Briller, høreapparat og hjelpemidler

Reglene står i folketrygdloven kapittel 10, og de bygger på ett skille som avgjør nesten alt: er behovet varig, er det NAV; er det midlertidig, er det kommunen. Med varig menes i praksis at tilstanden må vare i mer enn to år. Trenger du krykker etter en operasjon, låner du dem på kommunens korttidslager. Trenger du dem for alltid, går søknaden til NAV Hjelpemiddelsentral.

Etter § 10-6 gis stønad når funksjonsevnen i dagliglivet er vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Skal hjelpemidlet gjøre deg i stand til å skaffe eller beholde arbeid, er det § 10-5 som gjelder, og det er en annen og romsligere vurdering. Listen over hva som kan dekkes står i § 10-7: hjelpemidler, høreapparat, førerhund, lese- og sekretærhjelp, tolkehjelp, motorkjøretøy, ortopediske hjelpemidler, proteser og parykk.

Briller: ingen ordning for voksne

Vanlige briller og kontaktlinser til voksne dekkes ikke av folketrygden. Er du sterkt svaksynt, er det noe annet — da kan du få optiske hjelpemidler som lupebriller, filterbriller og forstørrende utstyr gjennom hjelpemiddelsentralen, etter henvisning fra øyelege eller synskontakt i kommunen.

For barn finnes en egen ordning, og den er verdt å kjenne til fordi den ikke krever sykdom i det hele tatt. Etter forskrift om stønad til briller til barn gis stønad til barn under 18 år som trenger synskorreksjon på minst 1,00 dioptri i sfærisk eller cylindrisk styrke på minst ett glass. Det er ikke noe vilkår at synsfeilen skyldes sykdom eller skade.

Satsene gjelder fra 1. januar 2026 og avhenger av brillestyrken:

Sats	Kroner
Sats 1	800
Sats 2	2 075
Sats 3	2 820
Sats 4	3 355
Sats 5	5 165

Det gis stønad til ett par briller per kalenderår, og vilkårene må være oppfylt før barnet fyller 18. Brillene må bestilles hos optiker, og enkleste vei er å la optikeren søke — da trekkes beløpet fra på regningen med en gang. Koster brillene mer enn satsen, betaler du mellomlegget. Optikere selger gjerne innfatninger som ligger langt over satsen; be om å få se hva som finnes innenfor.

Høreapparat

Veien går via fastlegen. Fastlegen henviser til en hørselssentral på sykehus eller til en øre-nese-hals-lege med driftsavtale, og det er legen eller audiografen som fyller ut og sender søknaden for deg. Du søker ikke selv.

Apparatet får du først til utprøving i inntil seks måneder. I den perioden kan du bytte eller levere tilbake, og det er nettopp derfor perioden finnes — de fleste trenger en justering eller to. Etter utprøvingen blir apparatet din eiendom, og da kan det ikke byttes og skal ikke leveres tilbake.

Nytt høreapparat kan du få når det har gått minst seks år og et nytt apparat er nødvendig og hensiktsmessig. Har hørselen endret seg vesentlig, eller er apparatet ødelagt, kan du få nytt før det. Tilbehør som ørepropper, batterier og utstyr for lyd rett i apparatet dekkes etter egne regler.

Ortopediske hjelpemidler og egenandeler

Ortopedisk fottøy, ortoser, proteser og parykk hører også inn under § 10-7, men her finnes det egenbetaling. For spesialsydde ortopediske sko er egenbetalingen 741 kroner per par for personer over 10 år og 450 kroner per par for barn under 10 år. For fabrikkerte ortopediske sko dekker NAV inntil 1 800 kroner per par, og resten betaler du. Du kan normalt få inntil to par per kalenderår, og flere ved førstegangsanskaffelse, hos barn i vekst og når legen bekrefter at fottøyet slites mer enn normalt.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år — utstyr for å drive fysisk aktivitet — har egenandel på 10 prosent av innkjøpsprisen, maksimalt 7 000 kroner for et nytt hjelpemiddel og 2 000 kroner for et brukt. Denne ordningen har en fast årlig ramme, og per august 2026 er potten til nye innkjøp brukt opp for året. Søker du nå, får du avslag på nyanskaffelse, mens nødvendig service, reparasjon og deler til hjelpemidler som allerede er i bruk fortsatt dekkes. Søk likevel, slik at du står i køen når neste års ramme åpner.

