Når kan du ta ut pensjon?

Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år, men bare hvis pensjonen din fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Har du ikke tjent opp nok, får du avslag — og da er 67 år den reelle uttaksalderen din.

Det er NAV som regner dette ut. Du får svaret ved å logge inn på nav.no og kjøre en prognose, og det tar noen minutter. Mange oppdager der at valget de trodde de hadde, ikke finnes.

Vilkåret for å ta ut før 67

Logikken bak vilkåret er at systemet ikke skal tillate deg å tømme en liten pensjonsbeholdning så tidlig at du havner under minstenivået resten av livet. Full opptjening forutsetter at du arbeider til 67 år eller lenger, og jo tidligere du vil starte, jo mer må du ha tjent opp på forhånd.

Konsekvensen er skjev: de som har hatt høy og jevn inntekt, har reell valgfrihet fra 62. De som har hatt lav inntekt, deltid eller lange perioder utenfor arbeidslivet, har det ikke. Det er sjelden de samme menneskene som har mest behov for å slutte tidlig.

Får du avslag på tidlig uttak, er det ikke et vedtak om at du aldri kan gå av. Det betyr bare at opptjeningen din ennå ikke er høy nok på det tidspunktet du spør. Jobber du videre, kan svaret bli et annet et år eller to senere, og det er verdt å prøve på nytt i stedet for å slå seg til ro med det første nei-et.

Hva tidlig uttak koster livet ut

Her er den viktigste setningen i artikkelen: tidlig uttak gir ikke mindre pensjon totalt, det gir mindre pensjon per år — livet ut.

Pensjonsbeholdningen din er en pott som skal vare fra uttaksdagen til du dør. Tar du den ut fra 62, skal den fordeles over flere år enn om du starter ved 70. Delingstallet for ditt årskull tar hensyn til akkurat dette, og forskjellen i årlig utbetaling er betydelig. Den forsvinner ikke når du fyller 67 eller 70 — den følger deg til det siste.

Utsatt uttak virker i to retninger samtidig. Beholdningen skal deles på færre år, og du fortsetter å legge inn 18,1 prosent av inntekten din så lenge du jobber, opp til taket på 7,1 G — 969 498 kroner i 2026. Se hvordan alderspensjonen beregnes for hele mekanikken.

Du kan jobbe så mye du vil

Alderspensjon fra folketrygden avkortes ikke mot arbeidsinntekt. Du kan ta ut full pensjon fra 62 og fortsette i full jobb, og pensjonen reduseres ikke med en krone. Du fortsetter til og med å tjene opp ny pensjonsrett av lønnen.

Dette er nytt for mange, fordi det er stikk motsatt av hvordan andre ytelser fungerer. Uføretrygd har et fribeløp på 0,4 G = 54 620 kroner i 2026, og inntekt over det gir reduksjon. AFP i offentlig sektor etter den gamle ordningen avkortes mot arbeidsinntekt, med et toleransebeløp på 33 842 kroner fra 1. januar 2026. Alderspensjonen har ingen av delene.

Fellen er skatten, ikke avkortingen. Har du lønn og pensjon samtidig, legges de to oppå hverandre i trinnskatten, og skattetrekket på den ene kilden tar ikke automatisk hensyn til den andre. Resultatet blir restskatt året etter hvis du ikke justerer skattekortet. Regn på hva du sitter igjen med i lønn etter skatt-kalkulatoren før du bestemmer deg.

Gradert uttak: du behøver ikke velge alt eller ingenting

Uttaket kan graderes. Du velger en uttaksgrad — 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent — og tar bare ut den delen av pensjonen du trenger. Dette er de eneste gradene som finnes, jf. folketrygdloven § 20-14 tredje ledd, og laveste grad er 20 prosent. 30, 70 og 90 prosent kan du altså ikke velge, selv om tallene dukker opp i mang en pensjonsartikkel. Resten av pensjonen står urørt og fortsetter å bli regulert, og den fordeles på et lavere delingstall når du senere tar den ut.

Gradert uttak er undervurdert. Den typiske situasjonen er at du vil ned i 60 prosent stilling ved 64, men ikke har råd til inntektsfallet. Da tar du ut 40 prosent pensjon som fyller hullet, lar resten stå, og beholder både arbeidsinntekt og mesteparten av den framtidige pensjonen. NAV viser hvilke uttaksgrader du kan velge i din situasjon.

Den samme mekanismen kan brukes som en myk overgang: 20 prosent uttak fra 63, mer etter hvert som du trapper ned, full pensjon når du faktisk slutter. Da slipper du å ta hele beslutningen på én gang i en periode av livet der mye annet også er i endring.

