Minste pensjonsnivå og supplerende stønad

Har du jobbet lite, hatt lav inntekt eller bodd kort tid i Norge, er det ikke opptjeningen din som bestemmer alderspensjonen — det er en minsteytelse. Hvilken av dem du havner på, avgjøres av hvilket år du er født og hvor mange år du har vært medlem i folketrygden. Ordet «minstepensjon» finnes ikke lenger i loven, men ytelsene gjør det.

Tre ordninger, tre helt ulike regelsett

Det er lett å blande dem, så la oss holde dem fra hverandre med en gang:

• Minste pensjonsnivå — garantien i den gamle alderspensjonen, for årskull til og med 1962.
• Garantipensjon — samme funksjon i den nye ordningen, for årskull født 1963 og senere.
• Supplerende stønad — en behovsprøvd stønad for personer over 67 år som har for kort botid i Norge til å få en pensjon å leve av. Dette er ikke pensjon.

Minste pensjonsnivå og garantipensjon

Begge ordningene fungerer som et gulv: har du tjent opp mindre enn minstenivået, løftes pensjonen din opp dit. Har du tjent opp mer, får du din egen opptjening. Satsene reguleres 1. mai hvert år sammen med grunnbeløpet.

Ytelse	Sats	Per år fra 1. mai 2026
Minste pensjonsnivå	Lav sats	209 531 kr
Minste pensjonsnivå	Ordinær sats	242 509 kr
Minste pensjonsnivå	Høy sats	255 191 kr
Minste pensjonsnivå	Særskilte satser	293 062 kr og 397 215 kr
Garantipensjon	Ordinær sats	234 765 kr
Garantipensjon	Høy sats	253 787 kr

Hvilken sats som gjelder for deg, avhenger av sivilstand og av hva ektefellen eller samboeren din har i inntekt og pensjon. Bor du sammen med noen som selv har full pensjon, blir satsen lavere enn om du bor alene. Det er NAV som fastsetter satsen i vedtaket ditt, og satsen skal stå der — finner du den ikke, be om en skriftlig begrunnelse.

Derfor er botiden avgjørende

Minsteytelsene forutsetter full trygdetid, og full trygdetid er 40 år — det følger av folketrygdloven § 19-8 for minste pensjonsnivå og § 20-10 for garantipensjon. I den andre enden står minstevilkåret: uten minst 5 års trygdetid har du ikke rett til ytelsen i det hele tatt.

Mellom de to punktene avkortes ytelsen forholdsmessig, etter brøken trygdetid delt på 40. Har du 20 års trygdetid, får du halvparten av satsen. Har du 25 år, får du 25/40 — altså 62,5 prosent. Trygdetid regnes som medlemskap i folketrygden fra du fyller 16 år til og med året du fyller 66, jf. § 3-5, så barneår i Norge teller ikke med. For garantipensjon gjelder dessuten et eget vilkår: du må være medlem i trygden, eller ha minst 20 års samlet trygdetid.

Dette er grunnen til at to naboer på samme alder, med like lite opptjening, kan ende opp med svært ulik pensjon. Den ene har bodd i Norge hele livet. Den andre kom hit som voksen. Regelverket ser ikke på hvor lenge du har vært fattig — det ser på hvor lenge du har vært medlem.

Har du bodd eller arbeidet i andre EØS-land, kan trygdetid derfra telle med når retten til norsk pensjon vurderes, samtidig som hvert land betaler sin del. Har du perioder i utlandet, opplys om dem i søknaden. NAV finner dem ikke av seg selv, og etterbetaling forutsetter at noen har fått vite om dem. Se også hva som skjer med trygden når du flytter til utlandet.

Supplerende stønad — for deg over 67 år med kort botid

Supplerende stønad er en egen ordning, hjemlet i lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. Den er laget for dem som har fylt 67 år, bor i Norge, og som får så lite i alderspensjon på grunn av kort trygdetid at de ikke har noe å leve av. Stønaden skal løfte inntekten opp til et nivå på linje med minsteytelsene i folketrygden.

