Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspenger er inntektssikring i perioden der det skal avklares om du kan komme tilbake i arbeid. Ytelsen utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget, med 6 G som øvre grense — 819 294 kroner i 2026. Minsteytelsen er 2,041 G, som tilsvarer 278 697 kroner i året. Er du under 25 år, er minsteytelsen to tredeler av dette, altså 185 798 kroner i 2026.

AAP kommer typisk etter at sykepengene er brukt opp, men den kan også innvilges uten at du har hatt sykepenger først. Ytelsen er midlertidig av natur: den skal føre til enten arbeid eller en avklaring om varig nedsatt arbeidsevne.

Det er verdt å ta inn over seg hva overgangen betyr i kroner. Sykepenger erstatter lønnen fullt ut opp til 6 G. AAP erstatter 66 prosent av grunnlaget. Går du fra sykepenger til AAP, faller inntekten din altså med en tredel over natten, samme dag som utgiftene dine er nøyaktig de samme som før. Det er den enkeltendringen som velter flest budsjetter i denne delen av trygdesystemet, og den er kjent på forhånd — datoen står i papirene.

Vilkårene

Arbeidsevnen din må være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, jf. folketrygdloven § 11-5, og sykdommen må være en vesentlig medvirkende årsak. Det er arbeidsevnen generelt som vurderes, ikke bare evnen til å stå i den jobben du hadde, og NAV gjør vurderingen i den enkelte saken på grunnlag av legeerklæring og en arbeidsevnevurdering.

Ved yrkesskade er terskelen lavere: der holder det at arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent, jf. § 11-22. Selve målestokken er en normal arbeidsuke på 37,5 timer, vurdert ut fra gjennomsnittet i meldeperioden — det er den brøken NAV regner arbeidsevnen din mot, ikke stillingsprosenten du sto i før.

I tillegg må du ha behov for aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Er du ferdig avklart og situasjonen er varig, er det uføretrygd som er riktig ytelse, ikke AAP. Er du fortsatt i et arbeidsforhold og sykmeldt, er det sykepenger som gjelder til de er brukt opp.

Hva NAV legger vekt på

Vurderingen tar utgangspunkt i legeerklæringen, men den avgjøres ikke av diagnosen alene. NAV ser på hva du klarer i en arbeidsdag, hvilken behandling som pågår eller er planlagt, og om det finnes tiltak som kan bringe deg nærmere arbeid. Jo mer konkret legen beskriver funksjonen din — hvor lenge du står i en oppgave, hva som utløser forverring, hvilke arbeidsoppgaver som er mulige — desto lettere er saken å behandle.

Det du selv skriver i arbeidsevnevurderingen, teller også. Vær presis om hva du har prøvd og hva som ikke gikk. Underdriver du, kan du få avslag; overdriver du, sprekker historien mot journalen. Beskriv en vanlig uke slik den faktisk er.

Beregning og utbetaling

Inntektsgrunnlaget bygger på pensjonsgivende inntekt fra året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller gjennomsnittet av de tre siste årene om det gir et høyere grunnlag. Inntekt over 6 G regnes ikke med. Av grunnlaget utgjør AAP 66 prosent, slik at ytelsen ved maksimalt grunnlag i 2026 blir 540 734 kroner i året før skatt.

AAP utbetales for fem dager i uken, altså 260 dager i året. Forsørger du barn, får du barnetillegg på 38 kroner per barn per dag fra 1. januar 2026, også dette for fem dager i uken. Ytelsen skattlegges som lønnsinntekt.

At ytelsen regnes per dag og ikke per måned, gir en effekt folk ikke er forberedt på: utbetalingen varierer litt fra måned til måned, fordi antallet virkedager varierer. En måned med 20 virkedager gir mindre enn en med 23. Legger du opp et budsjett som forutsetter samme beløp hver måned, bommer du noen måneder i året.

Størrelse	2026
Sats	66 % av inntektsgrunnlaget
Øvre grense for grunnlaget	6 G = 819 294 kroner
Minsteytelse	2,041 G = 278 697 kroner per år
Minsteytelse under 25 år	185 798 kroner per år
Barnetillegg	38 kroner per barn per dag, 5 dager i uken

Tre år, ikke fire

Maksimal ordinær varighet er tre år, jf. folketrygdloven § 11-12. Fireårsregelen som fortsatt står i mange eldre artikler og forumtråder, ble erstattet i 2018. Perioden kan forlenges med inntil to år for nærmere angitte grupper, men forlengelse er et unntak som må vurderes og innvilges — ikke noe du får automatisk fordi du fortsatt er syk.

Slik søker du

AAP må du søke om selv, og søknaden sendes digitalt til NAV. Du trenger en legeerklæring som beskriver hvordan sykdommen eller skaden påvirker arbeidsevnen din, og NAV gjør i tillegg en arbeidsevnevurdering der du selv beskriver situasjonen din. Kommer du fra sykepenger, bør søknaden sendes i god tid før siste sykepengedag — behandlingstiden gjør at et opphold i utbetalingene ellers er en reell risiko.

Blir søknaden innvilget, får du et vedtak med to opplysninger du bør notere: hvilken dato ytelsen løper fra, og hvilken dato perioden utløper. Den siste er den viktigste datoen i hele saken din.

Aktivitetsplikt og meldekort

AAP er en ytelse med krav om aktivitet. Du skal ha en aktivitetsplan som du utarbeider sammen med NAV, og du plikter å delta i det som er avtalt: behandling, arbeidsutprøving, kurs eller andre tiltak. Du skal også møte til innkalte samtaler og oppfølgingspunkter. Selve dokumentet — hva du har krav på å være med på å bestemme, og hva du gjør når dere er uenige — er tema i aktivitetsplanen i et AAP-forløp.