Men graden er ikke fritt bevegelig etterpå. Det må gå ett år fra uttakstidspunktet før du kan endre den, og like lenge mellom hver senere endring, jf. folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd. Planlegger du en gradvis nedtrapping, må trinnene altså ligge minst tolv måneder fra hverandre.

Unntaket fra ettårsregelen er verdt å kjenne til: du kan når som helst gå opp til 100 prosent uttak, og du kan når som helst stanse pensjonen helt. Endringen den ene veien er låst i et år, den andre veien er den ikke. Angrer du på et gradert uttak fordi du likevel fortsetter i full jobb, kan du altså stanse med en gang — det er å gå fra 40 til 60 prosent du må vente på.

Uttak påvirker skatten mer enn folk regner med

Pensjonsinntekt skattlegges mildere enn lønn: trygdeavgiften er 5,1 prosent mot 7,6 prosent, minstefradraget i pensjonsinntekt er 40 prosent med et tak på 75 400 kroner, og maksimal marginalskatt på pensjon er 44,9 prosent i 2026. I tillegg finnes et eget skattefradrag for pensjonsinntekt på inntil 39 100 kroner i 2026, som reduseres etter hvert som pensjonsinntekten øker.

Poenget for deg som vurderer tidlig uttak: tar du ut pensjon mens du fortsatt har full lønn, legges pensjonen oppå lønnen i trinnskatten. Den blir altså beskattet med din høyeste sats, ikke med den lave satsen du hadde forestilt deg. Nettoeffekten av å ta ut tidlig for å spare pengene blir da vesentlig mindre enn bruttotallet antyder. Detaljene står i skatt på trygd og pensjon.

Andre ytelser og overgangen til alderspensjon

Har du uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, gjelder egne regler for hvordan disse forholder seg til alderspensjon, og de kan ikke uten videre kombineres. Her skal du ikke gjette: be NAV om en konkret redegjørelse for din situasjon før du søker om uttak, slik at du ikke får stanset en løpende ytelse ved et uhell.

Når kan tidlig uttak likevel være riktig?

Vi mener ikke at tidlig uttak alltid er en dårlig idé, men grunnene som holder, er færre enn folk tror.

Det som taler for tidlig uttak, er kjent sykdom som forkorter forventet levetid, eller at du faktisk trenger pengene nå for å komme deg gjennom en periode med redusert stilling. Å ta ut pensjon tidlig for å spare pengene er derimot et veddemål: du bytter en livsvarig, lønnsregulert ytelse mot en usikker avkastning, og du betaler skatt på pensjonen underveis.

Har du dyr forbruksgjeld, er svaret enklere. Den dyreste gjelden skal ned først, og et kredittkort til høy rente spiser opp enhver tenkelig gevinst ved å ta ut pensjon tidlig. Regn det ut i nedbetalingskalkulatoren før du gjør noe annet.

Noen tar ut tidlig fordi de planlegger å flytte til et land der pengene rekker lenger. Det er en reell strategi, men den har skattemessige og trygdemessige konsekvenser du må ha oversikt over først — les lev bedre som pensjonist eller uføretrygdet i lavkostland og trygd når du flytter til utlandet. Prisnivået i aktuelle land finner du hos Levekostnader.com.

Husk de andre pensjonene dine

Folketrygden er bare ett av lagene. Tjenestepensjonen har sine egne regler for uttaksalder og utbetalingstid, og en innskuddspensjon som utbetales over ti år er noe helt annet enn en livsvarig ytelse. Har du AFP, gjelder egne vilkår for når og hvordan den kan tas ut — og i privat sektor kan et jobbskifte i årene før 62 velte hele retten.

Start med å samle bildet: pensjonsbeholdningen på nav.no, tjenestepensjon og gamle pensjonskapitalbevis på norskpensjon.no. Slik leser du opptjeningen din går gjennom begge. Først når du har alle tallene på ett ark, er uttakstidspunktet et valg og ikke en gjetning.

Sjekklisten før du søker

1. Kjør prognosen på nav.no for minst tre uttaksaldre, og noter årlig beløp for hver.
2. Finn ut hvor lenge tjenestepensjonen din utbetales — livsvarig eller et bestemt antall år.
3. Sjekk om du har AFP, og hva den forutsetter. I privat sektor kan et jobbskifte ha ødelagt retten uten at noen har fortalt deg det.
4. Regn ut hva du sitter igjen med etter skatt hvis du fortsetter å jobbe ved siden av.
5. Gjør opp dyr forbruksgjeld først. Ingen pensjonsstrategi slår det.
6. Legg inn boutgiftene dine slik de blir framover — er lånet nedbetalt før eller etter at du slutter å jobbe? Sett det opp i budsjettkalkulatoren.

Når disse seks punktene er på plass, tar valget som regel seg selv. Det er når ett eller flere av dem mangler at folk tar ut pensjon tidlig og angrer på det i tjue år.