Fire trekk skiller den skarpt fra alderspensjon:

• Den er behovsprøvd. All inntekt og formue går til fradrag — din egen, og ektefellens eller samboerens. Har dere inntekt nok, blir det ingen stønad.
• Den må søkes om på nytt. Stønaden innvilges for en avgrenset periode av gangen, og det er ditt ansvar å søke igjen før perioden løper ut.
• Den kan ikke tas med ut av landet. Reiser du utenlands ut over en kort periode, faller stønaden bort. Dette er den vanligste årsaken til at folk plutselig står uten utbetaling.
• Den gir ingen opptjening. Stønaden bygger ikke opp pensjonsrettigheter og gir ingen etterlatteytelser.

NAV stiller normalt krav om personlig oppmøte når du søker og ved fornyelse. Endres inntekten din, formuen eller familiesituasjonen, plikter du å melde fra med en gang. Gjør du ikke det, kommer kravet om tilbakebetaling senere — og det er tyngre å håndtere enn en redusert utbetaling nå.

Minsteytelser finnes også i uføretrygden

Blir du ufør før du rekker å tjene opp pensjon, er det uføretrygdens egne minsteytelser som gjelder, ikke minste pensjonsnivå. I 2026 er de 2,329 G = 318 023 kroner i året for den som lever sammen med ektefelle eller samboer, og 2,529 G = 345 332 kroner for andre. Er du blitt ufør før fylte 26 år, gjelder de høyere satsene for ung ufør. Hvordan dette beregnes, står i uføretrygd: vilkår og beregning.

Legg merke til at minsteytelsen i uføretrygden er høyere enn minste pensjonsnivå. Ved 67 år går uføretrygden over til alderspensjon, og for mange betyr overgangen at den månedlige utbetalingen faller. Det er en av de mest ubehagelige overraskelsene i systemet, og den er verdt å forberede seg på i god tid — ikke i måneden det skjer.

Slik søker du supplerende stønad

Søknaden leveres til NAV, og du må regne med å møte opp personlig. Du skal legge fram dokumentasjon på inntekt og formue, både i Norge og i utlandet — pensjon fra andre land, bankinnskudd, fast eiendom og eventuelle inntekter ektefellen eller samboeren din har. NAV kan be om bekreftelser fra myndighetene i landet du kom fra.

Bli ikke overrasket over hvor grundig dette er. Ordningen er behovsprøvd mot alt, og det er nettopp derfor kravet til dokumentasjon er strengere enn i en pensjonssak. Kommer du fra et land der slike papirer er vanskelige å skaffe, si fra tidlig, så NAV vet hvorfor noe mangler.

Meld fra om endringer med en gang de skjer: du får en arv, ektefellen begynner i jobb, du skal reise bort en periode. Tilbakekrevingssaker i denne ordningen blir fort store, fordi stønaden løper måned etter måned mens forutsetningen har vært en annen.

Hva du bør sjekke selv

Logg inn på nav.no og se på pensjonsopptjeningen din før du søker. Mangler det år, kan det skyldes arbeid i utlandet, omsorgsarbeid som ikke er registrert, eller inntekt som aldri ble innrapportert. Omsorg for små barn og for syke og eldre gir opptjening, men bare hvis NAV vet om den.

Sjekk også om du har pensjon fra tidligere arbeidsgivere som du har glemt. Små beløp fra en jobb du hadde i noen år på nittitallet ligger fortsatt der, og de utbetales ikke automatisk til alle. Norsk Pensjon gir deg en samlet oversikt over det du har i private ordninger.

Er du usikker på hvilken ordning du hører inn under, er fødselsåret ditt det raskeste svaret: er du født i 1963 eller senere, gjelder garantipensjonen. Er du eldre, gjelder minste pensjonsnivå — eventuelt en kombinasjon, for årskullene i overgangen. Hvordan selve pensjonen regnes ut, går vi gjennom i artikkelen om hvordan alderspensjonen beregnes, og hvordan systemet henger sammen i folketrygden forklart.

Husk til slutt at pensjon skattlegges — men mildere enn lønn, og med et eget skattefradrag. Det ser vi nærmere på i skatt på trygd og pensjon. På minsteytelsenivå betaler de fleste lite eller ingen skatt.