Økonomi som pensjonist: det første året

Pensjonering endrer tre ting på én gang: hvor pengene kommer fra, hvordan de skattlegges, og hva du bruker dem på. Den enkelthandlingen som betyr mest det første året tar tjue minutter — å endre skattekortet slik at det stemmer med den nye inntekten. Gjør du ikke det, kommer regningen som restskatt halvannet år senere, og da er pengene brukt.

Resten kan tas i rekkefølge. Under står den rekkefølgen, fra uken før den siste lønningen til det andre pensjonsåret.

Det som må gjøres før den første pensjonsutbetalingen

Alderspensjon fra folketrygden kommer ikke av seg selv. Den må det søkes om, og søknaden bør sendes i god tid før den måneden du vil ha den første utbetalingen. Når du kan starte, og hva det koster deg å starte tidlig, er gjennomgått i artikkelen om når du kan ta ut pensjon.

Tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren din er en egen søknad til en egen leverandør, og AFP er en tredje. Ingen av dem snakker med hverandre. Har du byttet jobb noen ganger, kan du ha rettigheter hos tre eller fire selskaper uten å vite det — se hvordan du finner dem i artikkelen om tjenestepensjon, og hvilke vilkår som gjelder i gjennomgangen av AFP i privat og offentlig sektor.

Det er nettopp dette som skaper skatteproblemet. Du går fra én utbetaler til tre eller fire, og ingen av dem vet hva de andre betaler ut.

De fire kildene, og hva du skal sjekke i hver

Folketrygden. Søknad på nav.no. Sjekk at uttaksgraden er den du mener å ha valgt, og at utbetalingen starter den måneden du regnet med. Alderspensjon fra folketrygden utbetales ikke tilbake i tid for perioden før søknaden.

Tjenestepensjon. Egen søknad til hver leverandør. Har du hatt fire arbeidsgivere, kan du ha fire pensjonskapitalbevis, og små beholdninger fra kortvarige ansettelser er de som glemmes. Norsk Pensjon viser det meste, men ikke alltid gamle offentlige ordninger.

AFP. Egen søknad, egne vilkår, og en frist som ikke kan repareres etterpå. I privat sektor må du blant annet fortsatt være ansatt i AFP-bedriften ved uttak. Slutter du i jobben før du har søkt, kan hele rettigheten være tapt.

Egen sparing. Individuell pensjonssparing kan tidligst tas ut fra 62 år, utbetalingen skal løpe i minst ti år og uansett minst til du fyller 80. Det er altså ikke en konto du tømmer det året du slutter å jobbe.

Skattekortet er hele forskjellen mellom et ryddig og et rotete første år

Skattekortet bygger på en forventet samlet årsinntekt. Hovedutbetaleren din bruker tabelltrekket, de øvrige trekker etter prosentsatsen på kortet. Er den forventede inntekten fortsatt fjorårets lønn, blir trekket feil hos alle sammen — og det blir feil i samme retning hos alle sammen.

Legg inn den faktiske forventede inntekten for hele året: lønn i de månedene du fortsatt jobbet, folketrygd fra måneden pensjonen starter, tjenestepensjon, AFP og eventuell utbetaling fra individuell sparing. Framgangsmåten står i artikkelen om hvordan du endrer skattekortet, og hva et nytt trekk faktisk betyr for beløpet på kontoen kan du regne på i kalkulatoren for lønn etter skatt.

Hvorfor pensjon skattlegges lavere enn lønn

Pensjon er ikke skattefritt, men det er skattlagt etter et annet sett regler enn lønn. Tre av forskjellene er verdt å kjenne.

2026	Lønn	Pensjon
Trygdeavgift	7,6 %	5,1 %
Minstefradrag	46 %, maks 95 700 kr	40 %, maks 75 400 kr
Skattefradrag for pensjonsinntekt	—	inntil 39 100 kr
Høyeste marginalskatt	47,4 %	44,9 %

Trygdeavgiften faller altså med 2,5 prosentpoeng, og det slår inn fra første krone. Minstefradraget går derimot ned, og det trekker motsatt vei. Nettoresultatet for de fleste er at skatten på en pensjon er merkbart lavere enn skatten på en like stor lønn — men mindre lavere enn folk tror.

Skattefradraget for pensjonsinntekt er den posten som forvirrer mest. Det er et fradrag i selve skatten, ikke i inntekten, og det trappes ned etter hvert som pensjonen øker: med 19,1 prosent av pensjonsinntekten over 294 200 kroner, og med ytterligere 6,0 prosent av inntekten over 437 100 kroner i 2026.

Et regnestykke: med en samlet pensjon på 350 000 kroner trappes fradraget ned med 19,1 prosent av 55 800 kroner, altså 10 658 kroner. Du sitter igjen med 39 100 − 10 658 = 28 442 kroner i skattefradrag. Tar du ut mer pensjon, forsvinner en del av fordelen — og det er en av grunnene til at det kan lønne seg å fordele uttaket over flere år i stedet for å ta alt tidlig. Hvordan de to ytelsestypene ellers skiller seg, står i artikkelen om skatt på trygd og pensjon.

Uttaksgraden binder deg i ett år

Alderspensjon kan tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Andre grader finnes ikke, og etter folketrygdloven § 20-14 må det gå et helt år fra uttakstidspunktet før graden kan endres. Unntaket er at du når som helst kan gå opp til 100 prosent eller stanse pensjonen helt.

Det betyr at valget du tar i uke én er et valg du lever med i tolv måneder. Er du i tvil, er det som regel bedre å starte lavt: du kan alltid trappe opp, men du kan ikke trappe ned igjen før året er omme. Beregningen bak beløpet er forklart i artikkelen om hvordan alderspensjonen beregnes.