Vi driver også søstersiden arbeidsavklaringspenger.net, som følger ordningen fra søknad til avslutning i større bredde enn vi har plass til her.

Meldekortet er den praktiske delen. Der oppgir du om du har vært i arbeid, hvor mye du eventuelt har jobbet, og om du har vært klar for avtalt aktivitet. Sender du ikke inn meldekortet, stanser utbetalingen. Oppgir du feil, kan du få krav om tilbakebetaling. Har du vært syk eller på reise slik at du ikke kunne delta, skal det stå på kortet — ikke la det bli en glipp du må rette opp i etterkant.

Du kan jobbe noe mens du mottar AAP. Timene du jobber, fører du på meldekortet, og ytelsen reduseres tilsvarende. Grensen nedover går ved 40 prosent: er arbeidsevnen din nedsatt med mindre enn 40 prosent, faller retten til reduserte arbeidsavklaringspenger bort, jf. folketrygdloven § 11-23 fjerde ledd. I praksis betyr det at du kan arbeide inntil 60 prosent og fortsatt ha AAP. De 60 prosentene står ikke i lovteksten, men følger av 40-prosentkravet, og NAV formulerer det slik at du som hovedregel ikke får utbetalt AAP ved arbeid over 60 prosent.

Ett unntak er verdt å kjenne til. Er du nær ved å komme i fullt arbeid, kan du få AAP selv om du arbeider inntil 80 prosent, i inntil tolv måneder, jf. § 11-23 sjette ledd. Du kan bare få én slik periode per stønadsperiode, så den brukes best når du faktisk står i en opptrapping mot full jobb. Arbeid i seg selv er ikke i strid med ytelsen — poenget med AAP er nettopp å prøve ut arbeidsevnen.

Vanlige grunner til at utbetalingen stanser

De fleste stansene skyldes ikke uenighet om helsa, men praktiske forhold. Manglende meldekort er den vanligste. Deretter kommer manglende oppmøte til avtalt samtale eller tiltak, og manglende medvirkning i utarbeidelsen av aktivitetsplanen. Er du for syk til å møte, skal du si fra på forhånd og få det dokumentert — det er forskjell på å være forhindret og på å utebli. Gi beskjed til veilederen din, og be om å få avtalen flyttet i stedet for å la den stå ubesvart.

Får du et varsel om stans eller om tilbakebetaling, har du rett til å uttale deg før vedtak fattes. Bruk den retten skriftlig, og hold på kopier av alt du sender inn.

Når AAP-perioden løper ut

Dette er punktet der ordningen svikter flest. Perioden løper ut på en bestemt dato, uavhengig av om helsa er blitt bedre. Da finnes det i praksis fire utganger:

• Arbeid. Hel eller delvis. Delvis arbeid kan kombineres med gradert uføretrygd dersom vilkårene for det er oppfylt.
• Uføretrygd. Forutsetter at inntektsevnen er varig nedsatt, at behandling er gjennomført og at arbeidsrettede tiltak er forsøkt. Søknaden bør være sendt i god tid før AAP utløper.
• Forlengelse. Inntil to år er mulig for nærmere angitte grupper. Må søkes og vurderes.
• Ingen av delene. Da står du uten inntektssikring fra folketrygden, og er henvist til sosialhjelp eller til forsørgelse fra husstanden.

Det siste alternativet er ikke sjeldent. Mange faller mellom to stoler her: NAV mener arbeidsevnen ikke er ferdig avklart og avslår uføretrygd, samtidig som AAP-perioden er brukt opp. Er du gift eller samboer, blir sosialhjelpen dessuten vurdert mot husstandens samlede inntekt, slik at du kan ende opp uten egen inntekt i det hele tatt. Det er en kjent svakhet i systemet, og den rammer ofte dem som har vært lengst syke.

Er du i den situasjonen, er det tre ting som hjelper mer enn andre. Søk uføretrygd før AAP-perioden er ute, slik at søknaden i det minste er til behandling. Be skriftlig om NAVs vurdering av om du fyller vilkårene for forlengelse, og be om begrunnelsen hvis svaret er nei. Og kontakt kommunen om økonomisk sosialhjelp i god tid — søknaden tar tid, og nødhjelp er ment for akutte situasjoner, ikke som en planlagt inntekt.

Økonomien i mellomtiden

Går du fra lønn til AAP, faller inntekten med minst en tredel, og for de fleste mer, fordi lønnen sjelden ligger på minstenivå. Det er sjelden mulig å spare seg ut av det — utgiftene må ned, og de faste utgiftene er de eneste som monner. Sett opp et nytt budsjett med den nye inntekten så snart vedtaket foreligger, ikke når kontoen er tom. Verktøyet er budsjettkalkulatoren, og fremgangsmåten står i når pengene ikke strekker til og slik prioriterer du regningene.

Begynn med de store, faste postene: forsikringer du betaler dobbelt for, abonnementer som løper videre av seg selv, og lån med kort løpetid som kanskje kan legges om. Praktisk liste finner du i hvordan kutte kostnader i husholdningen. Ta kontakt med banken før noe forfaller, ikke etter — en betalingsutsettelse er lettere å få når du fortsatt betaler i tide.

Ett grep til: sjekk skattekortet. AAP skattlegges som lønn, men trekkprosenten du hadde på full lønn passer sjelden på en ytelse som er lavere. Endrer du kortet, får du mer utbetalt hver måned i stedet for å vente på skattepengene et helt år.