Hjelpemidler i boligen

Mye av det som gjør et hjem brukbart, går gjennom hjelpemiddelsentralen: sykeseng, personløfter, dusjstol, rullestol, trappeheis, løfteplattform og rampe. Vurderingen gjøres av kommunens ergoterapeut sammen med deg, hjemme hos deg — og det er den vurderingen som avgjør søknaden, ikke diagnosen.

For å slippe midlertidige løsninger som trappeheis og rampe kan NAV i stedet gi tilskudd til varig ombygging og tilrettelegging av boligen. Det er ofte den bedre løsningen når behovet er permanent: en tilrettelagt bolig krever ikke service og står ikke i veien. Kommunen kan i tillegg ha egne tilskuddsordninger til tilpasning av bolig, og Husbanken har låne- og tilskuddsordninger som spiller sammen med dette. Spør om alle tre i samme møte.

Hjelpemidler i arbeid og utdanning

Skal hjelpemidlet gjøre deg i stand til å skaffe eller beholde arbeid, er hjemmelen § 10-5, og vurderingen er romsligere enn i dagliglivet. Det kan være tilrettelagt arbeidsstol og pult, programvare og lesehjelpemidler, spesialtilpasset utstyr på arbeidsplassen eller ombygging av en maskin.

Kapittel 10 dekker også tjenester som ikke er gjenstander: lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde, og førerhund. Disse søkes på samme måte, og de er like mye en rettighet som en rullestol.

Trenger du bil for å komme deg på jobb eller for å fungere i hverdagen, er stønad til motorkjøretøy en egen ordning under § 10-7 med egne vilkår og egen behovsprøving. Den er strengere enn folk tror, og den behandles av NAV Bilsenter.

Dette dekkes ikke

Folketrygden dekker ikke utstyr som folk flest har eller trenger uansett — vanlige møbler, hvitevarer, treningsutstyr, nettbrett og mobiltelefon. Grensen går ved om produktet er spesielt framstilt eller tilpasset for personer med nedsatt funksjonsevne. Behandlingshjelpemidler som pustemaskin, insulinpumpe og infusjonsutstyr hører til sykehuset, ikke til hjelpemiddelsentralen, og bestilles gjennom behandlende avdeling.

Blir egenbetalingen for tung, kan kommunen gi økonomisk stønad til nødvendige utgifter etter sosialtjenesteloven — se hvordan du søker sosialhjelp. Egenandeler i helsevesenet ellers dekkes av egenandelstaket og frikortet, som er en egen ordning med egne regler.

Grunnstønad dekker driften

Selve hjelpemidlet lånes ut, men driften av det koster penger — strøm, forbruksmateriell, ekstra klesslitasje, transport. Det er her grunnstønaden etter folketrygdloven § 6-3 kommer inn. Den skal dekke nødvendige ekstrautgifter ved varig sykdom, skade eller lyte, og satsene ligger fast: fra 9 024 kroner i året på sats 1 til 44 928 kroner i året på sats 6 (2026, uendret siden 1. januar 2024). Grunnstønaden følger ikke grunnbeløpet og endres ikke 1. mai.

Varighetskravet er det samme her: den medisinske tilstanden må etter fast praksis vare i to til tre år eller mer, og tvil skal komme søkeren til gode. Har du behov for tilsyn og pleie fra noen hjemme, er det hjelpestønad etter § 6-4 som er ordningen — sats 1 er 16 152 kroner i året i 2026, og forhøyet hjelpestønad gis bare til barn og unge under 18 år.

Søknad, ventetid og klage

De fleste søknadene fylles ut sammen med en fagperson: ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen, synskontakt, hørselskontakt eller lege. Ta kontakt med kommunens ergoterapitjeneste først — de kjenner sortimentet, vet hva som pleier å bli innvilget, og skriver begrunnelsen slik at den treffer vilkårene i loven. En søknad som bare beskriver diagnosen og ikke funksjonstapet, får avslag.

Klagefristen på vedtak fra NAV er seks uker etter folketrygdloven § 21-12. Se hvordan du går fram i artikkelen om å klage på vedtak fra NAV. Er avslaget begrunnet med at behovet ikke er varig, er legeerklæringen som sier noe om forventet varighet det som avgjør en klage.

Hjelpemidler er en av flere ytelser som henger sammen når helsa svikter. Se også uføretrygd: vilkår og beregning, gjennomgangen av økonomien ved langvarig sykdom og oversikten over hva folketrygden dekker.