Skal du fortsette å jobbe litt, er den gode nyheten at alderspensjon fra folketrygden kan kombineres fritt med arbeidsinntekt uten avkorting. Det er ingen inntektsgrense. Skatten øker, men pensjonen gjør det ikke mindre av — se artikkelen om å jobbe ved siden av pensjonen. Merk at trygdeavgiften på lønn faller til 5,1 prosent fra og med det året du fyller 70.

Utgiftene flytter seg — de blir ikke bare mindre

Den vanlige antakelsen er at utgiftene faller når du slutter å jobbe. Noen gjør det: reisen til jobb, arbeidsklær, lunsj ute, fagforeningskontingent. Andre øker, og det er de som overrasker.

Du er hjemme hele dagen, og strømregningen merker det. Du har mer tid, og fritid koster penger. Helseutgiftene stiger med alderen, særlig tannlegeregningen, som stort sett betales av deg selv — se hva som faktisk dekkes i artikkelen om tannlegeregningen og Helfo. Og en rekke goder du hadde gjennom arbeidsgiveren forsvinner den dagen du slutter.

Ned	Opp
Reise til og fra jobb, drivstoff, bompenger	Strøm og oppvarming på dagtid
Lunsj ute, arbeidsklær, kaffe	Fritid, reiser og hobbyer
Fagforeningskontingent	Tannlege, briller, fysioterapi og hjelpemidler
Sparing til pensjon	Forsikringer du før hadde gjennom jobben

Reisefradraget faller bort samtidig, men det betyr sjelden noe i praksis: bunnbeløpet er 12 000 kroner i 2026, og det er reisekostnaden som forsvinner, ikke bare fradraget. Nettoeffekten på månedsbudsjettet er som regel positiv — bare mindre positiv enn folk regner med.

Det siste punktet er det dyreste. Reiseforsikring, behandlingsforsikring og gruppelivsforsikring gjennom jobben opphører når ansettelsen opphører, og premien for de samme dekningene som privatperson i syttiårene er en helt annen enn den arbeidsgiveren betalte. Gå gjennom hva du faktisk trenger nå — flere av dekningene du hadde som yrkesaktiv, som uføreforsikring, har ingen verdi lenger. Artikkelen om forsikringene du faktisk trenger tar den ryddejobben.

Fagforeningskontingenten forsvinner, og med den fradraget på inntil 8 700 kroner i 2026. Det er verdt 1 914 kroner i redusert skatt, og det er penger du ikke lenger får — men du betaler heller ikke kontingenten. Regnestykket er gjort i artikkelen om fagforeningskontingenten og fradraget.

Formuen: fra å bygge opp til å bruke opp

Hele yrkeslivet har du spart. Nå skal du bruke, og det er en omstilling som er mer psykologisk enn økonomisk. Mange pensjonister lever unødig stramt de første årene og sitter på en formue de aldri får glede av — samtidig som andre bruker for fort de tre første årene og møter veggen ved 78.

Det finnes ingen fasit på hvor fort du kan tære på sparepengene, fordi svaret avhenger av helse, bolig, arv du vil etterlate og hvor lenge du lever. Men det finnes en enkel test: sett opp hva du vil bruke i året ut over pensjonen, gang med tjue, og se om formuen tåler det. Gjør den ikke det, er det bedre å oppdage nå enn om ti år. Bruk sparekalkulatoren til å se hvordan en beholdning utvikler seg når du tar ut fra den i stedet for å sette inn.

To skattemessige forhold hører hjemme her. Formuesskatten har et bunnfradrag på 1 900 000 kroner for enslige og 3 800 000 kroner for ektepar i 2026, og primærboligen verdsettes bare til 25 prosent av beregnet markedsverdi opp til 14 millioner kroner. Det er derfor de færreste pensjonister med nedbetalt enebolig betaler formuesskatt — se formuesskatt forklart. Og et fradrag i alminnelig inntekt er verdt 22 prosent, verken mer eller mindre. Søstersiden vår om skatteoppgjøret regner gjennom hva et fradrag faktisk er verdt hvis du vil se mekanikken.

Måned tre til tolv

Når skattekortet er på plass og de første utbetalingene har kommet, er det tre ting igjen.

Sett opp et nytt budsjett i måned tre, ikke i måned én. Da har du to faktiske pensjonsutbetalinger å regne med i stedet for et anslag. Bruk de tallene, ikke de du hadde som yrkesaktiv — se slik lager du et husholdningsbudsjett.

Sjekk skattekortet på nytt i mai. Grunnbeløpet endres 1. mai hvert år, og pensjonen din reguleres da. G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. En regulering midt i året betyr at årsinntekten din blir høyere enn den du oppga i januar, og det er akkurat den typen avvik som gir restskatt. Hvordan restskatten oppstår og hva du kan gjøre med den, står i artikkelen om restskatt.

Er den samlede pensjonen lav, undersøk om du har rett til mer. Minste pensjonsnivå og supplerende stønad er ordninger mange ikke vet at de omfattes av, og satsen avhenger blant annet av om du bor alene. Se supplerende stønad og minste pensjonsnivå. Bor du i en bolig du eier og har lav pensjon, er også bostøtte verdt en søknad.

Ett råd til slutt, om noe som ikke er en pengesak før det plutselig er det: skriv en fremtidsfullmakt mens du er frisk. Den koster ingenting og er det eneste dokumentet som gir dine nærmeste rett til å håndtere økonomien din hvis du ikke kan gjøre det selv. Se fremtidsfullmakt og verge. Og skulle du bli alene, er de første avgjørelsene beskrevet i artikkelen om økonomi når du blir alene sent i livet.