningen kan svaret være at jobben rett og slett ikke lønner seg — og det er bedre å vite på forhånd enn å oppdage det i etteroppgjøret. Grunnbeløpet, som avgjør fribeløpet og mye annet, er forklart hos søstersiden vår om dagpenger i grunnbeløpet (G).