Flere kredittkort: slik teller de når du søker lån

Regelen står i utlånsforskriften § 5 annet ledd, og den er kort: «Vurderingen av kundens betjeningsevne skal være basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen.»

Finansdepartementet sier det samme med kredittkortet som eksempel: for rammekreditter som for eksempel kredittkort skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn. Saldoen din er altså uinteressant i denne sammenhengen. Det er rammen som regnes med, og den regnes som om du hadde brukt opp hver krone.

Hva det betyr i kroner

Regnestykket er ikke komplisert, og du kan sette det opp selv. To regler virker sammen.

Den første: utlånsforskriften § 13 første ledd krever at en rammekreditt nedbetales i løpet av fem år som serielån. Fem år er 60 måneder. Full utnyttelse av rammen gir derfor et månedlig avdragskrav på rammen delt på 60 — før renter og gebyrer.

Den andre: § 5 første ledd krever at du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng, med et rentegulv på 7 prosent. Det er den samme stresstesten finansavtaleforskriften viser til når kredittvurderingen din skal fargelegges grønn, gul eller rød.

Legg merke til hvilke to regler som ikke er den samme. § 5 bruker full utnyttelse av rammen når betjeningsevnen din vurderes. § 13 bruker benyttet kreditt når minstebeløpet på fakturaen din regnes ut hver måned. Den første handler om hva du får låne, den andre om hva du må betale.

Hva banken faktisk ser

Rammene dine er ikke noe du kan velge å nevne eller la være. Gjeldsregisteret inneholder «opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme» som ikke er sikret ved registrert panterett, jf. gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d. For en rammekreditt registreres kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente og navn på kredittyter.

Boliglån og billån med tinglyst pant ligger derimot ikke i registeret. Det er den usikrede gjelden — forbrukslån, rammekreditter og kortgjeld — som vises. Hva som ellers står om deg, er gjennomgått i artikkelen om gjeldsregisteret.

To detaljer er verdt å kjenne. Rapporteringen skjer «uten ugrunnet opphold» — både ved registrering og ved endringer, jf. gjeldsinformasjonsforskriften § 4. Og du skal varsles hver gang noen slår deg opp. Banken kan ikke se på deg uten videre: oppslag krever «en konkret kredittsøknad eller søknad om endring av vilkår på en løpende kreditt», jf. gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav a.

Innsyn i egen gjeld er gratis. Det følger av § 12 første ledd bokstav d sammenholdt med § 14, som unntar innsyn fra den opplysningen gjelder fra retten til vederlag.

Er dere to, teller gjelden hos begge

Er to eller flere solidarisk ansvarlige for samme gjeld, skal opplysningene gjøres tilgjengelige «fullt ut for hver av skyldnerne», jf. gjeldsinformasjonsforskriften § 2 tredje ledd. Det skal markeres at det finnes en medlåntaker, men medlåntakeren skal ikke identifiseres. Et felles kort eller en felles rammekreditt teller altså med hos begge to — ikke med halvparten hos hver. Det overrasker mange par som søker boliglån sammen etter å ha delt et kort i årevis.

Hvorfor bankene regner slik

Regelen virker streng, men logikken er enkel. En innvilget ramme kan trekkes opp dagen etter at boliglånet er utbetalt, uten at banken har noe den skulle ha sagt. For den som skal vurdere om du tåler lånet i ti eller tjue år framover, er en ubrukt ramme derfor ikke en fordel — den er en fremtidig utgift som allerede er godkjent av noen andre.

Kredittkortgjeld er dessuten usikret kreditt, og faller dermed inn under forskriftens regler om forbrukslån i kapittel 4. Fleksibilitetskvoten, som gir bankene lov til å innvilge en andel lån utenfor kravene hvert kvartal, er også bygget på rammen og ikke på saldoen: «For rammekreditter skal innvilget ramme legges til grunn ved beregningen av innvilgede lån», jf. utlånsforskriften § 15 første ledd.

Finanstilsynet krever i tillegg at banken innhenter informasjon om alle gjeldspostene dine og rente- og avdragsvilkårene i de enkelte låneavtalene, med mindre en post er uvesentlig for helhetsvurderingen. Kan informasjonen ikke hentes i registre, skal den hentes fra deg. Å utelate et kort i søknaden er derfor ikke en snarvei — det er en opplysning banken uansett kommer til å be om, og en du har plikt til å gi riktig.

Rammelån uten avtalt nedbetaling

Har du en rammekreditt som skal refinansieres, og som ikke har avtalt nedbetalingsplan, skal banken etter Finanstilsynets veiledning regne som om det var et serielån over maksimalt ti år. Det er en mildere profil enn femårskravet for forbrukslån, men det er fortsatt en fast månedlig forpliktelse i regnestykket — ikke en post som forsvinner fordi den er «bare en ramme».

Det som ikke hjelper: å betale ned uten å si opp

Her ligger den dyreste misforståelsen. Gjeldsopplysninger slettes «når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet», jf. gjeldsinformasjonsloven § 15 første ledd. Begge vilkårene må være oppfylt.

Et kredittkort du har betalt ned til null, men beholdt, blir altså stående i registeret med hele kredittgrensen. Og siden det er rammen som teller i betjeningsevnevurderingen, har nedbetalingen ikke gjort noe med hvor mye du får låne. Den har spart deg for renter — som er en god grunn i seg selv — men den har ikke frigjort lånekapasitet.

Ved bankbytte har banken en egen plikt

Finanstilsynet er tydelig i veiledningen «Praksis for lån til forbrukere»: foretaket «har også plikt til å innhente bekreftelse fra kunden om at innfridde konti og rammekreditter i andre finansforetak skal avsluttes. Dette gjelder generelt ved bankbytte».

Det betyr at et løfte om å rydde opp «senere» ikke holder når du flytter lånet ditt. Banken skal ha bekreftelsen. Sørg for at du faktisk har sagt opp det du har lovet å si opp, og at det er bekreftet skriftlig — ellers er det du som sitter med problemet når saken skal ferdigbehandles. Hva et bankbytte ellers innebærer, står i artikkelen om å bytte bank.

De små kortene teller også

Utlånsforskriften gjelder ikke ved innvilgelse av kredittkort «dersom kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kroner», jf. § 3 annet ledd. Grensen er hevet fra 25 000 kroner med virkning fra 31. desember 2024, så eldre framstillinger er utdaterte.

Men merk tre ting. Grensen gjelder samlede rammer, ikke det enkelte kortet — har du tre små kort, er du fort over. Unntaket gjelder bare selve innvilgelsen av kortet, ikke boliglånssøknaden din. Og finansavtalelovens kredittvurderings- og avslagsplikt gjelder uansett: Finanstilsynet skriver at «finansavtalelovens bestemmelser om plikt til å vurdere kundens kredittverdighet gjelder uavhengig av forskriftens bestemmelser».

Et lite kort er heller ikke usynlig i registeret. Kredittgrensen rapporteres uansett størrelse. Hvordan grensen din settes i utgangspunktet, er behandlet i artikkelen om kredittgrensen.

Hvor mange kort er for mange?

Det finnes ingen regel om antall. Loven og forskriften er likegyldige til hvor mange kort du har — de bryr seg bare om summen av rammene. Tre kort med 10 000 hver behandles likt med ett kort med 30 000.

Det praktiske svaret er derfor et annet: du trenger sjelden mer enn ett kort. Ett kort gir deg kjøpsvernet, ett kort er nok på reise, og ett kort er lettere å holde oversikt over. Er begrunnelsen for kort nummer to og tre et fordelsprogram, er det verdt å regne på hva rammen koster deg i lånekapasitet før du bestemmer deg. Er begrunnelsen at det gir litt mer å gå på hver måned, er det ikke flere kort du trenger.

Rydd i denne rekkefølgen før du søker boliglån

• Hent din egen gjeldsoversikt. Det er gratis, og det er den samme informasjonen banken kommer til å se. De fleste finner minst ett kort de hadde glemt.
• Legg sammen rammene, ikke saldoene. Del summen på 60. Det tallet er den månedlige forpliktelsen banken kommer til å regne inn.
• Si opp det du ikke bruker — skriftlig. Behold gjerne ett kort for kjøpsvernets skyld, og sett rammen på det ned til noe du faktisk trenger.
• Be om skriftlig bekreftelse på at avtalen er avsluttet. Ikke bare at saldoen er null.
• Kontroller registeret på nytt etter noen dager. Endringer skal rapporteres uten ugrunnet opphold, men det er du som merker det hvis noe har hengt seg opp.
• Rydd i god tid. En oppsigelsesfrist på inntil én måned, pluss rapporteringstid, betyr at dette ikke er noe du gjør uken før budrunden.

Når nedbetaling likevel er første prioritet

Har du faktisk gjeld på kortene, snur bildet. Da er ikke ryddejobben en formalitet før en lånesøknad — da er kortgjelden den dyreste gjelden du har, og den skal ned først. Det er standpunktet vårt, og det er godt underbygget: rentenivået på usikret kreditt ligger langt over boliglån, og forskriftens femårskrav gjør at minstebeløpet uansett kommer til å tære på økonomien din hver måned.

Rekkefølgen er da: betal ned, si opp, og søk deretter. Hvordan du kommer i gang, står i arkivartikkelen om å betale den dyreste forbruksgjelden først, og planen bør ha både et fast beløp og en dato. Er summen for stor til å håndteres på egen hånd, er refinansiering ett spor og kommunens gjeldsrådgiver et annet — og den siste er gratis.

Hva utlånsforskriften ellers krever av en boliglånssøknad, står i artikkelen om hvor mye du kan låne. På søstersiden vår penger.org er selve kredittsjekken forklart trinn for trinn, hvis du vil vite hva som skjer i det øyeblikket søknaden sendes.